Annonse
Demonstranter som ropte slagord hadde stilt seg opp utenfor det politiske møtet der den tyrkiske politikeren Mehmet Mehdi Eker talte søndag. Lignende møter i andre europeiske land har skapt tumulter og debatt.

Handler ikke om valgkamp

Både Tyrkia og EU-land pisker bevisst opp i den betente striden, mener Tyrkia-kjenner. Ambisjonen er å vinne velgergrupper i egne land.

Annonse
Verden

 

Valgkamp-bråk og debatt i land som Nederland, Østerrike, Danmark og Norge: Den kommende folkeavstemningen i Tyrkia har utløst en diplomatisk krise mellom europeiske land og Tyrkia som tilsynelatende handler om hvorvidt tyrkiske politikere får drive valgkamp i EU-land. Men den reelle grunnen er en helt annen, mener Tyrkia-kjenner og postdoc-stipendiat ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen.

– Både fra Tyrkia og europeiske land sin side dreier konflikten seg egentlig om innenrikspolitiske spørsmål: Det gjelder å vinne egne velgergrupper, sier Wigen.

Les også: Erdogan vil klage Nederland inn for menneskerettighetsdomstolen

Nektet innreise

I løpet av de siste to ukene har flere tyrkiske politikere fått innreiseforbud eller blitt bedt om å avlyse folkemøter i europeiske land.

* I Nederland ble to profilerte ministre nektet innreise. I den tyske byen Köln trakk myndighetene tilbake en tillatelse til et planlagt folkemøte med en tyrkisk minister.

* Østerrikes statsminister har sagt at tyrkiske politikere bør nektes å drive valgkamp i andre EU-land.

* I Norge og Sverige har tyrkiske besøk skapt debatt.

* I Danmark har statsministeren bedt Tyrkias statsminister utsette et planlagt møte i landet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Slår politisk mynt

Motstanden har fått Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å se rødt. Ikke bare har Tyrkias statssjef truet med å rive hele flyktningavtalen med Europa i filler. Han har også kalt Nederland «fascister» og «nazi-levninger» og beskyldt landet for delaktighet i Srebrenica-massakren i Bosnia på 90-tallet.

Wigen mener det absolutt er gode grunner til å være kritisk til den politiske utviklingen i Tyrkia. Han sier det allerede nå er nærmest daglige brudd på grunnloven i landet, og at Erdogan med folkeavstemningen prøver å legitimere den makten han har tilranet seg.

Likevel mener han EU-landenes motstand mot valgmobiliseringen i liten grad handler om at Tyrkia beveger seg i mindre demokratisk retning, selv om det ofte er det de viser til offisielt.

– Jeg tror ikke de som er involvert i dette fra europeisk side har noen forståelse av tyrkisk innenrikspolitikk og hva som står på spill. Men på samme måte som Erdogan er veldig god på å spille opp konflikten og slå politisk mynt på dette, ser også diverse politikere i Europa dette. Det bruker de for det det er verdt, for å nå ut til velgergrupper i sine respektive land, sier Wigen.

Mest av alle er det likevel president Erdogan som profitterer på dette, tror Wigen.

– Egentlig er det forbudt i Tyrkia å drive valgkamp utenfor landets grenser. Erdogan vet han bryter alle spilleregler. Men han har alt å tjene på å piske opp stemningen.

– Vinner han velgere på det?

– Å ja, det er masse velgere som liker denne fremgangsmåten, også av de tyrkiske velgerne bosatt i EU.

Les også: En seier for Erdogan

Drar få velgere

Valgforsker Bernt Aardal er enig i at dette nok handler mest om politisk spill. Han viser til at det er mange politikere som har drevet valgkamp i andre land tidligere, og bruker blant annet Carl I. Hagens (Frp) valgkamp blant norske pensjonister i Spania som eksempel.

Aardal mener det er verdt å merke seg at dette ikke er blitt slått hardt ned på av andre land.

– Forskjellen er at reaksjonene på valgmøtene her blir knyttet opp mot en politisk situasjon, for eksempel at man er kritisk til brudd på menneskerettigheter. Men det kan bli en vanskelig grenseoppgang å sette foten ned for noen politikere og ikke andre så lenge man ikke gjøre noe alvorlig. Å nekte dette er en veldig sterk begrensning av ytringsfriheten, sier Aardal.

I motsetning til Wigen tror han at slike valgmøter uansett har liten, reell effekt på valgoppslutning blant tyrkere i EU. Det ser valgforskeren som enda en bekreftelse på at striden ikke handler om valgkampregler, men om politisk spill.

– De som er interessert kan jo følge med på nettet og på TV. Skal slike møter ha noen som helst effekt, skal det mye til.

– Kan det hende de når ut til stemmeberettigede som ellers ikke ville stemt?

– Det kan jo hende de mobiliserer noen, men antakelig svært få. I europeiske land der infrastrukturen er godt utviklet og det er lett å få informasjon gjennom mediene ellers, vil nok gjennomslaget være lite. Det å reise til langvekkistan for å holde et valgmøte er generelt lite effektiv bruk av tiden.

Annonse