JAFFA (Dagsavisen): FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, var usedvanlig hard i tonen overfor president Bashar Assad og hans regime i Damaskus på et toppmøte i Istanbul i går.

- Jeg krever at regjeringen i Syria tar skritt for å vise forpliktelse til Annans fredsplan, sa generalsekretæren og siktet til våpenhvileavtalen utarbeidet av megleren Kofi Annan.

Partene ble enige om en våpenhvile i april, men siden har konflikten tilspisset seg. I helgen ble minst 108 mennesker drept i en massakre i Houla. FNs generalsekretær frykter for framtida.

- Massakrer av denne typen kan kaste Syria ut i en katastrofal borgerkrig, sa han.

 

Frist fra opprørsstyrkene

Opprørsstyrkene, ledet av den såkalte frie syriske hæren, har gitt regimet en tidsfrist til i dag på å «få slutt på blodbadet», en tidsfrist som alle sider trolig visste ikke kom til å bli overholdt.

- Hvis ikke regimet overholder tidsfristen, vil den syriske frie armeen ikke lenger være forpliktet til Annan-planen, og vår jobb da vil være å forsvare våre sivile, har opprørsstyrken sagt i en erklæring.

Men opposisjonen er ennå sterkt splittet og har ingen felles plan for Syria om regimet skulle falle.

 

Hardere retorikk

USA sa i går at sjansene for en politisk løsning i Syria er bortimot «ikke-eksisterende». Både Washington, Paris og London tar nå i bruk hardere retorikk, og Frankrikes nyvalgte president, François Hollande, snakker åpent om et militært angrep.

- En militærintervensjon er ikke utelukket, så lenge den faller innenfor rammene av internasjonal lov, sa Hollande.

Russland og Kina motsetter seg en FN-resolusjon som kan muliggjøre et militært angrep.

Samtidig går krisen innad i Syria fra vondt til verre. Flyktninger forteller om vilkårlig vold, mishandling og tortur. Volden fra regjeringsstyrkene ser ut til å ha et klart formål: Å forvandle stridens karakter. I startfasen i fjor sto syrere langt mer samlet mot en felles fiende, den undertrykkende presidenten. Nå har volden klart å sette gruppe opp mot gruppe, som sunnimuslimene mot alawittene.

- Opprøret samlet syrerne, og det skapte en felles syrisk identitet i striden mot en felles fiende, det korrupte regimet, forklarer Seda Altug.

Hun er en tyrkisk akademiker som har forsket på splittelsen i Syria, der nær 40 prosent av befolkningen tilhører minoriteter.

 

Stridens karakter

Syrias multikulturelle historie ble lenge sett på som en garanti for at radikale islamister ikke ville overta, siden så store deler av befolkningen er tjent med et sekulært postrevolusjonært styre. Men når samfunnet går i oppløsning og brytes ned til forskjellige etniske og religiøse grupper, vokser islamistenes gjennombruddspotensial.

Ettersom mange av de samme folkegruppene bor over grensene i nabolandene, har konflikten i Syria spredt seg i regionen, spesielt til Libanon. Både Beirut og den nordlige kystbyen Tripoli har hatt blodige sammenstøt mellom sunnimuslimer og alawitter.

Nå vokser frykten for en langt større regional konflikt - over hodene på de forskjellige etniske og religiøse gruppene.

 

Teherans advarsel

Iran advarer om at hvis Vesten blander seg i Syria, vil Israel bli angrepet.

- Asken fra flammene i Syria vil spre seg til det sionistiske regimet, sier Ali Larijani, det iranske parlamentets talsmann, til avisen Teheran Times.

Under Golfkrigen i 1991, da USA og en allianse av arabiske og vestlige stater angrep Irak, svarte Saddam Hussein med å bombardere Tel Aviv og sentrale Israel. Målet med Iraks angrep var å dra Israel inn i konflikten for å forandre krigens karakter, slik at striden ikke lenger ville stå om Irak og alliansen, men heller om en krig mellom Israel og et arabisk land. Også Syria har de siste månedene advart om at hvis Vesten angriper Syria, vil Syria angripe Israel.

Også Israel ser nå ut til å ha trukket sine konklusjoner. Ifølge forsvarsminister Ehud Barak er det etter å ha sett «krigsforbrytelsene i Syria» blitt klart at verdenssamfunnet ikke har vilje til å gripe inn og at Israel kun må stole på seg selv og ikke la verdenssamfunnet stå som en garantist for sin sikkerhet. Han trakk linjene umiddelbart til Iran, som er mistenkt for å i all hemmelighet utvikle atomvåpen.

- Israel kan, i motsetning til andre land, ikke tillate seg å ignorere trusselen, sa Barak.

roger.hercz@dagsavisen.no