Verden

Har liten tro på «Grexit»

Til tross for at grekerne stemte nei til EUs betingelser, er gresk utgang fra euroen lite ­sannsynlig, mener eksperter.

Av Ole Jakob Skåtun

Etter at det greske folk ga regjeringen mandat til å avslå EUs betingelser for en ny låneavtale, er Europas politiske og finansielle institusjoner i villrede. Ifølge eksperter Dagsavisen har snakket med er det hovedsakelig tre mulige scenarioer for veien videre:

  • At den greske regjeringen og den såkalte «troikaen» (Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU-kommisjonen) blir enige om en ny avtale.
  • At Hellas forlater eurosonen, men forblir medlem av EU.
  • At Hellas forlater både eurosonen og EU.

Tror på kompromiss

Til tross for at det første alternativet krever at én eller begge partene firer på kravene sine, tror de fleste at dette er det mest sannsynlige. Asimina Michailidou ved Universitetet i Oslos ARENA-senter for Europastudier tror på et kompromiss mellom EUs siste forslag og den greske regjeringens eventuelle neste forslag til betingelser.
– Det er ingen vilje blant det greske folket til å forlate EU, og det finnes ingen provisjoner for andre EU-land til å kaste ut Hellas, sier hun.

Grexit fjerner ikke gjelden

Hun får støtte fra Foteini Asderaki, som forsker på europeisk integrasjon ved Piraeus-universitetet i Hellas.
– Folkeavstemningen gjaldt ikke hvorvidt Hellas skulle forlate EU eller eurosonen. Hellas sitt medlemskap i EU var og er fremdeles ikke diskuterbart. Ifølge de siste meningsmålingene ønsker 87 prosent av grekere fortsatt medlemskap i eurosonen, sier Adaki.
Steinar Holden, økonomiprofessor ved UiO, mener at en «Grexit» enten fra EU, euroen, eller begge deler ville vært så skadelig for begge parter at det ikke er ønskelig for noen av dem.

– Det ville vært et prestisje­nederlag for EU, og det vil være en dårlig løsning for Hellas. Jeg tror EU-medlemskap generelt er en gunstig ting for et land som er fattigere enn det europeiske gjennomsnittet, sier Holden til Dagsavisen.
Å forlate euroen ville heller ikke gjort gjelden lettere å betjene for Hellas, ettersom den fortsatt vil være låst i Euro-verdi. En eventuell retur til drakmer eller en annen «parallell» valuta vil trolig skje indirekte, heller enn som resultat av en direkte politisk beslutning, tror han.
Hellas skal i løpet av de neste to og en halv månedene betale til sammen over 8,5 milliarder euro i gjeld til den ECB, Den europeiske investeringsbanken (EIB) og IMF.

 «Rød linje»

Ifølge Michailidou har søndagens folkeavstemning definert noen røde linjer som regjeringen ikke kan krysse i forhandlingene med «troikaen». Hun sier de sistnevnte må gå grekerne i møte i en ny avtale.
– Avtalen vil inneholde justeringer på spørsmål om gjeld, investeringer, samt en viss imøtegåelse på spørsmålet om momsnivå for de greske øyene, tror hun.
Imøtegåelsen setter en ny standard i forhandlinger mellom EU-land og europeiske finansinstitusjoner.
– Det sender et oppmuntrende budskap til andre politiske partier som er imot denne EU-dikterte innstrammingspolitikken. Hun tror at dette på sikt kan øke støtten blant vanlige folk for et integrert Europa.
– Man må inkludere folk. Jeg vet mange økonomer føler denne folkeavstemningen var en katastrofe, men slik jeg ser det må økonomi være underordnet politikk og ikke motsatt.
Sjeføkonom i DNB Markets Øystein Dørum er ikke like sikker på hvor garantert et fortsatt euro-medlemskap er.
– Det er mulig de tror de kan komme tilbake til troikaen og si «se her, dette er hva folket sier om deres tilbud, vi må ha noe bedre». Men for meg vil det være veldig rart om man etter tre år med standhaftighet plutselig skal gi etter på det, sier han.
ole.jakob.skatun@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen