Annonse

FN er en sinke på likestilling

80 prosent av lederne i FN er menn, til tross for at organisasjonen har jobbet for global likestilling i 70 år. 1. januar ble nok en mann generalsekretær.

Annonse
Verden

 

Av Anne Håskoll-Haugen og Dana Wanounou

– Vi gjorde alt. Vi holdt møter og foredrag og hadde store kampanjer på sosiale medier. Vi har snakket med land, med ledere. Vi samlet navnet på 40 kvinner som er kvalifiserte til å være generalsekretær. Bilder, CV og videointervjuer som vi overleverte Sikkerhetsrådet.

Professor i FN-studier, Jean Krasno, sukker oppgitt på telefon fra New York. Hun er helt sentral i kvinnelobbyen i FNs hovedkvarter. Hun ledet den globale kampanjen for å få en kvinnelig generalsekretær. Listen skulle motbevise det evige argumentet om at det ikke finnes kvinner som har den kunnskapen og erfaringen som skal til for å lede FN.

– Men kampanjen feilet …?

Jean Krasno bryter ut i en resignert, nesten komisk latter og puster tungt inn i røret.

– Ja, definitivt, sukker hun.

Krasno er blant dem som mener kvinner i FN-ledelsen blir systematisk motarbeidet. Den oppfatningen er hun ikke alene om.

Argentinas utenriksminister Susana Malcorra var en av de sju kvinnelige kandidatene som stilte til valg som FNs neste generalsekretær, den høyeste andelen kvinner noensinne i et nominasjonsvalg. Hun har gått langt i å anklage FN-ledelsen for å favorisere menn og hun har beskrevet Sikkerhetsrådet som en «gutteklubb», ifølge magasinet Foreign Policy.

– Du har ikke en sjanse hvis du er kvinne. Det er ikke et glasstak som hindrer kvinner i å nå toppen i FN – det er et ståltak, skal Malcorra ha sagt.

Likestilling om 110 år

Siden FN ble grunnlagt for 71 år siden har 28 kvinner ledet FNs seks hovedkomiteer. Til sammenligning har 424 menn ledet de samme komiteene. Tre kvinner har vært president for FNs generalforsamling, mot 68 menn.

I 1996 forpliktet FN seg til 50–50 likestilling i egne lederstillinger. Det nærmeste organisasjonen har vært å nå sitt eget mål var i 2012. Da hadde de 24 prosent kvinnelig representasjon i toppen.

I august minnet FNs avtroppende generalsekretær Ban Ki-moon om at det er på høy tid at en kvinne ble valgt som FNs neste leder.

– Det er mitt ydmyke forslag, sa han. Men under Ban gikk andelen kvinner i lederstillinger ned med nesten 10 prosent.

Hvis trenden fortsetter, vil det først bli likestilling i FN-ledelsen om 110 år, skriver tidsskriftet Ethics & International Affairs.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kvinnene taper

Tallene er spesielt oppsiktsvekkende når man tar i betraktning at FN er verdens største organisasjon som i over 70 år har kjempet for kvinners rettigheter globalt. Hvordan kan det ha seg at en organisasjon som krever av andre land at de skal sørge for likestilling, ikke klarer det selv?

Seniorforsker ved PRIO, Torunn Tryggestad forsker på kjønnsspørsmål i FN. Hun mener det er dyptgående, strukturelle årsaker til at FNs toppledelse nesten utelukkende består av menn. For det første er rekrutteringsprosessen til toppstillingene lukket. Da blir ofte kvinner taperne.

– Kvinner taper fordi i slike prosesser sitter menn og diskuterer med menn. De tenker i sin egen krets. Forskning viser dessuten at de fleste toppjobbene er kapret av menn som tidligere har vært statsministere, utenriksministere og forsvarsministre. Det er klart at om man setter denne typen erfaringer opp som kriterium for å bli vurdert til toppjobbene vil utvalget av kvalifiserte kvinner bli relativt lite, sier Tryggestad.

I tillegg mener PRIO-forskeren at mangel på likestillingskultur blant medlemslandene bidrar til å presse kvinner ut av toppjobbene. Land med stor makt i FN, som Russland og Kina, er ikke særlig opptatt av kjønnsbalanse, verken i FN eller hjemme i sine egne land.

Mister troverdighet

Tryggestad mener FN mister troverdighet når de feiler så grundig i å jevne ut kjønnsbalansen i egen organisasjon. Hun peker på at Sikkerhetsrådet har vedtatt flere resolusjoner om kvinners rettigheter knyttet til konfliktløsning og fredsbygging. Blant annet krever FN at kvinner skal ha en plass ved bordet i forbindelse med fredsforhandlinger. Da blir ironien desto større når de ikke klarer det selv.

– Jeg har hørt mange historier der FN har vært ute og stilt strenge likestillingskrav, hvorpå de har fått til svar: «With all due respect, where are your women, Mr. Secretary-General?», forteller Tryggestad.

