Verden

– Gjør dommervalget viktigere

Donald Trumps innreiseforbud og omstridte utspill om rettsvesenet øker behovet for at den nye dommeren til Høyesterett er uavhengig, mener Demokratene.

Den svært betente dragkampen rundt president Donald Trumps innreiseforbud ligger an til å gå helt til Høyesterett til slutt.

Samtidig er nominasjonen av den niende dommeren til Høyesterett i disse dager til vurdering hos Senatet: Denne uka går dommer Neil Gorsuch fra møte til møte hos senatorene.

Han er av president Donald Trump nominert til å bli det niende medlemmet av Høyesterett, som har stått uten det siste medlemmet siden dommeren Antonin Scalia døde for et knapt år siden. Gorsuch må overbevise Senatet om han skal bli godkjent i den svært viktige jobben i USAs høyeste rettsinstans, der sammensetningen av medlemmer er av svært stor betydning.

Les også: Demokratene varsler omkamp

– Hever terskelen

President Donald Trumps håndtering og ulike utspill mot rettsvesenet de siste dagene gjør at en streng vurdering av hvem som får plass i Høyesterett er ekstra viktig, lyder signalene fra flere medlemmer av Demokratene i Kongressen.

Mindretallsleder i Senatet, Chuck Schumer fra Demokratene, er blant dem som er rystet av Trumps utspill.

– For hver gang han tester grunnloven, og for hvert personlige angrep på en dommer, hever president Trump terskelen enda mer for godkjenningen av dommer Gorsuch. Hans evne til å være uavhengig vil stå helt sentralt i godkjenningsprosessen, sa Schumer i en uttalelse midt under striden rundt innreiseforbudet i helgen.

Først utstedte en dommer i delstaten Washington en landsomfattende midlertidig forføyning mot innreiseforbudet som Trump hadde utstedt en presidentordre om. Justisdepartementet anket, men en domstol i San Francisco avviste søndag kravet om å oppheve den midlertidige forføyningen mens anken behandles.

Trump svarte med å kalle dommeren i San Francisco «den såkalte dommeren». Senere tvitret han på nytt: «Jeg kan bare ikke tro at en dommer kunne sette landet vårt i slik fare. Hvis noe går galt, skyld på ham og rettsvesenet.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer betent

Historiker Hallvard Notaker påpeker at dragkampen rundt nominasjonen av den niende høyesterettsdommeren var så politisert fra før at saken om innreiseforbud neppe vil endre på noe.

– Men saken gjør spørsmålet enda mer betent og politisert, sier Notaker, som har forsket på amerikansk politikk.

– De første ukene med Trump som president har bekreftet at Høyesterett har en enorm politisk betydning, men det er ikke nytt i seg selv. Det bidrar først og fremst til å skjerpe motsetningene, men jeg er usikker på om det endrer dynamikken, sier Notaker til Dagsavisen.

Republikanerne i Kongressen trenerte daværende president Barack Obamas nominasjon til den niende dommeren i fjor. Det har gjort Demokratene sterkt uvillig til dommeren Trump nå har nominert.

– Det republikanerne gjorde i fjor ble oppfattet som et tyveri av en dommer. Det er fortsatt den sterkeste begrunnelsen for deres motvilje, sier Notaker.

Les også: Kraftige reaksjoner i Midtøsten på innreiseforbudet

Konservativ

Dommer Neil Gorsuch anses som konservativ og en bokstavtro tolker av grunnloven. Det er ikke sikkert Gorsuch rekker å bli innsatt før innreiseforbudet havner på Høyesteretts bord. Men selv om han skulle komme på plass, er det ikke gitt at han vil stemme for å opprettholde innreiseforbudet Trump har utstedt, påpeker jusseksperter overfor magasinet National Journal.

– Jeg tror det er vanskelig å forutsi hva han ville stemt for. Han er ganske sterkt opptatt av maktfordeling, sier jussprofessor Susan Low Bloch ved Georgetown-universitet til National Journal.

