Fra fredsmekler til investor

YANGON (Dagsavisen): Stemningen er god på Telenors kontorer i Yangon, Myanmars største by. Fra lobbyen høres lystige toner. Det er Petter-Børre Furland, Telenors toppsjef i Myanmar, som ankommer intervjuet plystrende på noe som ligner fjellsangen «Vi vandrer med freidig mot». Furland og Telenor har all grunn til å være optimistiske.

Sammen med selskapet Ooredoo fra Qatar, er norske Telenor ett av to utenlandske selskaper som har fått lisens til å utvikle Myanmars mobilmarked. Myanmar er landet i verden med lavest andel mobilbrukere, ifølge Reuters. Mulighetene er enorme.

- Vi vil nå absolutt alle, også de fattigste. Vi har 55 millioner brukere som venter på oss, sier Petter-Børre Furland til Dagsavisen.

Torsdag kom den endelige kontrakten med Myanmars myndigheter i boks, noen uker på overtid. Til sammen vil Telenor investere en milliard dollar, rundt seks milliarder kroner, i den 15 år lange kontrakten. Innen fem år skal Telenor nå 90 prosent av Myanmars befolkning. Om tre år skal selskapet begynne inntjeningen av milliardinvesteringen.

Flere på vei

Myanmar, tidligere kjent som Burma, har vært styrt av et autoritært og lukket militærdiktatur fra 1962 til 2010. Siden Norge ga frihetskjemperen Aung San Suu Kyi fredsprisen i 1991, har norske myndigheter vært dypt involvert i landet og den pågående fredsprosessen. Norge var blant de første landene i verden til å støtte og anerkjenne Myanmars overgang fra militært til sivilt styre, og har i dag god tilgang til og velvilje hos landets politikere.

Etter at myndighetene startet overgangen fra diktatur til demokrati og fra sentralstyrt til åpen økonomi, har utenlandske investorer strømmet til. Blant norske tungvektere er både Telenor, Statoil, Jotun og Statkraft vel inne, eller på vei.

Høy norsk status

At norsk fredsengasjement har blitt fulgt av en luksuriøs lisens til Telenor, har ikke gått upåaktet hen. Men verken norske diplomater eller Telenor vil høre snakk om noen sammenheng mellom de to. 91 selskaper deltok i budrunden, som av en rekke kilder i Yangon blir betegnet som relativt ryddig og rettferdig.

Petter-Børre Furland understreker også at det var en åpen og redelig budrunde. Men han legger ikke skjul på at Norges engasjement og tilstedeværelse kan gjøre det lettere for norske selskaper å etablere seg i det nyåpnede landet.

- Det er en veldig respekt i systemet her for det norske engasjementet. Det gir en viss status å være norsk, sier Petter-Børre Furland.

- Hjelper det Telenor?

- Ja, det skader oss i hvert fall ikke. Det er mange bånd til Norge her, sier Furland og legger til at det følger forventninger til den norske statusen.

- Det er en styrke, og det følger tilsvarende store forventninger til måten vi skal operere på.

Avhengig av fred

Fredsprosessen pågår fortsatt, og et dusin væpnede etniske grupper er i forhandlinger med myndighetene, blant annet om neste års valg. Myanmars mektige militære dominerer parlamentet, og den politiske prosessen, fredsforhandlingene og økonomisk åpning er alle avhengig av hverandre. Uten en fungerende fredsavtale, henger også investeringene til Telenor i en tynn tråd. Petter-Børre Furland er likevel optimistisk. Det er også de fleste analytikere Dagsavisen snakker med i Yangon.

Den internasjonale støtten til fredsprosessen er stor, og myndighetene oppfattes som genuine i sitt arbeid med fredsprosessen og overgangen til diplomati.

- En vet aldri, men det er vanskelig å se for seg stort tilbakeskritt nå, sier Furland.

Telenor er i ferd med å vokse ut av sine nåværende kontorer i Yangon, og skal gå fra 150 til 1000 ansatte innen utgangen av 2014. Innen åtte måneder skal Telenors nett være opp å gå, simkortene produsert og kontantkortene klare. Myanmar blir den norske telekomgigantens sjette land i Asia, der selskapet tidligere har hatt store problemer i India.

Med et av verdens minst utviklede mobilmarkeder, er situasjonen i Myanmar unik, sier Petter-Børre Furberg. Bare drøye ti prosent av landets innbyggere, rundt sju millioner mennesker, har mobiltelefon. Utenlandske telefoner fungerer knapt.

- Det er utrolig spennende og veldig veldig meningsfylt, sier Petter-Børre Furland.

Selv flyttet han til Myanmar få dager etter at Telenor vant første steg i den luksuriøse lisensutdelingen, i juni i fjor.

Slutt å monopol

Til nå har det vært monopol på telekommunikasjon i Myanmar, med påfølgende mangel på simkort og dårlig dekning utenfor byene.

- Vårt mål er å nå absolutt alle, sier Furland.

Til nå har det nasjonale selskapet MPT bare kunnet produsere 300.000 simkort i måneden. De deles ut i et nasjonalt lotteri, og selges til skyhøye priser på svartebørsen. Også Telenors toppsjefs simkort er kjøpt der. Det skal det nå bli en slutt på. Innen åtte måneder kan Furland bytte ut sitt nåværende simkort med et kort fra sitt eget selskap.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Blikk mot Asia

* Øst-Asia har gjennomgått en formidabel økonomisk vekst de siste par tiår.

* Regionens styrkede posisjon gjenspeiles i vestlige lands utenrikspolitikk, som dreier mot Asia både diplomatisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk.

* Dagsavisen ser nærmere på sosiale og økonomiske forhold i regionen.

I dag: Myanmar

Tidligere: Sosial uro bak fasaden i Singapore