Flere får hjelp i Syria

Før krigen var Syria Midtøstens brødkammer. Etter fem år med en brutal borgerkrig sulter mange hundre tusen syrere, selv om det fortsatt produseres mat i deler av landet. Utsulting blir brukt som et våpen i krigen, både fra opposisjonen og regimets side. Våpenstillstanden som startet sist lørdag gir håp om at sivile nå endelig kan få hjelp, sier direktør Ertharin Cousin i FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP).

LES OGSÅ: «Husene våre er bombet i stykker. Hva annet kan vi gjøre?»

Sultalarm

– Inne i Syria betyr dette enormt mye. Kolleger forteller at det normale dagliglivet allerede vender tilbake. Folk får klippet håret, de sitter på gata og drikker kaffe. De gjør vanlige ting som var helt utenkelige i forrige uke, sier Cousin til Dagsavisen.

Tross meldinger om jevnlige og daglige brudd har avtalen som stormaktene USA og Russland har presset på de krigende partene, lykkes med å få en pause i kamphandlingene.

Men for mange kommer hjelpen for seint. FN slo denne uka sultalarm i Syria. Flere tusen fryktes sultet i hjel i beleirede områder. Enkelte steder har ikke fått hjelp på flere år, forteller Cousin.

Tross våpenstillstanden sliter FN fortsatt med å nå fram med nødhjelpen. I områder under kontroll av terrorgruppa Den islamske staten IS, som Deir ez Zoir, er det for farlig å levere ut mat. Terrorgruppene IS og al-Nusra er ikke omfattet av våpenstillstanden og kampene fortsetter mot dem.

– Selv der vi får tilgang forsinker kontrollpostene leveransene, sier Cousin i WFP.

Da FN startet leveringen av nødhjelp til landsbyen Moadamiyet al-Sham, som er beleiret av regjeringsstyrker, denne uka, tok det nesten 40 timer for konvoien med lastebiler å komme fram til innbyggerne. Byen ligger sør for Damaskus og normalt ville det tatt en halv time å kjøre dit, forteller Cousin. Men hver eneste lastebil ble holdt igjen på de mange kontrollpostene før de fikk kjøre videre.

– Vi har på ingen måte normal tilgang. Partene er fortsatt veldig mistenksomme overfor hverandre, sier Cousin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Slutt på pengetørke

WFP-sjefen er i Norge for å undertegne en finansieringsavtale med Norge som sikrer 237 millioner kroner i årlig støtte fram til 2019. I tillegg gir Norge ekstra midler til mathjelp til Syria og regionen. I fjor var WFP nødt til å kutte matrasjonene til Syria-ofrene på grunn av mangel på penger. Det er ikke lenger tilfelle etter den store donorkonferansen for Syria i februar der verdenssamfunnet lovte enorme pengesummer til Syria. WFP merker allerede effekten. Fra 1. mars kunne de igjen gi fulle matrasjoner til syrere i nød inne i Syria, i tillegg til de mange som har flyktet til nabolandene Jordan, Libanon, Irak og Egypt.

LES OGSÅ: Holder våpenstillstanden i Syria?

Glemte kriser

Men den store oppmerksomheten om Syria både fra media og myndigheter, gjør at andre konflikter og sultkatastrofer blir glemt. Etiopia opplever nå den verste tørken på flere tiår, 10 millioner mennesker mangler mat. Værfenomenet El Nino har ført til at det faller mindre regn enn vanlig. Land i det sørlige Afrika er også rammet, det samme gjelder Sør-Amerika og Haiti.

– Men ingen snakker om dette. Vi må fordømme sult overalt, ikke bare i Syria, sier direktør Ertharin Cousin.

Nøden i Syria er en hovedårsak til flyktningkrisen vi nå opplever i Europa, å overse de andre sultkatastrofene som nå utspiller seg kan potensielt føre til mer migrasjon, sier Cousin.

– Folk blir ikke på værende om de ikke ser noen muligheter eller håp for framtida. Sult kan øke migrasjonsstrømmene hvis vi ikke trapper opp innsatsen til bønder og fattige i tørkerammede områder, så de kan gi familiene sine mat.