Verden

Frykter hjemvendte jihadister

Flere tusen jihadister kan komme til å reise hjem til Tunisia hvis offensiven mot islamistene i Syria og Irak lykkes, frykter landets myndigheter. Beredskapen er økt.

Bilde 1 av 2

JAFFA (Dagsavisen) Demonstrasjonen utenfor parlamentet i Tunis var høyst uvanlig: De oppmøtte protesterte mot at tunisiske statsborgere som hadde vervet seg i islamistiske organisasjoner noensinne skulle få komme hjem igjen. Demonstrantene, trolig over 1500 mennesker, ropte slagord som «lukk døren for terroren» og «ingen toleranse, ingen hjemreise». Bakgrunnen for den uvanlige demonstrasjonen var ikke bare at den tunisisk-fødte Anis Amri nylig skal ha kjørt en lastebil inn i et julemarked i Berlin, og drept 12 mennesker. Nå frykter tunisiere noe langt verre: at flere tusen jihadister om kort tid kan komme til å reise hjem etter å ha kriget i land som Syria og Irak.

Paradokset

Jordan og Egypt deler frykten, det samme gjør også flere europeiske land: På den ene siden ønsker man at kampen mot IS, den islamske staten skal lykkes. Men jo bedre offensiven lykkes, jo større er sjansene for at ekstremistene vender hjem. Men i motsetning til vesteuropeiske land, er de arabiske landene langt mindre stabile – både politisk og militært.

Hjemkomsten er allerede i gang. Innenriksminister Hedi Majdoub rapporterte nylig til parlamentet at minst 800 jihadister har greid å komme seg inn i landet, og i dag befinner seg blant dem. Og ifølge tunisiske myndigheter kan ytterligere rundt 5000 tunisiske jihadister fremdeles befinne seg i Syria og Irak.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Reell fare

Tunisia ser jihadistene som en konkret og reell fare for landet.

– En hjemvending fra kampsonen vil føre til at vårt land kan ende opp som Somalia, advarte nylig en leder for landets sikkerhetsstyrker, og uttrykte bekymring for kaos og til og med borgerkrig.

Men president Beji Caid Essebsi mener det er lite man kan gjøre på grenseovergangene, siden de hjemvendende er tunisiske statsborgere.

– Mange av dem ønsker å vende hjem, og vi kan ikke forhindre en tunisier i å reise hjem til sitt land, sa Essebsi til Al Jazeera.

Men han la til at de kunne forvente å bli rettsforfulgt.

Les også: Tunisia i ny demokratitest

Rekordmange

Det var i Tunisia den arabiske våren startet da grønnsaksselgeren Mohamed Bouazizi brente seg selv til døde, og utløste protester over hele Midtøsten. I disse dager er det seks år siden protestvåren startet. Men selv om demokratihåpet startet i akkurat Tunisia, har ingen andre land «sendt» så mange fremmedkrigere til Syria og Irak i forhold til innbyggertallet. Mange tunisiere føler nå at de har mye å tape.

– Hvis flere tusen mennesker, som han i Berlin, nå kommer hjem, vil det bli forferdelig her, sier Lotfi Abdelli (46) til Dagsavisen.

Abdelli er Tunisias mest kjente komiker, men dette er ikke noe han ler av.

– Vi er alle redde, vi ønsker ikke at de skal komme hjem, sier han.

I motsetning til praktisk talt alle andre arabiske land, har demokratiprosessen i Tunisia vært relativt vellykket. Landet har i dag en demokratisk grunnlov, og Ennahda, Tunisias største islamistiske parti, har ikke forsøkt å dominere politikken.

Frykter tap av frihet

– I motsetning til i andre arabiske land, er vi frie. Vi kan snakke om hva vi vil, vi snakker om politikk, noe man ikke våger i andre arabiske land, sier Abdelli.

Han vet hva han snakker om. Han ble forfulgt under det sekulære diktaturet til president Zine El Abidine Ben Ali. Og da det moderate islamistiske Ennahda-partiet var del av regjeringskoalisjonen etter valget i 2011, følte mange ekstreme islamister at de hadde frie hender både til å mobilisere og til å slå ned på meningsmotstandere, som for eksempel komikeren Abdelli.

Hvorfor så mange ekstreme islamister kommer fra nettopp Tunisia, er likevel ikke helt klart. En årsak kan være at de moderate islamistene som ledet landet etter 2011 ikke fant det like lett å bekjempe de ekstreme islamistene. Men ifølge Abdelli er det en grunnleggende årsak som ligger bak mye galt i landet, og som også forklarer ekstremismen.

– Dette dreier seg om mennesker som vokste opp i et diktatur, og som aldri kjente noe annet. De vokste opp til å bli sinte.

Les også: – Tunisia kan lære mye av Norge

Mer fra Dagsavisen