Harde fronter om Catalonia

Det har regionspresident Carles Puigdemont sagt, og fikk i høst godkjennelse for dette i regionsparlamentet i Catalonia.

Det er dermed duket for nok en hard kamp med den spanske regjeringen, som overhodet ikke vil støtte en slik folkeavstemning.

Vant valget

Catalonias framtid har vært det kanskje vanskeligste politiske temaet i Spania i årevis, men det siste året har det politiske presset for uavhengighet økt:

* I regionalvalget i Catalonia i september 2015 vant partier som ønsker løsrivelse rent flertall.

* Uavhengighetsforkjemper Carles Puigdemont ble regionspresident i januar, og har lovet folkeavstemning i september neste år.

Setter foten ned

Men Catalonias regionsregjering er på kollisjonskurs med både statsminister Mariano Rajoys regjering og de fleste spanske partier, som sier de spanske regionene ikke har noen konstitusjonell rettighet til å holde folkeavstemninger angående løsrivelse fra Spania.

Statsminister Mariano Rajoy er klar på at han ikke vil forhandle om Spanias territoriale integritet og nasjonens enhet.

Grunnlovsdomstolen har ved flere anledninger satt foten ned for forsøk fra Catalonias side i retning av uavhengighet. Denne uka annullerte grunnlovsdomstolen to resolusjoner som er vedtatt i det katalanske parlamentet, og som banet vei for folkeavstemning neste år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mandat fra folket

Men uavhengighetsforkjemperne vil ikke la seg stanse. De mener de har en bedre sak enn noensinne.

– For første gang noensinne har vi et flertall i Catalonias parlament for uavhengighet. Dette flertallet har valgt den sittende regjeringen, som vil ha uavhengighet. Vi vil følge dette demokratiske mandatet fra folket, sier Jordi Solé, minister for utenriks- og EU-saker i den katalanske regionale regjeringen til Dagsavisen.

Han var i Oslo denne uka sammen med Albert Royo, generalsekretær i en katalansk sammenslutning av ulike institusjoner, Diplocat, som jobber for å bygge bro mellom Catalonia og resten av verden. De to har blant annet snakket med partier på Stortinget.

I november 2014 ble det holdt en uoffisiell folkeavstemning om uavhengighet i Catalonia, som ble kjent ulovlig av grunnlovsdomstolen bare få dager før den ble holdt. Resultatet ble at rundt 40 prosent deltok, og av disse stemte 80 prosent for uavhengighet.

– Avstemningen i 2014 var symbolsk og ikke-bindende. Det blir annerledes nå, sier Solé.

– Denne gang blir folkeavstemningen organisert av katalanske myndigheter. Vi vil vite om det er flertall for uavhengighet eller ikke, og den beste måten å gjøre det på er å holde en bindende folkeavstemning som vil ha konsekvenser. Hvis det blir flertall for uavhengighet, må det bli forhandlinger mellom Catalonia og den spanske regjeringen, mener Solé.

– Men den spanske regjeringen er jo imot dette?

– Vi vil ha dialog og forhandlinger om betingelsene rundt denne folkeavstemningen, men hvis de ikke vil snakke om dette, vil vi gjennomføre det likevel, for vi har et mandat fra folket. Vi mener det er mulig å gjennomføre folkeavstemningen innenfor det eksisterende konstitusjonelle rammeverket, om det er politisk vilje til det. Men hvis ikke det lar seg gjøre – og det ser det ikke ut til – må vi gjøre det på et annet grunnlag, og parlamentet i Catalonia må vedta lover som gir dette et lovlig grunnlag, sier Solé.

– Bruker jussen

Ifølge målinger støtter om lag 48 prosent av katalanerne uavhengighet, men tallet har gått ned noe de siste par år. Albert Royo mener en folkeavstemning må til for å finne ut hva folket i Catalonia mener.

– Problemet er at vi ikke engang kan stille spørsmålet om uavhengighet til folket. Men det er ingen steder i grunnloven som forbyr folkeavstemninger. Vi må adlyde folket, det er mer relevant enn å adlyde flertallet av spanske partiers tolkning av den spanske grunnloven, sier Albert Royo, som mener den spanske regjeringen bruker jusargumenter uten å gå inn i de politiske sakene. Han viser til at spanske myndigheter blant annet har gått til sak mot flere av pro-uavhengighetspolitikerne i Catalonia fordi de lot folkeavstemningen i 2014 bli gjennomført, i strid med grunnlovsdomstolens kjennelse.

