Verden

Fortsetter fredsarbeidet

Utenriksminister Børge Brende vil prioritere hardere i utenrikspolitikken. Men lover at fredsarbeidet skal fortsette med full styrke.

Bilde 1 av 2

NEW YORK (Dagsavisen): Norges utenriksminister Børge Brende pustet lettet ut og smilte bredt. Han hadde akkurat fått beskjed om at partene i Latin-Amerikas lengste borgerkrig var villige til å sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen.

– Det holdt på å spore av. Nå er det en reell mulighet for i hvert fall å få på plass en våpenhvile, sa Brende da han var innom FN i New York onsdag.

Etter snart fire år med intense forhandlinger og utallige arbeidstimer, er Colombias regjering og FARC-geriljaen nærmere en fredsavtale enn noen gang tidligere.

Utenriksministeren har god tro på at en delavtale om våpenhvile skal være på plass innen USAs president Barack Obamas historiske besøk på Cuba 21. mars. Det er en enorm milepæl for Colombia og Latin-Amerika.

Det vil også være en betydelig fjær i hatten for Norge som fredsforhandler og tilrettelegger.

LES OGSÅ: Mot fredsavtale i Colombia

Ja til alt

I samarbeid med Cuba har Norge ledet de ambisiøse fredsforhandlingene for å få en slutt på den over 50 år lange borgerkrigen i Colombia. Men i en tid da Brende varsler tøffe prioriteringer i norsk utenrikspolitikk, har flere spurt seg om Norge ville sagt ja til Colombia-prosjektet i dag. Latin-Amerika er langt nede på regjeringens utenrikspolitiske prioriteringsliste, og Norge har lagt ned flere ambassader i regionen de siste årene. Brende mener Norge ville ha engasjert seg i Colombias fredsprosess også i dag.

– Det ville ha vært veldig vanskelig for Norge å si nei. Vi har en kompetanse som er så høyt etterspurt at vi har en forpliktelse for å stille opp, sier Brende til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må prioritere

Utenriksdepartementet har lansert debatt om norske prioriteringer i utenrikspolitikken, og varsler en ny Stortingsmelding om veivalgene som skal tas neste vår. Det har lenge hersket en tverrpolitisk enighet om de såkalt lange linjene i norsk utenrikspolitikk. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) forsøkte det samme i 2009. Men i en verden i rask endring, vil Brende ha tøffere prioriteringer. «Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse. Vi må velge vekk det som ikke er det», sa Brende nylig på en debatt om veivalgene.

Så langt har det vært vanskelig å få tak på hva utenriksministeren mener er norske interesser, hvilke endringer som vil komme og hva som skal prioriteres bort. En ting er likevel klart: Brende lover fortsatt full satsing på freds- og forsoningsarbeid.

– Det norske freds- og forsoningsarbeidet vil vi videreføre med uforminsket styrke, lover Brende.

Norge er særlig kjent for sitt engasjement i fredsprosessene på Sri Lanka og i Israel/Palestina, der konfliktnivået fortsatt er høyt.

LES OGSÅ: Han er vår mann i Havanna

Mer til sårbare stater

Brende mener kompetansen Norge har opparbeidet seg på fred- og forsoningsarbeid i Colombia vil være nyttig også i andre konfliktområder. Å forhindre krig og konflikt vil også føre til færre flyktninger i Europa, påpeker Brende.

– Det å forhindre at konflikter ender i krig er en utrolig viktig investering. Det er også mange av disse freds- og forsoningsoppdragene som ikke lykkes, men hvis en lykkes i en av ti, så betyr det så mye, sier Brende.

Han understreker også økt innsats i såkalte sårbare stater, og gjentar nye områder Norge særlig skal konsentrere seg om: Magreb, Zahel og Levanten. Altså Nord-Afrika, landene i og rundt Mali og Zahel-ørkenen og Midtøsten. Det er ingen liten oppgave.

– Flertallet av verdens fattigste bor i sårbare stater, sier Brende, som understreker at det til tross for alt snakket om norske interesser er et «førende humanitært imperativ at vi skal hjelpe dem som trenger hjelp.»

Hva skal da prioriteres vekk?

– Vi skal satse mer på det med sårbare stater. Det betyr at bistanden til disse områdene vil øke, svarer Brende.

Brende påpeker at bistandsbudsjettet øker når brutto nasjonalinntekt (BNI) går opp, noe det har gjort jevnt og trutt de siste årene.

– Bistandsbudsjettet har jo vokst på grunn av veksten i BNI. Det er riktignok mer usikkert nå, men hvis det blir vekst, vil vi prioritere veksten til sårbare stater.

Mer fra Dagsavisen