Verden

Fare for ny konflikt i Midtøsten

Lite er klart rundt den planlagte kurdiske folke­avstemningen i dag om politisk løs­rivelse fra Irak – bortsett fra én ting. Kurdernes umiddelbare virkelighet vil nå bli langt vanskeligere.

Bilde 1 av 4

RAMALLAH (Dagsavisen): – Det er forferdelig spent her. Det er også så mye feilinformasjon i luften at det er vanskelig å vite hva som skjer, forteller Khawlah Khanekah, en kurdisk universitetsforeleser i byen Erbil i nordlige Irak.

Etter måneder med forberedelser, skal det hele toppe seg i dag: Millioner av kurdere er ventet å stemme «ja» til et forslag om å løsrive seg fra Irak for så å danne en egen uavhengig kurdisk stat. Men Bagdad lenger sør forbyr kurderne i det selvstyrte nord å holde en egen folkeavstemning. Den irakiske staten truer med å ta «alle tilgjengelige skritt» for å stoppe kurderne.

Inntil siste slutt var det usikkert hva Erbil ville gjøre. Forhandlinger har pågått mellom sentralregjeringen i Bagdad og representanter for kurderne i nord. Men inntil i går var kurderne ennå innstilt på å gjennomføre folkeavstemningen – tross farene som ventet.

Motstand

Både Tyrkia og Iran, som begge selv har store kurdiske minoriteter, signaliserer at de er villige til å bruke militære midler for å hindre kurderne i nabolandet å opprette en egen, selvstendig stat.

Tyrkia har også innledet det som kalles en «militærøvelse» nær grensen til Irak, og har store tropper klare.

Parlamentet i Ankara er ventet å gi grønt lys til det som beskrives som et tyrkisk militært nærvær inne i Irak.

– Hvis ikke denne folkeavstemningen blir avlyst, vil vi se seriøse konsekvenser. Erbil må umiddelbart snu, ellers vil det utløse en ny krise i regionen, advarer Ibrahim Kalin, en talsmann for president Recep Tayyip Erdogan.

Nettopp på grunn av presset fra de dominerende statene i Midtøsten, har da store deler av verdenssamfunnet også sagt nei til kurdernes drøm om en egen stat.

I Erbil er mange skuffet.

– Jeg er sjokkert over reaksjonene. La oss i et øyeblikk glemme at vi er blitt massakrert. Hvor var verden nå nylig da Bagdad kuttet alle våre budsjetter, forteller Khawlah Khanekah til Dagsavisen.

Forholdet mellom kurderne og sentralregjeringen i Bagdad har alltid vært basert på gjensidig mistenksomhet.

Massakren Khanekah sikter til fant sted i 1988. Daværende irakiske president Saddam Hussein brukte kjemiske våpen mot kurderne, og opptil 5.000 mennesker ble drept og trolig over 10.000 såret.

Det var i fjor at sentralregjeringen i Bagdad kuttet budsjettoverføringene til nordlige Irak slik at kurdernes selvstyremyndighet fikk et budsjettkutt på nær 80 prosent.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ofre livet

Massoud Barzani, den kurdiske lederen, er ikke villig til å gi seg.

– Vi vil kanskje måtte dø for å nå vårt mål. Men det dette står om er frihet eller slaveri, sa Barzani i helgen til over 30 000 støttespillere i Erbil.

Kurderne utgjør over 30 millioner mennesker, og lever i nordlige Irak, nordøstlige Syria, sørøstlige Tyrkia og i nordvestlige Iran. Kurderne utgjør et eget folkeslag med eget språk og identitet.

Mens andre folkeslag i Midtøsten fikk uavhengighet etter den første verdenskrigen, ble de kurdiske områdene i stedet innlemmet i nabostatene rundt. Kurderne er den største folkegruppen i Midtøsten som ikke har fått uavhengighet og egen stat.

I etterkant av beslutningen om å holde en folkeavstemning, har det vekket oppsikt at akkurat den palestinske selvstyremyndigheten sier nei til et fritt Kurdistan. Til tross for likheten mellom de to folkenes frihetskamp, reiste palestinske diplomater til Erbil tidligere i måneden for å overtale kurderne om å gi opp deres kamp for en egen stat.

Palestinsk nei

Slik Palestina ser det, dreier det hele seg om realpolitikk og de større maktene i Midtøsten.

– Det er utenkelig at palestinerne vil gå imot en beslutning i Den arabiske ligaen og støtte en oppdeling av en arabisk stat, forklarer Khalil Shekaki, en kjent palestinsk analytiker, til Dagsavisen.

Lokalvalg

Frykten i nabolandene rundt Irak er at de kurdiske minoritetene i deres land nå også vil kreve selvstendighet. I et skritt som fikk liten oppmerksomhet ellers i verden, arrangerte de syriske kurderne i helgen nettopp de første frie lokalvalgene i områdene under deres kontroll.

– I seksti år har jeg levd uten noen nasjonalitet. Vi kunne knapt puste, fortalte Mohamad Murad Khalil til nyhetsstasjonen Al Jazeera idet han skulle stemme for første gang i sitt liv. En annen syrisk kurder, Renas Ahmed, var like begeistret.

– Dette er en historisk dag. Vi skal velge vår levemåte, politikk og økonomi, sa han.

Sentralregjeringen i Damaskus er foreløpig for svak til å stanse kurdernes skritt i den nordøstlige delen av landet. Men Tyrkia planlegger å sende tropper inn i nabolandet.

Mer fra Dagsavisen