Farlig spent mellom naboer

JERUSALEM (Dagsavisen): Fra den israelsk-okkuperte Golan-høyden kan folk både se og høre kampene i Syria. Bombenedslagene er synlige med det blotte øye.

Men inne i Israel har de fleste likevel kunnet leve bortimot uberørt av konflikten som ikke bare tærer opp Syria, men også truer stabiliteten i nabolandene Jordan og Libanon og til en viss grad Tyrkia. Israel har vært i den uvante situasjonen at landet har utgjort en slags øy av stabilitet i en livsfarlig region.

Nå kan det være slutt. Minst tre ganger bare de siste ti dagene har israelske krigsfly angrepet mål inne i Syria. Og så skjedde det uvanlige: en av gangene svarte president Bashar Assad med å avfyre en rakett i retning av Jerusalem-området.

Har spilleregler

Verken Israel eller Syria ønsker en regelrett krig, og Damaskus har knapt kapasitet til det.

Ifølge Oded Eran, en av Israels fremste diplomater, er de to fiendestatene klar over «spillereglene» i konflikten, og begge sider unngår å ta så ekstreme skritt at det vil utløse en storkonflikt.

– Begge parter har forskjellige «verktøy i kassen». Så når de bruker et av verktøyene, vurderer de fortløpende hvordan den andre siden vil svare. Og ingen av partene har tatt i bruk for store verktøy hittil, sier Eran til Dagsavisen.

Men eksplosive Midtøsten har hatt flere tragiske situasjoner der blodige kriger er blitt utløst som resultat av feilberegninger eller til og med når ingen av partene en gang skulle ønske det.

Senest i 2006 utløste Libanons Hizballah-gerilja en brutal krig med Israel da deres soldater en dag brøt seg gjennom grensegjerdet og kidnappet to israelske soldater.

Senere sa Hizballahs leder, Hassan Nasrallah, at han ikke ville ha beordret angrepet om han hadde visst at Israel ville slå så hardt tilbake.

Til tider har det vært enda farligere: Den regionale krigen i 1967 brøt ut, i stor grad, som følge av både Egypt og Israel misforsto hverandres intensjoner. 50 år senere okkuperer Israel landområder som Vestbredden og Golan-høyden, som ble erobret i den krigen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bekymret

– Israel trenger veldig få unnskyldninger til å angripe sine fiender inne i Syria slik vi har sett det i de stadige luftangrepene mot Hizballahs våpenkonvoier, forteller Ranj Alaadin, en forsker og Midtøsten-ekspert fra Brookings-instituttets Doha-senter i Qatar.

– Israel er bekymret både på grunn av alle de fiendtlige militsene som nå omringer landet, og på grunn av den brede krigserfaringen som Hizballah og andre grupperinger har fått de siste seks årene, sier han til Dagsavisen.

Så langt har Israel hatt en interesse av å holde seg unna konflikten. Israel etablerte et feltsykehus like ved frontlinjen, og flere tusen syrere har fått behandling i sykehus i fiendelandet. Israel har imidlertid ikke ansett at landet er tjent med noen av krigens mulige utfall: ikke at Syrias iransk-støttede president Assad gjenvinner kontrollen, og heller ikke at de islamistiske gruppene som bekjemper Assad vinner.

Statsminister Benjamin Netanyahu har i stedet erklært offentlig hva Israelss røde linjer i krigen er. Grensen går ved at Hizballah, som bekjemper Israel fra Libanon, mottar forsendelser med sofistikerte raketter fra Iran. Israel har gjentatte ganger angrepet slike våpenkonvoier.

Syrisk angrep

Utviklingen nå er ny og dramatisk: Etter at Israel avsluttet sitt angrep, avfyrte Syria for over en uke siden en rakett i retning Jerusalem. For første gang noensinne tok Israel i bruk sitt Arrow-rakettforsvarssystem, som kan skyte ned mellomdistanseraketter. Var Syria villig til å risikere at en rakett ville slå ned like ved Jerusalem, med alt det ville utløse i form av opptrapping, eller kalkulerte Damaskus med at Israel ville greie å skyte ned raketten?

– Det som er helt sikkert er at Assad i dag føler seg langt sikrere. Han regnet trolig med at han har Russland bak seg, og at Israel ikke ville risikere en storkrig, sier Oded Eran.

Gary Koren, Israels ambassadør i Moskva, er blitt innkalt på teppet to ganger på kort tid.

Israel på sin side har angrepet ytterligere to ganger i Syria, kanskje for å signalisere at Israel ikke vil la seg presse, heller ikke av en stormakt.

Sett fra Israels ståsted begynner den strategiske utviklingen i Syria å bli farlig. Ikke bare har Russland utplassert S-300 raketter i Syria som kan skyte ned praktisk talt ethvert fly i Israel. Samtidig er Hizballah og Iran ifølge israelsk etterretning i ferd med å etablere seg på Golan-høydene, vis-a-vis de israelske posisjonene. Enda mer illevarslende er det ifølge israelerne at Iran akter å bygge en egen militærhavn i Syria, ved Middelhavskysten.

Selv om ingen foreløpig ønsker en større konflikt, begynner man å se konturene av det som kan bli en ny og ikke mindre farlig konflikt i Syria, etter at Assad gjenvinner kontrollen – mellom Israel på den ene siden og Iran og Hizballah i Syria, på den andre.

– Iran kommer til å bli en avgjørende faktor etter at borgerkrigen i Syria er over. Teheran vil bestemme maktfordelingen i Syria, og konsolidere sin posisjon, og kanskje til og med institusjonalisere sin makt, slik de har gjort i Irak, sier Ranj Alaadin.