Han er også kjent for å være en sterk forsvarer av religionsfrihet.

Hallvard Notaker sier Gorsuch er nominert først og fremst fordi han er populær i de mer tradisjonelle deler av det republikanske partiet, som ikke Trump er en del av.

– Gorsuch står etter alt å dømme langt til høyre, men ikke på den måten Trump gjør. Om han settes inn, betyr det ikke at det automatisk sitter «en Trump» i høyesterett. Dommerne i Høyesterett er mer opptatt av grunnloven og deres ettermæle som jurister enn av å godkjenne presidentens politikk, sier Notaker.

Les også: Får disse nei i Kongressen?

Mangel på respekt

At rettsvesenet stanser en amerikansk presidents vilje er ikke noe nytt, påpeker Hallvard Notaker.

– Obama ble for eksempel bremset av domstolene på innvandring og klima, fordi de mente han gikk for langt i å omgå Kongressen. Mange presidenter har forsøkt å tøye grensene for presidentens makt. Men det som er nytt med Trump er at han så åpenlyst viser en mangel på respekt for maktfordelingsprinisippet. Én ting er å forsøke å tøye strikken, en annen ting å antyde at dommeren ikke er legitim, sier Notaker.

Selv om den sterkeste motstanden mot innreiseforbudet har kommet fra Demokratene, har også enkelte republikanere, blant andre tidligere presidentkandidat John McCain, gått sterkt ut mot Trump. Han er imidlertid i mindretall blant republikanere.

Notaker påpeker at det er viktig for republikanske kongressmedlemmer å sikre at deres kampsaker gjennomføres.

– Omlegging av skattesystemet, deregulering av finanssektoren og en avvikling av Obamas helsereform står øverst på listen hos republikanere i Kongressen. Grunnen til at de sitter stille i båten, er at de vet at de nå, når de både har presidenten og flertall i begge kamre for første gang på ti år, har en enestående sjanse til å få gjennom disse tingene. Men alliansen mellom Trump og de fleste republikanerne i Kongressen er et fornuftsekteskap. Hvis republikanerne ikke får noen av kampsakene gjennom, eller hvis det går ut over dem ved valg, er det ikke noe ideologisk slektskap til Trump som gjør at de vil være lojale på sikt, sier Notaker.

Ikke tryggere

Saken om innreiseforbud er den så langt mest kontroversielle avgjørelsen fra Trump etter drøye to uker som president. En gruppe personer med tidligere høytstående posisjoner i utenriks- og sikkerhetspolitikken har nå gått sammen om en erklæring mot innreiseforbudet – blant dem tidligere utenriksminister John Kerry, tidligere utenriksminister Madeleine Albright, tidligere CIA-direktør og forsvarsminister Leon Panetta og tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Susan Rice.

– Vi anser at ordren i siste instans heller svekker USAs sikkerhet enn å gjøre oss tryggere, skriver gruppen i erklæringen.

De skriver at ingen amerikansk regjering, selv ikke etter 11. september 2001, har hindret personer i å komme inn i USA basert utelukkende på nasjonalitet, nasjonal opprinnelse eller religiøs tilhørighet.

Les også: Essam tør ikke forlate USA

De ble stanset av retten

Flere amerikanske presidenter har møtt motstand i rettsvesenet, enten i Høyesterett eller lavere instanser:

Høyesterett ugyldiggjorde deler av Franklin D. Roosevelts New Deal.

Richard Nixon ble tvunget av høyesterett til å overlevere bånd til etterforskning i Watergate-skandalen.

Bill Clinton tapte i høyesterett i en sak som etablerte at en sittende amerikansk president ikke har immunitet mot sivilrettslige søksmål for forhold som er uavhengig av hans embetsførsel som president.

En domstol konkluderte med at George W. Bush gikk over grensen angående behandling av terrormistenkte.

En domstol konkluderte at Barack Obama ikke hadde rett til å tillate millioner av ulovlig immigranter å bli i landet.

Kilde: The New York Times

Mer fra Dagsavisen