Annonse
– Vi har et positivt budskap, og vil ikke la våre ideer være drevet av frykt, sier Savannah Koolen, som er på dør-til-dør-aksjon for GrønneVenstre. Partiet går kraftig fram foran morgendagens valg. Her med kollega Wilhelm van de Wetering.

Grønn venstrebølge fosser fram

Lederen trekker tusenvis til valgmøter. Grønne Venstre favner stadig flere velgere som vil ha et motsvar til Trump i USA og Wilders i Nederland.

Annonse
Verden

 

– Jeg har aldri sett så mange folk i demonstrasjoner og marsjer som etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA – og jeg har gått lenge i demonstrasjoner!

Savannah Koolen (31) mener noe er på gang. I åtte år har hun vært medlem av partiet Grønne Venstre (Groenlinks). Det har alltid vært et lite parti. Ikke nå lenger, om målingene slår til. Partiet kan firedoble sin representasjon i parlamentet, og kan bli det største på venstresiden etter valget i morgen.

– I USA fikk de Trump, her har vi Wilders. Jeg tror det har vekket mange til å tenke at deres stemme teller, sier Koolen.

Les også: PVV kjemper i tet

Anti-Trump

Det er høyrepopulisten Geert Wilders fra Frihetspartiet på ytre høyre som får mest oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt foran valget i Nederland, siden partiet kan bli størst eller nest størst i parlamentet.

Men i kjølvannet skjer en annen stor framgang, hos et parti som står på motsatt side av Wilders i de fleste politiske spørsmål.

Og framgangen handler langt fra bare om klima, mener Koolen.

Det snakkes om en anti-Trump-effekt, og en anti-Wilders-effekt. Velgerne til Grønne Venstre er ikke bare ihuga miljøforkjempere – en del av dem er kanskje ikke det i det hele tatt. De vil ha noe nytt, men noe helt annet enn bølgen fra ytre høyre.

– Verden trenger håp og forandring nå, alle føler at noe må endres. Vi har aldri hatt makten før. Men i motsetning til Wilders har vi et positivt budskap, vi vil ikke la våre ideer være drevet av frykt for det ukjente og frykt for forandring. Wilders snakker bare om at landet går nedover, sier Savannah Koolen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Størst til venstre?

Denne marskvelden før parlamentsvalget i Nederland koordinerer Savannah Koolen en dør-til-dør-aksjon i bydelen De Pijp rett sør for sentrum av Amsterdam. Koolen og en håndfull andre partimedlemmer fordeler gatene mellom seg. En app på mobilen viser hvilke gater partiet ennå ikke har besøkt.

Det er ikke et tilfeldig strøk. Det er mange velgere å hente i akkurat dette nabolaget, et tidligere arbeiderstrøk som de siste årene er blitt gentrifisert og nå er en av de mest populære bydelene i Amsterdam. Mange innbyggere her er høyt utdannede, sosialt liberale og samfunnsbevisste, som de typiske velgerne til partiet.

Partiet har nå bare fire plasser i parlamentet, men ligger an til mellom 15 og 17, og har vært helt oppe i 20 på noen målinger. Det er ganske mye i nederlandsk sammenheng, der velgerne spres på mange partier. Hele 28 partier er med i kampen om de 150 plassene. De to partiene som leder, PVV og regjeringspartiet VVD, ligger an til henholdsvis 19-23 og 23-27 plasser, ifølge Peilingwijzer, en oversikt over et gjennomsnitt av målinger nylig.

Arbeiderpartiet har lenge vært det viktigste partiet på venstresiden. Nå er det i krise, og Grønne Venstre som kan bli det største partiet på venstresiden i Nederland.

Les også: Derfor kan ytre høyre bli størst

Ung leder

Mye av æren får 30 år gamle Jesse Klaver, som ble leder av partiet i mai 2015.

