Annonse
Tilhengere av ja-siden jubler under seierstalen til Tyrkias president Recep Erdogan søndag kveld, kort tid etter at det ble klart at resultatet av folkeavstemningen viste at det ble flertall for de foreslåtte grunnlovsendringene.

Forholdet til EU i spill

For tyrkere betyr søndagens folkeavstemning at de kan se langt etter visumfrihet til EU. Europeerne risikerer ny flyktningstrøm.

Annonse
Verden

 

– Det store spørsmålet nå er flyktningavtalen, sier EU-ekspert og senterleder ved ARENA Senter for Europaforskning, Erik Oddvar Eriksen.

Søndagens folkeavstemning i Tyrkia, der tyrkerne sa ja til å utvide president Recep Erdogans makt i Tyrkia, har allerede blitt beskyldt for å være preget av valgfusk. Fra statsledere i EU er det gitt beskjed om at dette blir den endelige kroken på døra for EU-søknad. EU-lederne er også bekymret for om valget har foregått på riktig måte.

De krasseste reaksjonene har likevel latt vente på seg. Frykten for at Tyrkia vil rive flyktningavtalen med unionen i filler murrer i bakgrunnen.

– Det er en fare for at flyktningspørsmålet blir overordnet demokratispørsmålet, sier Eriksen.

Les også: Erdogan: – Har avholdt det mest demokratiske valget noensinne

EU tilbakeholdne

Allerede i forkant ble det fryktet valgfusk under grunnlovsavstemningen, der tyrkerne skulle si ja eller nei til å gi presidenten mer makt i Tyrkia. Etter at resultatet landet på ja-flertall, har beskyldningene om skittent spill tikket inn fra flere kanter.

Aller hardest rammer konklusjonen fra valgobservatørene fra Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE). Observatørene fastslo at avstemningen ikke levde opp til demokratiske spilleregler.

– De to sidene hadde ikke de samme mulighetene, uttalte lederen for observatørkorpset, Cezar Florin Preda mandag.

Når EU-ledere som Angela Merkel likevel ikke er hardere i klypa enn at hun oppfordrer Tyrkia til «respektfull dialog» med opposisjonen, handler det om at EU står i en utfordrende spagat. Det mener både EU-ekspert Eriksen og Tyrkia-ekspert Morten Myksvoll.

– EU har vært tilbakeholdne fordi de frykter at flyktningavtalen vil ryke. Tyrkia har jo knapt gjort annet enn å true med å bryte siden den kom i stand, sier Myksvoll, som driver nettstedet tyrkiskpolitikk.no.

– Ligger dette i bakhodet til EU-lederne også nå?

– Ja, jeg tror det. Det er mange velgere i europeiske land som ikke ønsker seg tilbake til situasjonen fra 2015. Og selv om vi nok ikke får de samme flyktningstrømmene oppover i Europa som da, vil ikke politikerne bidra til at frykten for at det skjer øker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tapt gulrot

Samtidig er det også klart at EUs fremste gulrot overfor Tyrkia – medlemskap i EU – ikke lenger er på bordet.

– Det har vært et slags lokkemiddel for å dra Tyrkia i en mer demokratisk retning. Lenge fungerte det slik også, også under første del av Erdogans regime. Det ble bedre rom for opposisjonen, for uavhengige domstoler og pressefriheten, sier EU-forsker Eriksen.

Nå er imidlertid både medlemskapsutsiktene og den demokratiske utviklingen en fjern drøm:

– Etter dette er Tyrkias medlemskapsutsikter begravet, i praktisk forstand. Vi går inn i en ny æra, sa Østerrikes kansler, Christian Kern, etter folkeavstemningen.

Les også: Frykter Tyrkia blir et diktatur

Dødsstraff?

Tyrkia-ekspert Morten Myksvoll sier at landet etter hvert også kan risikere å bli tuppet ut av Europarådet – hvis de går inn for å innføre dødsstraff.

– Skjer det, blir de kastet rett ut, sier Myksvoll.

Muligheten for å innføre dødsstraff er noe Erdogan har luftet før. Og i sin seierstale søndag kveld sa han at han «umiddelbart» ville sette i gang diskusjoner for å få det i stand.

– En slik lov vil også kunne komme til å bli innført med tilbakevirkende kraft, og vil dermed ramme dem som tok del i kuppforsøket i Tyrkia i fjor, påpeker Myksvoll.

Han sier at det nå sannsynligvis vil bli satt i gang en rettssak mot valgnemndene som vil så tvil om resultatet av avstemningen var gyldig, men at den nok ikke vinner fram.

Avhenger av Tyrkia

ARENA-forsker Eriksen tror EUs reaksjoner avhenger av hva slags tone Tyrkia og president Erdogan legger an framover.

– Erdogan var utrolig hard mot spesielt Tyskland og Nederland i valgkampen. Spørsmålet er om det bare var utspill for å vinne valget, eller om han fortsetter. I så fall vil det være problematisk for forholdet til EU og flyktningavtalen, sier han.

Flere tyrkere, både på nei- og ja-siden, kunne nok gjerne tenkt seg et ikke altfor betent forhold til EU, sier Tyrkia-ekspert Myksvoll. Spesielt med tanke på godene det har blitt forhandlet med EU om i forbindelse med flyktningavtalen: Visumfrihet til EU i opptil 90 dager. Også tollsamarbeidet med EU er noe Tyrkias økonomi vil ha fordel av å fortsette med.

Les også: Observatører: Tyrkia-valget var ikke demokratisk

Annonse