Verden

– Frykten piskes opp av ledere

FN varsler om etnisk rensing av rohingya-minoriteten. Hvorfor er de så forhatt i Myanmar?

Bilde 1 av 4

På tre måneder har over 620.000 rohingyaer flyktet fra Rakhine-staten nord i Myanmar til nabolandet Bangladesh. De bærer på historier om drap, gjengvoldtekter, tortur og nedbrenning av landsbyer. FN beskriver situasjonen som etnisk rensing, mens menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch omtaler det som et folkemord.

Ustabilitet er ikke noe nytt i Myanmar. Landets historie er lang og voldelig. Fra 1974 til 1988 ble Myanmar, da Den sosialistiske republikken Burma, styrt av Det burmesiske sosialistiske programpartiet, som forbød andre partier. Samtidig som militæret tok makta i 1988, vokste det fram en demokratibevegelse, med Aung San Suu Kyi som en lederskikkelse.

I 1991 fikk Suu Kyi fredsprisen for sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Myanmar. Siden 2011 har det vært en demokratiseringsprosess i landet, selv om militæret fortsatt har mye makt.

Les også: Rohingya-barn blir bortført og solgt i Bangladesh

Reell makt

– Det er Min Aung Hlaing som er Myanmars reelle makthaver, sier Stein Tønnesson, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Statsrådsgiver Aung San Suu Kyi leder den sivile delen av regjeringen, men Myanmars forsvarssjef har makten over alt som kan defineres som sikkerhetspolitikk, påpeker han.

– Hlaing styrer militære og politi så å si uten innblanding, og har blitt kvitt sanksjoner etter at Myanmar åpnet opp og tillot Suu Kyis parti å stille til valg, sier han.

Tønnesson mener Suu Kyis rolle har bidratt til å gjøre regimet i Myanmar mer stuerent, og gir Hlaing mulighet til blant annet å kjøpe våpen hæren ikke hadde tilgang på før. Hlaing har hevdet at det ikke er snakk om diskriminering i Myanmar, men at hæren jobber for fred og stabilitet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Reagerte sterkt

Konflikten tilspisset seg da opprørsgruppen Arakan Rohingya Salvation Army angrep politiposter og et militæranlegg i august.

– Militæret reagerte med å drive 600.000 rohingya ut av landet, sier Tønnesson. Han mener aksjonen var planlagt.

Rohingyaene er en muslimsk folkegruppe som bor i de vestlige delene av Myanmar, spesielt grensestaten Rakhine.

I Myanmar er 88 prosent buddhister, mens kristne og muslimer kun utgjør seks prosent og fire prosent, ifølge FN.

Før krisen begynte i august var det mellom 800.000 og 1,3 millioner rohingyaer i Myanmar.

Mens rohingyane selv mener de stammer fra muslimske handelsfolk og innfødte som konverterte til islam, mener myndighetene at de er ulovlige innvandrere fra Bangladesh.

Rohingyaene nektes statsborgerskap i Myanmar, har ikke rett til å eie land, utsettes for tvangsarbeid, og har begrensede rettigheter på mange områder.

Les også: Aung San Suu Kyi fratat pris

Frykten piskes opp

Frykten for rohingya-minoriteten er overraskende sterk i det fleretniske Myanmar. Tønnesson mener det henger sammen med en lang og vanskelig historie fra den gang Myanmar var en del av Britisk India og det skjedde en storstilt innvandring av bengaler og andre indere.

– Rohingyaene er arbeidsomme og får mange barn. Den buddhistiske majoriteten i Rahkine-staten har en frykt for at området skal bli oversvømt av innvandrere. Frykten piskes fra tid til annen opp av politiske og militære ledere, sier Tønnesson.

Mer fra Dagsavisen