Annonse
Tilhengere av uavhengighet hadde håpet på en entydig erklæring fra den katalanske lederen Carles Puigdemont tirsdag kveld. Andre er lettet over at det ikke skjedde. Nå er det usikkert hva som skjer.

Forbereder seg på direkte styre

Spanias regjering forbereder seg på å innføre direkte styre over Catalonia. Regi­onens framtid er i uvisse i det politiske dramaet som utspiller seg.

Annonse
Verden

 

Av Åsne Gullikstad og Heidi Taksdal Skjeseth

OSLO/BARCELONA (Dagsavisen): Usikkerheten rundt Catalonia fortsetter etter at regionens president Carles Puigdemont tirsdag kveld signerte en uavhengigheterlæring, men samtidig valgte å utsette implementeringen og ba om forhandlinger med regjeringen i Madrid.

I går kom svaret fra statsminister Mariano Rajoy: Han ber den katalanske regjeringen om å klargjøre om den har erklært uavhengighet eller ikke, før den spanske regjeringen eventuelt innfører direkte styre fra Madrid over den autonome regionen.

– Vil gripe inn

Direkte styre er på vei til å bli innført, påpeker Manuel Arias-Maldonado, professor i statsvitenskap, overfor Dagsavisen.

Den spanske grunnlovens artikkel 155 gir spanske myndigheter mulighet til å helt eller delvis å overta styringen av Catalonia.

– Rajoy har bedt om en avklaring fra Puigdemont for å være på den sikre siden. Dersom Puigdemont fortsetter å si at han har erklært uavhengighet, vil en inngripen fra den spanske regjeringen i Catalonia følge, sier Maldonado, som er ansatt ved Universitetet i Malaga.

Spanias to største partier er samtidig enige om å reforhandle lovene som regulerer selvstyreretten til Catalonia. Opposisjonsleder Pedro Sanchez sier at han og statsminister Mariano Rajoy er enige om å starte forhandlinger om å endre grunnloven om seks måneder, skriver NTB.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Provokasjon

Befolkningen hadde på forhånd holdt pusten foran kunngjøringen fra Puigdemont, fordi det var en mulighet for at han kom med en umiddelbar uavhengighetserklæring.

Flertallet i det katalanske regionsforsamlingen undertegnet tirsdag kveld et dokument de kaller «uavhengighetserklæring», selv om den regionale regjeringen i Catalonia altså har sagt den vil vente med å sette den ut i livet. Men det faktum at folkeavstemningen er avholdt og erklæringen undertegnet er i seg selv en kraftig provokasjon sett med Madrid-regjeringens øyne.

Uavhengighetsforkjemperne i Catalonia har fått større oppmerksomhet enn noen gang tidligere rundt sin sak, både nasjonalt og internasjonalt, etter at folkeavstemningen ble avholdt. Men professor Arias-Maldonado mener de ikke nødvendigvis har oppnådd så mye.

– De har oppnådd internasjonal oppmerksomhet og framstilt seg selv som et undertrykket folk som kjemper for frigjøring. Men store firmaer har begynt å flykte fra regionen, sier han. Han påpeker at resultatet nå kan bli direkte styre, og at et flertall i Catalonia er imot uavhengighet.

Han mener Catalonias regjering har spilt et høyt spill.

– Effekten av folkeavstemningen kan vise seg kortvarig, sier Arias-Maldonado.

Men uavhengighetsforkjemperne viser til at det ikke går an å snu ryggen til deres krav. De mener Spanias regjering må lytte.

– Vi er en del av det samme samfunnet. Vi blir ikke enige om alt. Demokrati og fred er eneste vei videre, og dialog er nødvendig, sa Puigdemont i sin tale.

Han kritiserte samtidig spanske myndigheters maktbruk rundt folkeavstemningen sterkt.

– Lettet

Reaksjonene blant innbyggerne i Barcelona er naturlig nok blandede etter Puigdemonts tale. Etter mange dagers usikkerhet og høy spenning, kjennes det som om lufta har gått ut av en sprekkeferdig ballong.

Judith Argila (33) i Barcelona er lettet over talen til Puigdemont. Hele uka har hun vært nervøs over hvordan sentralmakten i Madrid skulle reagere på selvstendighetserklæringen mange her ventet på. Det gikk rykter om at de ville sende inn militæret og oppløse det katalanske parlamentet, for første gang siden det spanske diktaturet under Franco.

– Jeg er først og fremst lettet, sier Argila til Dagsavisen.

– Vi har hatt noen uker her med eskalerende spenning og nå kan vi puste ut litt. Jeg er glad den katalanske regjeringen søker dialog. Dialog er veien å gå, vi må snakke sammen for å finne løsninger. Så jeg er lettet!

Argila håper Madrid nå vil ta hånden den katalanske presidenten nå har rakt dem. Og at EU engasjerer seg for å sikre at partene snakker sammen.

Hun stemte selv nei i folkeavstemningen, men har stor sympati for den dype frustrasjonen mange katalanere har med Madrid og den politiske situasjonen. Hun mener forhandlinger er eneste utvei.

– Vi må finne en løsning. Å ignorere alt dette er ikke stabilt, det gir oss brød i dag, men sult i morgen, sier hun.

Det er fortsatt stor usikkerhet om hva de neste dagene og ukene vil bringe. Også innad i det katalanske parlamentet er uroen stor.

Manolita Covo (81) var blant flertallet av katalanere som ikke stemte i avstemningen. Hun fnyser av det hun kaller inkompetente politikere både i Barcelona og Madrid.

– Jeg ble født under krigen og levde gjennom borgerkrigen. Det var fryktelig. Vi hadde det grusomt. Nå har vi det ganske bra. Men politikerne må skjerpe seg, de må slutte å stjele, sier Covo til Dagsavisen.

Det var kun 43 prosent som deltok i folkeavstemningen 1. oktober – neisiden boikottet avstemningen og spanske myndigheter gjorde altfor å hindre avviklingen, blant annet gjennom sterkt politioppbud. Men 90 prosent av dem som deltok, stemte for uavhengighet.

De økonomiske konsekvensene for Catalonia kan bli svært alvorlige ved en løsrivelse. Catalonias regjering har dessuten ikke møtt noen velvilje blant europeiske stater. Ledere i en rekke EU-land har advart mot løsrivelse.

Annonse