Verden

Frykter forskjellsbehandling

Syriske flyktninger blir prioritert i krisen, mens andre grupper med beskyttelsesbehov blir glemt, frykter Afghanistankomiteen.

Bilde 1 av 4

– Det er utrygt i de fleste områder i Afghanistan nå. Folk er ikke engang sikre i de store byene, slik som Kabul.

Mustafa Sarvary er alvorlig. Han er på besøk i Norge, men jobber til vanlig som kommunikasjonsansvarlig ved Kabulkontoret til Den norske Afghanistankomiteen. Han er ansvarlig for å følge opp komiteens bistands- og utviklingsprosjekter, og reiser mye over hele landet. Den siste tida har sikkerhetssituasjonen forverret seg og organisasjonen har vært nødt til å stenge enkelte kontorer i kortere perioder fordi det ble for farlig å jobbe der.

Den anerkjente organisasjonen Crisis Group bekrefter det dystre bildet. Det har ikke vært så farlig for sivile i Afghanistan på 14 år, og organisasjonen advarer mot at landet styrer mot katastrofe. 4.921 sivile ble drept eller såret i voldsangrep første halvår, ifølge FN.

LES OGSÅ: Trapper opp angrepene

Styrket Taliban

Det siste året har Taliban styrket seg, og kampene med regjeringsstyrkene har tatt seg opp. Terrorgruppa Den islamske staten (IS) er nå også på plass i Afghanistan. Et kraftig bevis på Talibans overtak kom i september da opprørsgruppa overraskende erobret byen Kunduz nord i landet.

Volden og kampene har ført til at tusener har lagt på flukt. Både i EU og i Norge er afghanere nå den nest største asylsøkergruppen, etter syrere. Blant enslige mindreårige er flertallet afghanere.

Men til tross for den forverrede sikkerhetssituasjonen diskuterer europeiske myndigheter nå hvordan de kan sende afghanere tilbake.

Tyskland har så langt ledet an i EU i å ta imot en stor andel av flyktningene og migrantene til Europa, men nå begynner grensen å bli nådd også her. Kansler Angela Merkel har varslet en hardere hånd i flyktningpolitikken framover. Asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden skal sendes raskere tilbake, og regjeringen vil nå også starte å returnere afghanere.

Den tyske innenriksministeren Thomas de Maizière sier det er «uakseptabelt» at så mange afghanere nå kommer til Europa.

– Vi er enige med den afghanske regjeringen om at vi ikke vil ha de slik, sier De Maizière, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I stedet mener han afghanske unge bør bli hjemme og bygge landet. Ifølge den tyske regjeringen er mange av afghanerne som nå reiser til Europa egentlig økonomiske migranter, og ikke flyktninger med rett på asyl, og det er denne gruppa de nå vil stanse fra å reise.

LES OGSÅ: Ine ga Mohammad en familie

Mange grunner til flukt

Etter 13 år med krig trakk de internasjonale NATO-styrkene seg ut av Afghanistan i fjor. Det er nå kun om lag 13.000 utenlandske soldater igjen, ifølge Crisis Group. Vestlige myndigheter har også brukt enorme summer på utviklingshjelp til Afghanistan de siste årene.

Farid Ghiami, styremedlem i Afghanistankomiteen, mener det er politiske grunner til retur av afghanske asylsøkere.

– Det internasjonale samfunnet har bidratt mye i Afghanistan de siste årene, nå mener de afghanere må ta seg sammen. Men situasjonen har gått fra vondt til verre, og det påvirker flyktningstrømmen, sier han.

Ghiami frykter de afghanske asylsøkerne ikke får individuell behandling.

– Europeiske myndigheter spør seg hvordan de kan kvitte seg med en mengde flyktninger. I motsetning til i Syria, finner de en fungerende flyplass i Afghanistan, noen som tar dem imot og myndigheter å lage returavtaler med, men dette gjør ikke landet tryggere, sier han.

Det er flere årsaker til at unge afghanere legger på flukt nå, sier Mustafa Sarvary som jobber i Kabul. Mange er redde for Taliban, og den politiske krisen i landet etter presidentvalget i fjor gjør sikkerhetssituasjonen verre. Årevis med krig og ustabilitet har ødelagt arbeidsmarkedet. Familien forventer ofte at det er sønnen som skal fø dem, og når det ikke finnes noen muligheter i Afghanistan blir løsningen å reise ut, forteller han.

Hvor farlig Afghanistan er, avhenger også av hvilken etnisk gruppe du tilhører. Minoriteten hazarene er særlig utsatt. Det har vært episoder med målrettede kidnappinger av hazarer, forteller Sarvary.

– Europeiske myndigheter må se at afghanere også trenger beskyttelse. Mange av dem som reiser nå vil alltid være utsatt i Afghanistan.

LES OGSÅ: Slik øker antallet mindreårige asylsøkere fra Aghanistan

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I skyggen av syrerne

At syrere ofte blir prioritert skaper spenninger mellom flyktningene.

Av Åsne Gullikstad

Det sier krisedirektør Peter Bouckaert i Human Rights Watch. Mange afghanere kommer fra vel så forferdelige forhold som syrere, men langs flyktningruten oppover i Europa blir flyktningene forskjellsbehandlet, sier han.

– Det oppstår svært mye spenninger mellom flyktningene langs ruten når syrere blir prioritert foran andre som kan ha like stor krav på asyl, sier Bouckaert, som nylig kom fra Lesbos i Hellas.

Deles

– I Lesbos har de en leir for syrere, som blir registrert samme dag, og en leir for alle andre, som må vente i opptil en uke på å bli registrert. Og de får automatisk forskjellige papirer: syrerne får papirer som gir dem rett til å bli i seks måneder med mulighet for forlengelse, mens de andre får papirer med avslag der de blir bedt om å dra, hevder Bouckaert.

Under et opphold på Balkan møtte Bouckaert mange frustrerte afghanere som så syrere bli satt på busser videre, mens afghanerne og andre måtte vente.

Mange afghanere har allerede vært gjennom en svært lang reise, store deler til fots.

Unge

Noen av de unge afghanerne som kommer til Europa har vært uregistrerte flyktninger i Iran før de kom.

– Noen av dem har flyktet fra en arrestkampanje fra iranske myndigheter der de tar personer fra Afghanistan, som får valget mellom å deporteres til Afghanistan, eller bli rekruttert for å kjempe for Assad i Syria, sier Bouckaert.

Mer fra Dagsavisen