Verden

Fredsavtale i vasken

Tyrkias nye terrorfront er langt mer enn kampen mot Den islamske staten. Den har også lagt fredsprosessen med kurderne i grus.

Bilde 1 av 4

– Vi hilser Tyrkias økte innsats i kampen mot IS velkommen. Alle medlemsland støtter Tyrkia i denne kampen, erklærte NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg etter gårsdagens ekstraordinære møte i forsvarsalliansen.

Møtet var innkalt etter forespørsel fra Tyrkia, og endte med en formalisering av tiltak som allerede er satt i verk mot områder kontrollert av Den islamske staten (IS) i Syria (se sidesak).

Men ifølge flere eksperter har Tyrkias nylige militære inntreden i kampen mot IS lite å gjøre med andre NATO-lands prioriteringer.

– Når Tyrkia sier terrorisme så mener de PKK og venstreradikale grupper, mens andre NATO-land, kanskje særlig USA, mener radikale islamistiske grupper, sier Tyrkia-kjenner Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.

Svar på terror

Det er i kjølvannet av terrorangrepet i den tyrkiske grensebyen Suruc den 20. juli at Tyrkia nå har strammet inn sikkerheten over hele landet og igangsatt militære angrep mot både IS-mål i Syria og Kurdistans arbeiderparti, PKK, i Tyrkia og Irak.

Selvmordsbomben i Suruc drepte 32 mennesker på en politisk ungdomsleir i det som antas å ha vært et IS-angrep, og siden har det vært spredte angrep mot tyrkiske styrker og infrastruktur langs landets sørlige grense.

Protester

Flere mener nå at tyrkiske myndigheter benytter anledningen til å trappe opp kampen mot alt de ser for seg kan true politisk enhet og nasjonal samling rundt presidentens parti, AKP, og ikke bare IS.

Mandag uttalte den tyrkiske statsministerens kontor at de hadde anholdt 1.050 personer i 34 byer, mistenkt for å ha bånd til «IS, PKK, og andre marginale venstreorienterte grupper».

– I stedet for å bekjempe IS skyver Erdogan Tyrkia mot kaos og despotisme, skriver kommentator Melik Kaylan i Forbes.

Tyrkia har lenge nølt med å involvere seg i kampen mot IS, ettersom gruppen har vært den mest effektive fienden til det Tyrkia har vurdert som et større problem: Syrias president, Bashar al-Assad. I denne konteksten har gruppen vært et «nødvendig onde» for det tyrkiske lederskapet, ifølge Wigen.

–Virkelig trist

PKK har vært i væpnet kamp med tyrkiske regjeringer om økt selvstyre siden 1980-tallet. En fredsavtale kom på plass i 2013. Fredag advarte NATO-sjef Stoltenberg Erdogan mot å å sette fredsavtalen med PKK på spill.

Men i går sa Erdogan at fredsprosessen med den kurdiske gruppen var avblåst. Nå har han bedt parlamentet om å frata alle politikere med bånd til «terrorgrupper» sin immunitet for rettsforfølgelse, melder The Guardian.

– Det er ikke mulig for oss å fortsette fredsprosessen med dem som truer vår nasjonale enhet og vårt brorskap, sa presidenten.

Wigen mener dette er svært alvorlig.

– Det er en katastrofe. Det er virkelig trist. Her har de holdt på i så mange år, og en løsning var innen rekkevidde, og så gir de bort en så stor mulighet for taktisk spill, for å beholde makten, sier han.

Politisk gevinst

Tross utbredte protester fra Tyrkias sekulære opposisjon og kurdiske grupper, har Erdogans popularitet skutt i været de siste dagene. Det endrede sikkerhetspolitiske bildet kan gi presidentens parti, AKP, fordeler på hjemmebane, mener Wigen.

– De som påførte Erdogan politiske tap sist i valget var HDP, og de har gjort det relativt bra ved å profilere seg som et slags rettighetsparti. Det tror jeg vil være vanskelig i denne nye situasjonen, sier Wigen.

Han viser til det venstreorienterte Folkets demokratiske parti (HDP), som har en betydelig kurdisk velgermasse.

Ved parlamentsvalget i juni fikk HDP over 13 prosent og kom dermed over sperregrensen på 10 prosent. Med politisk vind i seilene kan Erdogan snart skrive ut nyvalg og øke sannsynligheten for rent flertall.

– Er dette en gavepakke for Erdogan?

– Hvis det er en gavepakke så har han i så fall gitt den til seg selv, sier Wigen.

Båndene mellom HDP og PKK er usikre og omdiskuterte, men Erdogan har hintet om at HDP kan være en trussel.

HDP-leder Selahattin Demirtas anklager nå regjeringen for å dra Tyrkia inn i en «borgerkrig, en regional krig» og benekter at det finnes bånd mellom dem og PKK.

– Det eneste vi har gjort, er å få 13 prosent i valget, sier han.

ole.jakob.skatun@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen