Flykter fra islamistene i nord

Det lille barnet du ser på bildet er ett av over 300.000 mennesker som har flyktet fra opprøret i de nordlige områdene i Mali siden januar.

Det er separatistbevegelsen MNLA (The National Movement for the Liberation of Azawad) og Islamist Ansar Dine som lager bråk i nord. I tillegg er det flere ulike islamistiske grupper som kjemper for å innføre sharialovgivning.

- Krigen i Libya var en direkte årsak til kaoset i Mali fordi opprørerne fikk tilgang til våpen. Da NATO bombet Libya og drepte Gaddafi i fjor, hadde nok ikke politikerne forutsett denne bieffekten. Det viser noe av kompleksiteten av invasjonen i Libya, sier professor Tor-Arve Benjaminsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås til Dagsavisen.

Demokratistjerne

Den avdøde diktatoren Muammar Gaddafi støttet folkegruppen tuaregene, opprørerne nord i Mali.

Rundt 1.000 av disse mennene kjempet side om side med Gaddafi helt til han ble drept i oktober i fjor. Under den USA-ledede «Operation Odyssey Dawn» fikk opprørerne i Libya tilgang til sofistikerte våpen og militærutstyr, og våpenlagrene sto usikret.

Da tuaregene skulle vende hjem, sørget de for å ta med seg masse våpen - ammunisjon i den kampen de nå kjemper mot sentralmakten. Deres islamistiske støttespillere har forbindelse med terroristbevegelsen al-Qaida.

- Før denne konflikten brøt ut, ble Mali sett på som et mønstereksempel på demokrati i Afrika. Det er utrolig trist å følge utviklingen nå, sier Benjaminsen.

Frykter blodbad

Den afrikanske union (AU) planlegger å gripe inn militært mot opprørerne i nord. I helgen uttalte AU at konflikten i Mali er en av de mest alvorlige i Afrika.

- Det er kun spørsmål om tid før noen griper inn militært i landet. Hæren vil sannsynligvis rykke inn i nord og forsøke å få kontroll over området. Det kan bli et blodbad, advarer Benjaminsen.

Han har forsket på Mali i en årrekke, og besøkte landet for første gang allerede i 1987.

- Vesten og NATO ser alvorlig på utviklingen fordi de ikke ønsker spredning av islamisme i et område som ikke har tradisjon for det.

Da soldatene kom tilbake til Mali etter Gaddafis fall, jaget de ut hæren fra området, og flere soldater ble drept. I mars gjennomførte militæret et statskupp, i sinne over at myndighetene ikke hadde gitt dem nok penger og støtte til å kjempe mot de væpnede opprørene i nord. Den daværende presidenten, Amadou Toumani Touré, ble kastet ut av kontoret.

- Ingen tok kuppet alvorlig fordi man regnet med at krisen ville gå over. Mali har tross alt vært et ganske velfungerende demokrati siden 90-tallet. Situasjonen nå er veldig alvorlig, og flyktningstrømmen forverrer krisen, sier seniorforsker Eyolf Jul-Larsen ved Christian Michelsen Institutt i Bergen til Dagsavisen.

Splittet

Den siste uka har det kommet rapporter om at islamistene nå har drevet ut sine allierte, tuaregopprørerne, fra sentrale posisjoner i nord. Flere av separatistlederne har søkt tilflukt i Niger, hvor også tusener av flyktninger har tatt veien.

- Vi kan ikke bekjempe terroristene på egen hånd. Det er viktig at vi får drahjelp av utenlandske krefter for å sikre maktbalansen, sier Hamma Ag Mahmoud, en av opprørerne i nord som kjemper mot islamistenes innflytelse, til The New York Times.

På søndag uttalte Ibrahim Ag Assaleh, et sentralt medlem blant tuaregene, at de ikke lenger ønsker løsrivelse, men «kulturell, politisk og økonomisk uavhengighet.»

- Tuaregene representerer ulike interesser, akkurat som nordmenn. Noen vil ha egen stat, andre mer selvstyre internt, mens andre bare vil være en del av Mali, forklarer Benjaminsen.

Mer makt

Det eneste som til nå har forent opprørerne, er ønsket om å kontrollere de nordlige områdene. Den interne striden mellom disse grupperingene har blant annet dreid seg om innføringen av islamsk lov.

Islamistene er såkalte salafister, fundamentalistiske muslimer som støtter en bokstavtro tolkning av Koranen, muslimenes hellige bok. Tuaregopprørerne er på sin side liberale. Majoriteten av befolkningen i Mali er sunnimuslimer.

- Islamistene har påbudt kvinner i området å gå med sjal, de har forbudt røyking og fotball, og hogd ned gravstøtter i den kjente byen Timbuktu. Mens islamistene ønsker å islamisere hele Mali, er tuaregene mer liberale. Politisk islam har ikke støtte blant befolkningen, heller ikke i nord, sier Benjaminsen.

Han er krystallklar på hva som er løsningen på konflikten:

- For å skape fred i Mali må det bli en løsning hvor tuaregene har et visst selvstyre, men samtidig er en del av staten Mali.

Fattig

Dagens politiske krise er den verste siden Mali ble uavhengig fra Frankrike i 1960, hevder analytikere.

Mali er et av Afrikas fattigste land, og i de nordlige områdene er levekårene spesielt dårlige.

Landet har opplevd flere militærkupp, og tuaregene som nå kjemper i nord, har lenge vært i konflikt med sentralmakten.

- Tuaregene har aldri følt seg hjemme i Mali, og er blitt marginalisert som folkegruppe. De er nomader, en minoritet, og holder til i ørkenlandskap i flere land, sier Eyolf Jul-Larsen.