Verden

Grekere på bar bakke

Hellas står nå på bar bakke etter at låneavtalen med EU har utløpt. Men for mange grekere forsvant sikkerhetsnettet for lenge siden.

Bilde 1 av 3

ATEN (Dagsavisen): – Mange har ingen andre steder å gå. Om vi ikke kan hjelpe dem, dør de.

Maritta Corley har nettopp begynt kveldens vakt som frivillig på den gratis helse- klinikken i Elliniko, en halvtimes metrotur sør for sentrum av Aten. Solen steker utenfor, og hun er allerede svett på panna, men inne på klinikkens apotek er det svalt.

Mange av dem som har mistet nesten alt i løpet av de sju årene med krise i Hellas, kommer hit for å få gratis legehjelp og medisiner.

Alle på klinikken i Elliniko jobber frivillig, også legene. Mange av dem har selv mistet jobben på de offentlige eller private sykehusene som har vært gjennom store kutt de siste årene.

– Helst skulle vi ønske vi kunne stenge dørene, men det er ingenting nå som tyder på at vi kan det i nær framtid, sier Maritta Corley.

LES OGSÅ: – EUs kriseløsning har vært helt feil

Hjelper sykehusene

I stedet bare øker behovet. Da helseklinikken i den nedlagte amerikanske militærbasen startet opp i desember 2011, var det den eneste som ga gratis legehjelp og medisiner til de fattige og dem uten helseforsikring. Folk reiste fra hele landet for å få hjelp. Nå finnes det rundt 40–50 slike klinikker.

I løpet av en måned kan 1.500 pasienter finne veien ut til Elliniko. Takket være mange gavmilde givere er klinikken bedre utstyrt enn mange av sykehusene. Den siste tida har apoteket derfor også begynt å levere ut medisiner til landets offentlige sykehus, forteller Corley.

– Mange offentlige helseklinikker mangler helt grunnleggende ting som desinfeksjonsmidler og sprøyter, sier Corley.

Medisinene som fyller alle hyllene langs veggene i apoteket, har klinikken fått i gaver, for det meste fra greske privatpersoner som hadde medisiner til overs, men medisinene kommer også tilsendt fra utlandet. De største gavene kommer fra Tyskland.

Følg oss på Twitter og Facebook!

På konkursens rand

Det er nå fem år siden Hellas inngikk den første kriseavtalen med EU og Pengefondet (IMF). I bytte mot store lån forpliktet greske myndigheter seg til å blant annet kutte kraftig i offentlige utgifter. Resultatet av kuttpolitikken og de økonomiske nedgangstidene er at tusenvis av jobber har forsvunnet siden krisen først startet i 2008. Mer enn 70 prosent av de arbeidsledige har vært uten jobb i mer enn ett år, ifølge en rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Etter svak vekst ved årsskiftet er økonomien nå tilbake i resesjon, og arbeidsledigheten igjen på vei opp. Rundt en fjerdedel av arbeidsstyrken er uten jobb.

Den høye arbeidsledigheten kombinert med kraftige lønnskutt og nye skatter har dyttet stadig flere grekere mot fattigdom.

Statsminister Alexis Tsipras fra venstrepartiet Syriza vant valget med løfter om å øke de offentlige utgiftene for å bekjempe den sosiale krisen i Hellas, snu fattigdomsutviklingen og skape økonomisk vekst. I stedet nærmer landet seg nå faretruende konkurs etter at forhandlingene med långiverne i EU og IMF brøt sammen sist helg.

Tirsdag løp låneavtalen med långiverne ut, og Hellas misligholdt for første gang et låneavdrag til IMF. Det er fortsatt høyst uklart hva som vil skje med Hellas de neste dagene, men mye avhenger av resultatet av folkeavstemningen søndag, der Tsipras har bedt folket si ja eller nei til låneavtalen med EU og IMF. Tsipras holder fast på at folket bør si nei, selv om EU-toppene har truet med at dette også vil bety et nei til EU og euroen.

LES OGSÅ: Grekerne vender seg vekk fra EU

Frykter folkeavstemning

Den dramatiske utviklingen i Hellas-krisen kan være vanskelig å spore i hovedstaden, Aten. I de travle sentrumsgatene ser dagliglivet ut til å gå som vanlig. Folk haster til og fra jobb, kafeene er feriefulle, og det er køer i klesbutikkene i sentrum.

Men krisen er samtidig godt synlig. Ved siden av den lange køen foran en minibank sitter en mann på bakken og spør om noen har noe å spise. På Klathmonos-plassen midt i sentrum av Aten haster jobbkledde kvinner og menn forbi menn som sover på benkene og tar morgenstellet.

Ifølge en studie fra Universitetet på Kreta er det nå 17.700 mennesker som mangler tak over hodet i Aten.

På helseklinikken i Elliniko frykter de mandagen. Uansett resultat av folkeavstemningen er konsekvensene helt ukjente. Maritta Corley og de andre på apoteket har bestemt å holde igjen på leveransene til sykehus og andre klinikker de kommende dagene.

– Vi aner ikke hva som kan komme til å skje og hvem som kan komme til å dukke opp på døra vår. Nå holder vi bare pusten, sier hun.

Mer fra Dagsavisen