For hver båtflyktning som ankommer Europa sjøveien, dør to andre båtflyktninger som aldri blir registrert eller gjenfunnet. Det ble kjent denne uka, etter at FNs organisasjon for migranter (IOM) mandag la fram en rapport der man for første gang gjør et anslag på hvor mange båtflyktninger som har omkommet på vei til Europa sjøveien:

* Totalt har over 22.000 mennesker omkommet.

* Bare i år har 3.072 mistet livet under flukt til Europa.

* Middelhavet er det farligste stedet i verden for å nå et annet land for et menneske på flukt: Det står for 75 prosent av antallet omkomne migranter i 2014.

Italia har fått nok

Men nå har Italia fått nok av å ta regningen for å redde migranter og flyktninger fra drukningsdøden alene. I etterkant av Lampedusa-tragedien i 2013, som krevde over 400 menneskeliv, lanserte Italia den humanitære sjøoperasjonen «Mare Nostrum». Operasjonen koster italienske myndigheter ni millioner euro i måneden. Mare Nostrum skal så langt i år ha reddet livet til 115.000 mennesker, mot 60.000 i fjor, ifølge den franske avisen Le Nouvel Observateur. Nå er det nok, mener Italias innenriksminister Angelino Alfano. Italia vil at EU skal ta større ansvar for tilstrømningen av flyktninger over havet.

EUs organ for grensekontroll, Frontex, der Norge bidrar med mannskap og penger, har i lengre tid vært uenige med Italia om hvem som skal ta regningen for å redde båtflyktningene. Nå ber EUs innenrikskommissær Cecilia Malmström medlemsstatene komme på banen i en ny sjøoperasjon, «Triton», også omtalt som «Frontex Plus», som er tenkt å være operativ i desember.

EUs nye sjøoperasjon skal kun rette seg mot Sicilia og Calabria-området i Italia, vil bare operere 30 nautiske mil utenfor Italias kystlinje og skal være billigere enn Mare Nostrum. De fleste båtforlisene skjer imidlertid i internasjonalt farvann, nær Libya-kysten. Mens Italias innenriksminister har omtalt «Triton» som en «erstatning» for italienske Mare Nostrum, sier Malmström at den nye EU-operasjonen bare er et supplement. Mare Nostrum skal gradvis fases ut, ifølge et internt dokument fra italiensk UD som Dagsavisen har fått tilgang til. Spørsmålet er hvem som skal plukke opp flyktninger og migranter nær Libya hvis Italia trekker seg ut.

Press på norske sjøfolk

Et av 20 fartøy som befinner seg i dette internasjonale farvannet nær Libyas kyst, er norske. Hittil i år har norske skip tatt opp 2500 flyktninger. I sommer har det pågått i snitt to redningsaksjoner ukentlig i regi av sjøfolk på norskeide skip utenfor Libya-kysten, og andre skip deltar også. Nå frykter Norges Rederiforbund at det blir sjøfolk som må ta støyten i internasjonalt farvann dersom Italia ikke har mer kapasitet og europeiske land ikke trår til. Situasjonen er uholdbar, mener Haakon Svane, avdelingsdirektør for sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund. Som Aftenposten omtalte forrige lørdag, har Rederiforbundet og Flyktninghjelpen gått sammen om flere krav til norske myndigheter.

- Italia og sjøfolkene kan ikke ta hånd om denne humanitære situasjonen alene. Vi ser en humanitær krise på havet utenfor Libya og øst mot Egypt, der norske og andre sjøfolk er. Italienerne har gjort en strålende jobb så langt - så god at menneskesmuglerne frister båtflyktningene spesifikt med reiser til Italia. Her er det mange dilemmaer, men vårt fokus er situasjonen på havet. Menneskesmuglerne må tas, men båtflyktningene må hjelpes. Nå må også EU og Norge bidra til redningsaksjoner i disse farvannene. Vi er opptatt av at man ikke ender opp med en situasjon der det ikke er noen europeiske redningsmyndigheter i farvannet der båtflyktningene er, sier Svane, som mener debatten ikke kan reduseres til et spørsmål om hvem som har mandat til å hjelpe hvor.

Svane understreker at Rederiforbundet er i dialog med Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Næringsdepartementet. Han oppfordrer norske myndigheter til å tenke «utenfor boksen» når norske bidrag vurderes.

- Redningsoperasjonene skjer nærmere Libyas kyst enn Italia. Libya er i full oppløsning, men man må spille på lag med andre nordafrikanske myndigheter, blant annet Egypt og Tunisia, sier Svane.