Ser til Skottland

De skotske nasjonalistene fikk det de katalanske utbryterforkjemperne ikke får. Storbritannias daværende statsminister David Cameron gikk med på at skottene skulle få en folkeavstemning, men flertallet stemte nei til uavhengighet i Skottland i 2014.

– Folkeavstemningen i Skottland viser at der det er politisk vilje, kan man få til en avtale som tilrettelegger for en folkeavstemning, sier Solé.

Spania har lagt bak seg et år med politisk kaos, fordi ingen klarte å stable en regjering på beina etter valget i desember i fjor. Valget i juni ga ingen avklaring, og først for få uker siden ble det støtte til en mindretallsregjering ledet av konservative Mariano Rajoy. Catalonia var en av sakene som gjorde en politisk løsning på krisen vanskelig. Det relativt nyopprettede Podemos er det eneste av de største partiene i Spania som ønsker å la Catalonia holde en folkeavstemningen, selv om partiet ikke er for uavhengighet.

Catalonia er en sterk økonomisk region, som utgjør 19 prosent av det spanske BNP. Arealet er på størrelse med Belgia. Befolkningen på 7.5 millioner utgjør 16 prosent av Spanias befolkning, og det er like mange mennesker som Sveits´ befolkning. En del av befolkningen snakker sitt eget språk, katalansk. Det er likevel ikke dette som er den viktigste grunnen til ønsket om å bli selvstendig, sier de to.

– Den viktigste grunnen er pragmatisk. Vi er overbevist om at ved å være en egen stat vil vi ha den beste muligheten til å forbedre Catalonia. Da kan vi investere ressursene slik vi ønsker; mer sosial rettferdighet, bedre offentlige tjenester, en mer effektiv administrasjon. Kultur, språk og identitet er bare en liten del av det, sier Solé.

– Vil aldri tillate folkeavstemning

– Dette er et problem som ikke vil bli løst, sier professor Manuel Arias-Maldonado.

– Uavhengighetskravet i Catalonia er det største politiske problemet Spania står overfor, og det har det vært i lang tid, sier Arias-Maldonado, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Malaga, til Dagsavisen.

Blir ikke tillatt

Spanias regjering vil ikke gjøre som den britiske regjeringen gjorde i Skottland-spørsmålet; å tillate en folkeavstemning.

– Det vil aldri bli tillatt noen folkeavstemning om uavhengighet. Noe annet vil det være med en folkeavstemning om en betydelig konstitusjonell reform – men dette vil også kreve en konsensus i parlamentet som ser ut til å være langt unna nå, sier Arias-Maldonado.

Hva slags konsekvenser folkeavstemningen i september vil få dersom velgerne stemmer ja til uavhengighet, gjenstår å se, mener han.

– Hvis Catalonias regjering prøver å feire en folkeavstemning som vil bli kjent ulovlig av grunnlovsdomstolen, vil den spanske regjeringen kanskje stanse Catalonias regjering gjennom tvang. En annen mulighet er å tillate feiringen men ignorere resultatet, sier Arias-Maldonado.

– Løses ikke

Han sier interessen for uavhengighet ser ut til å være noe mindre blant innbyggerne i Catalonia enn for noen år siden, blant annet på grunn av økonomien. Siden uavhengighetsforkjemperne i Catalonia og den spanske regjeringen står så langt fra hverandre i spørsmålet, er det uansett vanskelig å se noen løsning.

– Dette er sannsynligvis et spørsmål som ikke kan bli ordentlig «løst». Vi må leve med det, finne provisoriske løsninger som ikke gjør noen fornøyde, men som fungerer for en stund. Regjeringen forsøker å framtå mer imøtekommende og åpen, villig til å gjøre noen innrømmelser når det gjelder penger eller symbolsk anerkjennelse av Catalonias spesielle betydning, for eksempel. Tanken er nok å redusere antall mennesker som støtter uavhengighet, slik at de katalanske separatistene svekkes og ikke kan fremme de truslene de har gjort i det siste, sier Arias-Maldonado.

– Når alt kommer til alt er dette en kamp om hjerter og sjeler. Hvis 80 prosent av katalanerne ville ut av Spania, ville Catalonia vært et uavhengig land allerede. Men slik er ikke tallene, og jeg tviler på at de noen gang vil bli det, sier Arias-Maldonado.