– Vi har en veldig god leder nå, han trekker til seg et ungt og større publikum. Han er den eneste nye partilederen, de andre har vært der lenge, så han får mye oppmerksomhet. Han er ung, sjarmerende, har mye energi og kan debattere godt, mener Koolen.

Jesse Klaver trekker til seg flere tusen på valgmøtene han holder.

– Han holder møter i store arenaer. Dette er uvanlig i nederlandsk sammenheng, sier Koolen.

Klaver er flere ganger blitt sammenlignet med Canadas statsminister Justin Trudeau, fordi han minner om ham både i utseende og budskap.

– Ja, alle sier det. Men det blir også brukt kritisk mot ham, fra folk som mener at han ikke er autentisk. Det stemmer ikke. Jeg har kjent ham i åtte år, lenge før han ble kjent. Han var leder av ungdomsorganisasjonen. Han har alltid vært slik, sier Koolen, mens vi går nedover kveldens utvalgte gate.

Hun ringer på alle dørene. Alle svar plotter hun inn i appen; hva de skal stemme, hvor «grønne» de er. Det skal brukes senere.

Rundt halvparten av dem hun snakker med denne kvelden, skal stemme på Grønne Venstre. Det er ikke representativt for befolkningen for øvrig. Partiet står klart sterkest i storbyene, særlig i Amsterdam.

– I Amsterdam, med alle studentene som bor her, er vi store. Om vi bare hadde fått alle unge ut for å stemme, ville det være bra for oss! Jeg ser mange unge som ikke stemmer, og det bekymrer meg veldig. I brexit-avstemningen i Storbritannia var det mange unge som ikke stemte, og det hadde betydning, sier Koolen.

Les også: Wilders styrer unna

Vil jevne ut

Grønne partier i alle land får ofte kritikk for å være ensakspartier, og for at de ikke har en bredt fundert politikk. Jesse Klaver snakker ikke bare om klima. Han er faktisk sterkere på andre temaer, mener Savannah Koolen.

– Vi skal ikke være et ensaksparti, vi har et bredt program nå. Jesse Klaver har en bredere tilnærming, sier Koolen, som i tillegg til å drive politikk jobber med papirløse asylsøkere. Hun har startet sin egen organisasjon som aktiviserer flyktningene med utdanning og kulturprosjekter.

Grønne Venstre er et av de mest EU-vennlige partiene, og et av partiene som er mest positivt til innvandring og flyktninger. Jesse Klaver snakker mye om å bekjempe sosial og økonomisk ulikhet, blant annet gjennom endringer i skattesystemet.

– Jeg vil sikre at vi har en bedre fordeling i samfunnet, jeg vil kjempe mot ulikhet. Men jeg kan tenke meg 50 måter å gjøre det på. Hvordan vi gjør det kan jeg forhandle om, sier Klaver i et intervju med The Guardian.

Les også: Ytre høyre kan vinne valget

Gråt

I Nederland er det alltid koalisjonsregjeringer som styrer. Statsminister Mark Rutte håper hans blir størst, slik at han kan få sjansen til å danne en ny koalisjon. Wilders’ parti PVV vil ikke de andre partiene samarbeide med. I dag er det Ruttes konservative parti VVD og Arbeiderpartiet (PvdA) som sitter i regjering sammen. Hva slags koalisjon som vil styre etter valget, er helt usikkert. Grønne Venstre drømmer om en venstrekoalisjon med Klaver som statsminister, men det er langt fra det mest sannsynlige.

– Vi ønsker oss en progressiv koalisjon med partier på venstresiden og uten VVD, men det er klart at om VVD blir størst får de første sjanse. Men de må ta hensyn til oss hvis vi blir store, sier Koolen, som sier det er helt spesielt at Grønne Venstre nå kan ta over plassen som største parti på venstresiden etter Arbeiderpartiet.

– Etter forrige valg gråt vi. Nå har vi nytt håp, sier Savannah Koolen.

Annonse