Verden

Kabuls ambassadestrøk rystet av terror

Minst 90 mennesker ble drept og 450 såret i bombeangrepet i ambassadestrøket i Kabul onsdag morgen. Ingen har ennå påtatt seg ansvaret.

Øyenvitner har beskrevet angrepet som et av de verste i byen noensinne. De aller fleste ofrene skal ha vært sivile afghanere, men også vakter og ambassadeansatte er blant ofrene.

Den norske ambassaden ligger også i det strengt bevoktede Wazir Akbar Khan-området, men Utenriksdepartementet opplyser til NTB at nordmenn ikke ble rammet.

Taliban varslet for få uker siden en våroffensiv mot utenlandske og afghanske styrker. En talsmann for gruppen understreker imidlertid at det ikke var de som sto bak onsdagens bombe.

Les også: – Trykkbølgen fra eksplosjonen kom før vi hørte lyden

Neppe Taliban

– Når de sier det, er det grunn til å ta det på alvor. De har vist seg å være ganske etterrettelige. Når de sier de tar ansvar, så viser det seg gjerne at det er de som står bak. Når de tar avstand, har Taliban gode grunner til å gjøre det, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet PRIO til NTB.

Han viser til at den andre kandidaten bak slike angrep er IS.

– Det er en relativt liten gruppering i afghansk sammenheng, men IS har gjennomført flere store terrorangrep i landet, særlig det siste året. Det pussige er at de ikke har påtatt seg ansvar. De pleier å være raske med det, sier Harpviken.

Han utelukker ikke at andre enn Taliban og IS kan ha stått bak.

– Det er et veldig skiftende landskap av ekstreme grupper i Afghanistan. Det kan for eksempel være fragmenter fra Taliban som forsøker å markere seg, sier han.

Fordømmelse

Onsdagens angrep i Kabul høster sterk fordømmelse internasjonalt.

– Angrepet viser en total mangel på respekt for sivile og avslører hvor barbarisk det afghanske folkets fiende er, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Bombeangrepet er ikke nødvendigvis bevis for at sikkerhetssituasjonen er forverret, mener statsminister Erna Solberg (H).

– Hver vår kommer det bombeoffensiver og annen aktivitet i Kabul, sier Solberg.

– Vi kan ikke vurdere sikkerhetssituasjonen ut fra hver enkelt bombe, sier hun til NTB.

– Ikke komplekst angrep

Onsdagens bombe var skjult i en septiktankbil. Harpviken beskriver gjennomføringen som lite krevende, taktisk sett.

– Det har vært en jevn rekke av ganske alvorlige terrorangrep i Kabul det siste året. Det forteller selvfølgelig at sikkerhetssituasjonen er betydelig vanskeligere i Kabul enn den har vært. Både evnen til å avverge angrep og viljen til å gjennomføre angrep har endret seg, sier han.

Sivile rammes hardest

Når et angrep finner sted innenfor den såkalt sikre sonen i Kabul, skaper det naturlig nok bekymring, legger Harpviken til. Han understreker likevel at de aller fleste liv som går tapt i landet, er sivile som rammes i andre typer væpnede handlinger og ikke i terrorangrep.

USA har nå 8.400 soldater i Afghanistan, mens 5.000 kommer fra andre land. Den amerikanske NATO-kommandanten John Nicholson har bedt Trump-administrasjonen om flere soldater for å kunne stabilisere situasjonen. (NTB)

Mer fra Dagsavisen