Verden

Høyspent og jevnt før valg

Terrorgruppen Boko Haram er presset kraftig tilbake foran dagens valg i Nigeria. Men gruppen er langt fra slått, og faren for vold er overhengende.

I dag stemmer nigerianerne i et av de mest spennende valgene på lenge i landet – løpet er fortsatt jevnt mellom president Goodluck Jonathan og utfordrer Muhammadu Buhari.

For første gang siden Nigerias overgang til sivilt styre i 1999 er Jonathans parti, People´s Democratic Party (PDP), ordentlig truet.

Nå er spørsmålet om de markante militære seirene over terrorgruppen Boko Haram de siste ukene kan være med på å sikre Jonathan fortsatt makt.

Presset Boko Haram

– Boko Haram er presset tilbake svært mye på kort tid, det var få som trodde det var mulig. Men gruppen er langt fra beseiret. Ingen sentrale ledere er drept, og de er fortsatt fullt i stand til å gjennomføre terrorangrep, sier Nigeria-forsker Henrik Angerbrandt ved Nordiska Afrikainstitutet i Sverige.

Nettopp en militærinnsats mot Boko Haram var noe av det president Jonathan varslet da valget ble utsatt. Valget skulle vært holdt 14. februar, men ble utsatt av valgkommisjonen fordi sikkerhetsstyrkene ikke kunne garantere for sikkerheten.

Utsettelsen ble bredt oppfattet som et politisk motivert trekk fra Jonathan, blant annet for å sikre seg mer tid til å slå ned på Boko Haram foran valget.

I dag er Boko Haram slått tilbake fra flere byer og områder de har kontrollert nordøst i Nigeria de siste månedene.

Men Jonathan kan langt på vei takke nabolandene for dette.

– Innsatsen fra styrker fra Niger og Tsjad ser ut til å ha vært veldig avgjørende, sier Henrik Angerbrandt, som har fulgt utviklingen tett.

– De tok raskt tilbake steder den nigerianske hæren ikke hadde lyktes i å ta. Deres innsats s har tvunget Nigeria til å oppgradere sin innsats og sende mer sofisitikere våpen til området. Men det er et prestisjetap for den nigerianske hæren, påpeker Angerbrandt.

Undervurdert

Nigeria er ansett som regionens stormakt også militært, og motsatte seg lenge militær hjelp fra andre land, til tross for Boko Harams frammarsj over tid. Tidligere i vinter snudde Jonathan og åpnet for en styrke fra Den afrikanske union (AU).

Angerbrandt mener Jonathan kan utnytte de militære seirene til sin fordel, selv om det samtidig er blitt tydelig at man har trengt hjelp fra nabolandene.

– Framgangen gjør det vanskeligere for motstanderen Muhammadu Buhari å lansere seg som den personen som skal rydde opp og gjøre jobben mot Boko Haram. Det har fratatt Buhari et verktøy. Samtidig er det mange spør seg hvorfor den nigerianske hæren ikke har fått til noe før. Jonathan er tvunget til å erkjenne at man har undervurdert Boko Haram, og dette er noe som har rammet befolkningen i nord veldig hardt. sier Angerbrandt.

Han mener likevel Buhari har bedre forutsetninger for å slå ned på Boko Haram. Buhari, som representerer opposisjonspartiet All Progressive Congress (APC), kommer selv fra nord i Nigeria.

Nigeria er i hovedsak muslimsk i nord og kristent i sør, der Jonathan kommer fra.

– Boko Haram er fortsatt kapabel til å gjennomføre angrep. Da trenger man andre typer løsninger enn de militære. Dels handler det om å svekke støtten og rekrutteringen til gruppen ved å tilby alternativer for ungdommen der. Da må man gjøre sosioøkonomiske investeringer og kanskje inngå forhandlinger med Boko Haram. Der vil kanskje Buhari ha mer tillit, sier Angerbrandt.

Avtale ikkevold

Men for store deler av Nigerias befolkning, som bor utenfor Boko Harams nedslagsfelt, handler valget om langt mer enn Boko Haram. Voldsnivået er høyt også i andre deler av Nigeria. Også i etterkant av valget fryktes vold, særlig dersom valgresultatet er jevnt.

Jonathan og Buhari undertegnet torsdag en avtale om å forhindre vold under og etter valget.

Henrik Angerbrandt mener avtalen mellom Jonathan og Buhari anses mest som symbolsk.

– Det viser hvor overhengende faren for vold er. Jeg ser ikke at det har avgjørende betydning for videre utvikling, men kan virke dempende. Men det er også viktig hvordan de handler etter at valget er avgjort, sier Angerbrandt.

Mer fra Dagsavisen