Annonse
Elleve mennesker ble drept etter at en buss med opprørspoliti ble rammet av en fjernstyrt bombe i Istanbul i morgentimene i går.

Frykter volden blir varig

Bare timer etter at Tyrkia avsluttet en offensiv mot kurdiske mål sør i landet eksploderte nok en bombe i Istanbul i går. Minst elleve mennesker mistet livet og flere titalls er såret.

Annonse
Verden

 

JERUSALEM (Dagsavisen): Politibussen kjørte gjennom Istanbuls gater i går morges da en bombe plutselig smalt gjennom skroget. Kaos brøt ut på stedet og i løpet av de neste sekundene mistet minst elleve mennesker livet. Sårede lå spredt på fortauet.

Guvernør Vasip Sahin i Istanbul er opprørt.

– Et bilbombeangrep ble gjennomført mot våre elitestyrker, noe som resulterte i at sju politimenn og fire sivile mistet livet, sa han i går.

Angrepet fant sted ikke langt fra Istanbuls kjente Grand Basar, en turistattraksjon som besøkes av flere tusen mennesker hver dag.

En rekke konflikter utspiller seg nå parallelt i Midtøsten, og undergraver stabiliteten. Ved Tyrkias sørlige grense fortsetter den syriske borgerkrigen til tross for gjentatte våpenhvileforsøk, og volden derfra har flere ganger spredt seg til Tyrkia. Den islamske staten IS styrer områder rett ved den tyrkiske grensen, og har tidligere tatt på seg ansvaret for minst to store bombeangrep, til tross for at Tyrkia har levert våpen til gruppen i bytte mot olje.

Les også: Tyrkia ber allierte om hjelp mot militante kurdere

Mistenker kurdere

Men denne gangen er søkelyset rettet mot PKK, det kurdiske arbeiderpartiet. Ingen hadde tatt på seg ansvaret for bombeangrepet i går ettermiddag, men myndighetene var raske med å mistenke PKK.

– Basert på hva som har skjedd i det siste, er det nok PKK denne gangen, sier en statsviter i Istanbul til Dagsavisen. Han foretrekker å være anonym på grunn av president Recep Tayyip Erdogans økende press mot sivilsamfunnet.

Bombeangrepet skjedde timer etter at den tyrkiske armeen avsluttet en tremåneders lang offensiv mot kurdiske mål i Tyrkia, der mer enn 1.000 mennesker ble drept, ifølge armeen selv. Angrepene var rettet mot sørøstlige Tyrkia, der kurdere står sterkt, ifølge avisen Hurriyet. Tyrkia utførte flyangrep mot kurdiske mål på den irakiske siden av grensen i går.

I Istanbul begynner følelsen av frykt å feste seg hos folk. Gårsdagens dødelige bombeangrep var det sjuende i rekken i løpet av bare det siste året i Tyrkia.

– En blir redd når en går nedover gaten. Du ser hele tida rundt deg, og ser på menneskene som kommer mot deg, sier Berna Kolcak, en tyrkisk kvinne fra Istanbul.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Varig frykt

Hun var i går bare noen kilometer unna eksplosjonen, og det var skremmende, forteller hun til Dagsavisen.

– Når jeg er i menneskemengder er jeg alltid livredd og ser etter selvmordsbombere. Når du ser bildene av dem i avisen etter angrepene, ser du at de ser ut som helt vanlige folk, forteller hun.

– Mange her tror på skjebnen, at alt er forutbestemt. Hvis det skal skje, så skjer det. Døden vil finne deg uansett hvor du er. Så vi fortsetter våre liv så godt vi bare kan, sier hun.

Men et spørsmål som stadig flere stiller seg i Midtøsten nå er om volden er kommet for å bli. Mange stater er oppslukt av blodige konflikter: Syria, Irak, Egypt, Libya, Jemen, Tyrkia, Libanon, Jordan, Palestina og Israel, befolkningen har kanskje ikke noe annet valg enn å lære å leve også med bomber i dagliglivet.

– Vi må regne med at volden både fortsetter og vil øke, konkluderer Imad Salamey, en statsviter fra det libanesisk-amerikanske universitetet i Beirut.

– Vi ser liten vilje til politiske løsninger, heller ikke i land som Syria og Irak. I tillegg har jo volden i Tyrkia vært der i tiår allerede, sier Salamey til Dagsavisen.

Les også: Kurderne, Tyrkia og kampen mot IS

Volden sprer seg

Den libanesiske akademikeren kjenner godt konfliktenes ødeleggende effekt. Libanon var herjet av borgerkrig i 15 år, fra 1975 til 1990. Fortsatt hersker spenning mellom landets etniske og religiøse grupper, som sjia- og sunnimuslimene, de maronittiske kristne og landets palestinske flyktninger. Det er heller frykt for en ny borgerkrig framfor et sterkt ønske om sameksistens som holder volden på avstand.

Salamey tror volden vil spre seg til Europa.

– Implikasjonen for Europa vil ikke bare være flere asylsøkere, men trolig også en begrenset fortsettelse av volden, sier han.

Annonse