Verden

Feirer etter massive fredskutt

Børge Brende feirer en historisk fredsavtale i Colombia og våpenhvile på Filippinene. Men i fjor kuttet regjeringen fredsbudsjettet med 265 millioner kroner.

Etter over 50 år med borgerkrig, våknet folket i Colombia opp til en historisk fredsavtale mellom regjeringen og den venstreorienterte FARC-geriljaen sist onsdag. Natt til i går erklærte FARC-geriljaen en endelig våpenhvile. Norge har spilt en sentral rolle som tilrettelegger mellom de stridende partene, og Norges forhandlingsteam og utenriksminister Børge Brende (H) har høstet mye skryt for sin innsats. Forrige fredag feiret Brende signering av en våpenhvile mellom kommunistgeriljaen og Filippinske myndigheter etter et fem dager langt møte i Oslo.

Men i fjor kuttet regjeringen nær 40 prosent i budsjettposten for fred og forsoning.

Dette er dramatiske kutt, sier Henrik Thune, nestleder ved NOREF, Norsk senter for fredsbygging.

– I en verden preget av høy grad av ustabilitet, er investering i fred og forsoning gull verdt for norsk utenrikspolitikk, sier Thune.

Les også: Colombia og FARC enige om fredsavtale

Langsiktig arbeid

Det er slett ikke sikkert Norge ville spilt en så sentral rolle i forhandlingene hadde kuttene kommet før, sier Benedicte Bull, professor ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo.

Hun peker på at den langvarige norske innsatsen for colombiansk sivilsamfunn som hovedårsak til at Norge ble spurt om å være tilrettelegger mellom FARC og colombianske myndigheter. Norge har i flere år redusert bistandsoverføringene til Latin-Amerika. I fjor kuttet regjeringen 265 millioner i budsjettet for fredsarbeid.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Effektivt

– Jeg tror det ville vært vanskelig å spille en rolle i Colombia-prosessen hadde kuttene kommet før, sier Bull til Dagsavisen.

Både Thune og Bull legger vekt på at fredsarbeid er basert på langsiktighet, og at Norge har engasjert seg i Colombia i en årrekke.

Historiker Ada Nissen, som har skrevet doktorgrad om Norges fredsarbeid, sier kuttene passer dårlig inn i Norges image som aktiv fredsbygger.

– Kuttene i fred og forsoning harmonerer ikke med bildet Brende liker å gi utad om at dette er noe Norge skal satse på, sier Nissen til Dagsavisen.

Samtidig understreker hun at   hvilke fredsprosesser Norge engasjerer seg kan virke svært personavhengig. Fredsarbeidet i Sudan, på Sri Lanka, i Colombia og i Midtøsten har for eksempel alle Jan Egelands engasjement til felles.

Henrik Thune håper årets budsjettforhandlinger vil reversere det han kaller «overraskende og lite virkelighetsnære» kutt fra 2015. Thune understreker også hvor billig fredsarbeid er i forhold til tradisjonell bistand.

– Dette er den delen av norsk utenrikspolitikk som har mest potensial og effekt i årene som kommer, sier Thune, som mener kuttene kommer på helt feil tid.

– Alt det som skjedde i fjor handlet om konsekvensene av uløste konflikter, som i Libya, Syria og Jemen, sier Thune.

Les også: – Fred om få måneder

Flere banker på

Det er ingen tvil om at dette har vært en god uke for Norge som fredsnasjon og tilrettelegger, sier Mariano Aguirre, leder av Norsk senter for fredsbygging. Han har fulgt den colombianske fredsprosessen tett i mange år.
Han tror ikke budsjettkutt har påvirket Norges rolle i Colombia i særlig grad.

– En kan ikke sette likhetstegn mellom budsjett og engasjement, påpeker Aguirre.

Han sier det nå er opp til norske myndigheter å bestemme hvor bredt Norge vil engasjere seg framover, og tror Norge vil få flere henvendelser etter den siste ukas gjennombrudd i Colombia og på Filippinene.

– Norges prestisje internasjonalt vokser. Jeg vil tro flere vil banke på og be om norsk hjelp, sier Aguirre.

Statssekretær Tone Hattrem (H) i Utenriksdepartementet skriver, via sin kommunikasjonsrådgiver, følgende til Dagsavisen:

– Vi vil fortsette å prioritere fredsinnsatsen i Colombia og har satt av betydelige ressurser til dette, blant annet til minerydding. Forespørselen til Norge om å være tilrettelegger i fredsprosessen mellom colombianske myndigheter og FARC kom først og fremst på bakgrunn av kontakter som var etablert i Colombia over en årrekke. Heller enn budsjettets størrelse er det derfor snakk om prioritering og kontaktskapende arbeid.

Mer fra Dagsavisen