Leder for Senter for likestillingsforskning, Mari Teigen, mener den skjeve kjønnsfordelingen i FN-ledelsen er dypt problematisk. Hun tror FN står i fare for å miste troverdighet ved å rekruttere for få kvinner til lederstillinger. Stadig flere er opptatt av hvordan organisasjoners legitimitet henger sammen med i hvilken grad de framstår som demokratiske og rekrutterer bredt. Hun mener dessuten at mangelen på kjønnsbalanse i FN-ledelsen kan ha konsekvenser for hvilke saker som prioriteres av organisasjonen.

– Det finnes mye kunnskap som viser at mangel på kjønnsbalanse har innvirkning på beslutningene som tas. I gjennomsnitt prioriterer kvinner litt annerledes enn menn. Det har betydning for hvilke saker som blir aktuelle og viktige, sier hun.

Krasno er enig.

– Vi er halve jordens befolkning, og kvinner har faktisk andre erfaringer i verden enn menn. Kvinner vil se FNs arbeid med andre øyne og foreslå andre løsninger, sier hun.

Krasno forteller hun reiser mye rundt og holder foredrag om FN for FN-ansatte.

– Det jeg ser, er at det er så få kvinner til stede i disse forsamlingene. Det gjør det vanskelig å få igjennom sine synspunkter. Det er behov for en kritisk masse av kvinner for at de skal utgjøre en forskjell, ikke en og annen kvinne plassert her og der.

Guterres lover likestilling

Men nå har påtroppende FN-sjef, António Guterres lovet 50 prosent kvinner i FNs ledelse. I en tale han holdt for FNs generalforsamling 12. desember sa han det er behov for en intern reform i FN.

– Jeg lover å respektere kravet om likestilling i alle mine ansettelser. Og når min periode er over, skal vi ha oppnådd full likestilling, sa han til full applaus fra salen.

Når en ny generalsekretær overtar sier alle de som har politiske lederstillinger i FN opp jobben sin. Da er det opp til den nye generalsekretæren og ansette nye. Guterres har allerede valgt kvinner fra Krasnos lister til toppjobber: Amina Mohammed, går fra jobben som miljøminister i Nigeria til å bli Guterres’ visegeneralsekretær. Maria Luiza Ribeiro Viotti fra Brasil blir hans stabssjef. Og Kyung-wha Kang fra Korea blir hans nærmeste politiske rådgiver. Både Viotti og Kang er karrierediplomater med lang erfaring fra FN-systemet.

Tror Guterres vil lykkes

Torunn Tryggestad ble overrasket da det ikke ble valgt inn en kvinne som arvtakeren til Ban Ki-moon. Hun kjenner godt til Krasnos kampanje, som hun mener vokste fram av en følelse av at «nok er nok». Det ble ikke bedre stemning av at FN utnevnte Wonder Woman, en tegneseriedame i stroppløs BH til jobben som forsvarer av kvinners rettigheter, samme dag som de valgte enda en mann med slips som ny generalsekretær. En gruppe på rundt 100 kvinner og menn ansatt i FN samlet 45.000 underskrifter for å få Wonder Woman «avsatt». «Gi oss en kvinne av kjøtt og blod i stedet!», krevde de, og ble hørt. I desember mistet Wonder Woman jobben som FN-ambassadør.

Til tross for at ingen kvinne ble valgt til FN-toppjobben, tror Tryggestad all oppmerksomheten rundt kvinner i FN har påvirket Guterres. Hun tror hans løfte om å ha lik fordeling mellom menn og kvinner i lederposisjonene i FN er genuint.

– Jeg tror faktisk Guterres kan klare det. Han nyter stor respekt i det diplomatiske miljøet og har bred oppslutning i FNs medlemsland. I motsetning til Ban Ki-moon har han makt, innflytelse og respekt, sier hun.

Tryggestad mener Guterres faktisk kan være en bedre generalsekretær i kampen for likestilling i FN, enn det en kvinne ville vært.

– For å være helt ærlig tror jeg han kan oppnå mer enn en kvinne. En kvinnelig generalsekretær ville fort blitt møtt med større motstand og anklager om å bedrive en aggressiv feministisk kampanje. En høyt respektert mann vil nok bli møtt med mer velvilje. Man kan like det eller ikke, men det er realiteten, sier hun.

En kvinne i 2027?

13 desember åpnet en utstilling om betydningsfulle kvinner i FN gjennom tidene – HerStory. Krasno har nettopp vært på åpningen i FNs hovedkvarter i New York og er begeistret.

– Utstillingen viser at det har vært mange sterke kvinnelige lederskikkelser i FN. Eleanor Roosevelt er en av dem. Dessverre har mange havnet i skyggen av mannlige ledere.

Roosevelt var førstedame og USAs aller første FN-ambassadør fra 1945-52, den aller første lederen av UN Commission of Human Rights og spilte en viktig rolle i utformingen av menneskerettighetserklæringen. Hun er et forbilde for mange som jobber for flere kvinnelige ledere i FN- systemet.

– Men, Krasno, neste generalsekretær i FN, det må vel bli en kvinne?

– Jeg river av meg alt håret hvis det ikke skjer, men det er mest sannsynlig ti år til jeg får oppleve det. Hvis jeg lever da.

Annonse