Her er krisene EU må fikse

Når EU-toppene samles i Brussel i dag og i morgen er det et toppmøte som kan stake ut EUs framtid. EU-medlemmene skal prøve å bli enige om løsninger på to av Unionens største utfordringer: flyktningkrisen og Storbritannias EU-avtale.

EU-president Donald Tusk advarte tidligere i uka at EU står i fare for å splittes over disse spørsmålene.

– Vi står overfor et kritisk øyeblikk. Det er på høy tid å lytte til hverandres argumenter mer enn våre egne, sa Tusk.

Om stats- og regjeringssjefene vedtar avtalen EU-lederne har framforhandlet med Storbritannia i dag, ligger alt til rette for en britisk folkeavstemning om medlemskapet.

Flyktningkrisen har vært tema på mange toppmøter, men tiltakene som skal få kontroll på ankomstene til Europa har ikke lykkes. Så langt i år har det kommet mer enn 86.000 mennesker over Middelhavet, ifølge FNs flyktningbyrå UNHCR.

At dette toppmøtet skal klare å enes om en løsning som virker, tror heller ikke EU selv. Derfor er det allerede før møtet starter bestemt at diskusjonene skal fortsette på det neste toppmøtet i mars.

LES OGSÅ: Frykter smitteeffekt i EU

Overleve

Europa-kjenner Kate Hansen Bundt mener EUs problemer er så alvorlige at ingen kan vite om EU eksisterer om fem år.

– Et EU som ikke greier å finne løsninger på de problemene medlemslandene står i, kan ikke overleve sånn som vi kjenner EU i dag, sier Bundt.

Hun er generalsekretær i Atlanterhavskomiteen, men har jobbet med Europaspørsmål i over 20 år og var medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget «Europautredningen» i 2011.

EU har stått overfor store prøvelser siden starten, men utviklingen har hele veien gått mot mer samarbeid på tvers av landegrensene. Det kan snu nå, mener Bundt.

– «Brexit»-debatten er et tegn på at landene trekker seg tilbake til nasjonale løsninger. Om det skulle gå så ille at Storbritannia melder seg ut, kan andre følge etter.

Den viktigste grunnen til at situasjonen er så alvorlig nå, ifølge Bundt, er antallet store kriser som rammer samtidig og den mistilliten som har oppstått mellom medlemslandene som følge av disse krisene:

• Økonomisk krise: Selv om eurokrisen ikke lenger er like akutt så er mange av de grunnleggende problemene med felles valuta ikke løst. Mange medlemsland står dypt i statsgjeld, veksten over hele Europa er lav, arbeidsledigheten er høy og fortsatt vet ingen helt hva man skal gjøre med Hellas.
• Sikkerhetspolitisk krise: EU har så langt stått samlet om sanksjonene mot Russland i Ukraina-konflikten, men enigheten slår sprekker og medlemslandene er splittet mellom øst og vest i synet på alvoret i trusselen fra Russland.
• Flyktningkrise: EU greier ikke å bli enige om felles byrdefordeling. Øst-Europa stritter imot å motta flyktninger, og motstanden øker også i flere vesteuropeiske land. I tillegg splittes EU mellom nord og sør om kontroll av yttergrensene. Hellas og Italia mener de har et umulig eneansvar for å holde tilbake flyktningankomstene, landene i nord kritiserer dem for ikke å gjøre jobben sin.
• Økt nasjonalisme og EU-skepsis: Over hele EU vokser det fram sterke EU-kritiske partier på ytterste høyre fløy. «Brexit»-debatten viser hvordan også etablerte partier ønsker mer nasjonale løsninger framfor europeiske fellesløsninger.

– Problemet er at det er så mange kriser som sliter på samarbeidet, og som har gjort det en stund. Flyktningkrisen har kommet på toppen av en rekke andre problemer, og sørger for å forsterke mistilliten innad i Unionen. Det finnes ingen enkle svar og EU får ikke fellesløsningene til å fungere, sier Bundt, og peker på at EU i fjor høst ble enige om en byrdefordeling av 160.000 flyktninger, hittil er kun 412 blitt fordelt.

Viktige valg

De neste årene skal flere viktige, store EU-land gjennom politiske prosesser som i seg selv kan bidra til at EU-prosjektet forvitrer, mener Bundt og peker på at både Frankrike og Tyskland, den viktigste duoen i EU, går til valg i 2017. I Frankrike ligger høyrepopulistiske Marine Le Pen fra partiet Nasjonal Front nå i tet på meningsmålingene for presidentvalget neste år. I Tyskland har det fremmedfiendtlige og EU-skeptiske partiet Alternativ for Tyskland klatret og er nå tredje største parti, ifølge meningsmålingene. I tillegg vil utfallet av «Brexit»-avstemningen i Storbritannia kunne få store konsekvenser for hvilken retning EU tar. Det samme vil utviklingen i Ukraina og Syria hvor Russland nå former sin nye rolle, mener Bundt.

Hun mener man ikke kan utelukke at dagens EU går i oppløsning og bryter sammen. En annen vei ut av handlingslammelsen kan bli en oppsplitting av EU i flere grupper av land. Eller at EUs kjernemedlemmer – Tyskland, Frankrike og Benelux-landene søker sammen mot enda tettere integrasjon, mens ytterkantene vil ta et steg tilbake til da EU først og fremst var et frihandelsområde. Dette var en idé som ble mye diskutert da eurokrisen rullet for fullt.

– Problemene henger sammen med at EU er blitt så stort med veldig forskjellige medlemmer. Ulik politisk kultur, geografi og historie gjør det nærmest umulig at alle skal kunne trekke i samme retning, sier Bundt.

EU er ofte blitt kritisert for å være et eliteprosjekt fjernt fra hva vanlige folk bryr seg om. Det var et mindre problem så lenge EU sørget for fred og sikkerhet, og velstanden økte år for år. Det var da dette snudde, misnøyen kom for alvor.

– Tilliten til EU-prosjektet ble revet vekk med den økonomiske nedturen. Et system uten tillit kan ikke fungere, kollektive løsninger krever solidaritet, sier Bundt.

En viktig test for EU blir om medlemslandene i dag greier å bli enige om en ny EU-avtale for Storbritannia. Det vil kunne gjenskape noe av tilliten, mener Bundt.

– Men de grunnleggende problemene om økonomi, sikkerhet og velstand er likevel ikke løst.

KOMMENTAR: Merkel utfordres fra ytre høyre