Verden

FN-topp: – Vi må ikke glemme dagens grusomheter

– Vi må huske hvor lang tid det tok for folk å erkjenne hva som faktisk skjedde under holocaust, sier leder av FNs rasediskrimineringskomité. Hun er bekymret for etnisk rensing av rohingyaene.

Bilde 1 av 4

– Det er nok eksempler på grusomheter i dag også. Du har kanskje sett bildene av hva som skjer i Myanmar? sier Anastasia Crickley, leder for FNs komité for eliminering av all rasediskriminering (CERD).

Hun besøker Oslo for å innlede på Antirasistisk Senter, Det Mosaiske Trossamfund og Nationaltheatrets krystallnattmarkering. Men Crickley tror ikke vi trenger å se tilbake til andre verdenskrig for å skjønne hvor ille rasediskriminering er.

– Den universelle forståelsen av hvor fryktelig holocaust var, og vitnemålene fra dem som overlevde, har vært veldig viktige. Men jeg tror vi bør lytte til vitnemålene til de som opplever rasediskriminering i dag og huske hvor lang tid det tok for folk i Europa å erkjenne hva som faktisk skjedde under holocaust.

– Etnisk rensing

Siden 25. august har over 600.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh etter en offensiv fra regjeringsstyrker i delstaten Rakhine, ifølge NTB.

– Det som skjer i Myanmar har blitt beskrevet av FN som et skoleeksempel på etnisk rensing. Myanmar har dessverre ikke signert eller ratifisert Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering, forteller Crickley.

Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder. Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh.

– Jeg er personlig forferdet over av bildene og historiene som har kommet fra Myanmar, spesielt fra Rakhine, det siste året. Det har blitt verre siden august, men det har pågått lenge. Rohingyaenes mangel på rettigheter har foregått mye lengre, spesielt siden 1962, men til og med før det, sier Crickley.

Hvit makt

12. august 2017 arrangerte flere høyreradikale grupper en demonstrasjon i Charlottesville, Virginia. Blant annet nasjonalister, Ku Klux Klan-medlemmer, nynazister og sørstatsnasjonalister protesterte mot fjerningen av en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee.

En bil kjører inn i mengden av motprotestanter, og dreper 32-åringen Heather D. Heyer. Crickley og CERD var tydelige kritikere av den amerikanske presidenten Donald Trumps håndtering av volden i Charlottesville.

– Vi var spesielt bekymret for at det som hadde skjedd ikke ble utvetydig fordømt fra høyeste politiske hold, sier Crickley.

– De lot hvit makt-grupper tro at de kunne gjøre hva de ville uten å bli straffet.

Borgerrettighetsbevegelsen i USA i 1960-åra betydde mye for svartes frigjøring, mener Crickley. Men de økonomiske, kulturelle og sosiale endringene som måtte til for at det skulle vare, manglet.

– Faktisk har noe av frigjøringen nærmest blitt reversert. Forskjellene mellom de rike og de fattige, folk fra marginaliserte grupper og majoritetsbefolkningen, har økt. Bare se på hvem som er i fengsel, hvor lenge de er fengsel, hvem som sitter på dødscelle, hvem som blir tilfeldig ransaket av politiet eller hvem som sitter i maktposisjoner.

Crickley mener det ikke holder at USA fikk sin første svarte president med Barack Obama.

– Det var unntaket fra regelen. Et problem er at man ser på unntakene som om de var regelen.

Selvtilfreds

– Jeg tror vi ble litt selvtilfredse når det gjelder rasisme, sier Crickley.

Den internasjonale konvensjonen om eliminering av alle former for rasediskriminering var den aller første FN-konvensjonen, og ble signert i 1965.

– Det var på høyden av apartheid i Sør-Afrika, samtidig som borgerrettighetsbevegelsen i USA, og det foregikk en dekoloniseringsprosess globalt. Etter at noen av de målene var oppnådd ble det antatt at rasismen var borte, sier hun.

Først på starten av 2000-tallet ble det åpenbart for mange at rasisme fortsatt var et problem, mener Crickley.

– De grusomme hendelsene 11. september 2001 ble kanskje en vekker. Det var fryktelige hendelser som ikke kan tilgis under noen omstendigheter, men opplevelsen til folk som ble tatt for å være muslimer i USA, og etter hvert i resten av verden, viste en form for rasisme som har vedvart.

Det er fortsatt mye jobb igjen for FN-komiteen som skal eliminere all rasediskriminering, mener Crickley.

Hun mener tre ting har ført oss dit vi er i dag.

– Det ene er oppfatningen av enkelte grupper som automatiske terrorister. Og de økende forskjellene mellom de som opplever rasisme og resten. Så har du en gruppe, som er arbeiderklasse og fattige, men en del av majoritetsbefolkningen, som har følt seg marginalisert og utelatt fra fremgang i sitt eget land.

– De har, sånn jeg ser det, blitt manipulert til å skylde på innvandrere. Den tanken har på mange måter blitt fremmet fra akkurat de organisasjonene og individene som har tjent mest på underbetalte innvandrere.

Mer fra Dagsavisen