Han får svar fra Himanshu Gulati, statssekretær i Justisdepartementet (Frp).

- Regjeringen er bekymret over situasjonen i Middelhavet, og Politidirektoratet vurderer alle forespørsler fra Frontex. Vi snakker også med andre land om hvordan menneskehandlerne bak organiserte smuglerruter fra Afrika til Europa på en effektiv måte kan bekjempes.

Norges Rederiforbund utarbeider nå egne retningslinjer for hvordan norske sjøfolk kan bistå båtflyktninger.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no

– Norske sjøfolk er blitt truet

Det har hendt at menneskesmuglere har truet norskeide skip som deltar i søk og redning, ifølge Norges Rederiforbund.

– Menneskesmuglere forsøker alltid å tvinge mer penger ut av båtflyktningene. En billett til Italia koster gjerne 1000–3000 dollar (mellom 6430 og 19.300 norske kroner). Menneskesmuglerne kan opptre aggressivt for å få tilbake smuglerbåtene raskt, forteller Haakon Svane i Norges Rederiforbund.

Et norskeid skip ble også truet av libyske menneskesmuglere som ønsket å returnere båtflyktningene til Libya, antakelig som ledd i en intern krangel om penger.

– Det norskeide skipets mannskap adlød ikke en slik trussel, sier Svane.

Å returnere et menneske på flukt til et område der denne personens liv og helse vil være i fare, som i Libya, ville vært et brudd på Flyktningkonvensjonen. Det ville også skapt stor uro blant flyktningene.

– Når et mannskap på 20 skal håndtere 200 redde, nervøse og kanskje sinte flyktninger, kan jo situasjonen bli ekstra krevende, sier Svane, som understreker at Rederiforbundet nå er i kontakt med norske myndigheter, rederiene og sjømannsorganisasjonene om hvordan sjøfolkene best kan settes i stand til å bistå båtflyktningene.

– Vi er smertelig klar over at menneskesmuglerne har fanget opp eksistensen av «Mare Nostrum» og den hjelpen Italia og skipsfarten tilbyr flyktninger i nød. Dette bruker smuglerne i markedsføringen av sine tjenester, hvor de lover reise over til Europa. Men i realiteten dumper de flyktninger i råtne trebåter og gummibåter i skipsleden, for at skip skal plukke dem opp og ta dem til Italia. Mange drukner under båttransportene, sier Svane.

EU avviser ansvar

Frontex‘ mandat er kun å kontrollere grensene til Europa og ikke å organisere «søk og redningsoperasjoner», som den italienske operasjonen Mare Nostrum gjør.

Det sier Ewa Moncure, pressetalsmann i Frontex, til Dagsavisen.

– Triton er ikke en humanitær operasjon, presiserer hun. Frontex gjør kun slike søk i situasjoner der de er vitne til mennesker i havsnød.

– Dersom Italia nå faser ut sin operasjon, og Frontex kun er i italiensk farvann, hvem vil da redde forliste i internasjonalt farvann?

– Det er helt og holdent Italias avgjørelse om de vil utvide eller utsette Mare Nostrum. Til det har jeg ingen kommentar. Når det gjelder vår innsats med Triton, vil vi fortsette å redde mennesker. Når vi nå lanserer denne operasjonen, har vi allerede to sjøoperasjoner gående i Italia, og vi etterspør derfor økte midler fra Europa-kommisjonen. Så vil det være opp til medlemsstatene om de vil stille sine fartøy til disposisjon, sier Moncure.

Som medlem av Schengen, er Norge assosiert medlem av Frontex. Norge bidrar både med penger og mannskap. Justisminister Anders Anundsen (Frp) har tidligere gitt signaler om at Norge vil gi økt støtte til å beskytte Schengens ytre grenser.

Statssekretær Himanshu Gulati (Frp) i Justisdepartementet sier de vil vurdere alle forespørsler om økte bidrag, og at de følger nøye med på hvordan situasjonen utvikler seg.

Jan Erik Nybakk, politiinspektør i Politidirektoratet, kan ikke si noe om Norge vil bidra i den nye Triton-operasjonen.

– Vi er nå i en prosess med Frontex hvor vi i oktober skal ha møter med dem angående personell og deltakelse for 2015. Vi kan derfor ikke gå ut med noe tall på personell nå da vi ikke vet hva som er ønsket fra Frontex, sier Nybakk.

Det norske økonomiske bidraget til grensekontrollorganet Frontex var på 20 millioner i 2013. I tillegg står Norge for bidrag med 35 tjenestepersonell.