Verden

Far stanset kjønnslemlestelse

Bakari Traoré (55) ble rådet til å kjønnslemleste datteren for å få henne frisk fra underernæring.

Bilde 1 av 3

SIRATOGO (Dagsavisen): – Mange i landsbyen mente at Sakiatou var underernært på grunn av onde ånder, og at djevelen var på jakt etter barnet. Flere sa at løsningen var å omskjære Sakiatou for at hun skulle bli frisk, sier Bakari Traoré (55) til Dagsavisen.

Han står med datteren på armen i landsbyen Siratogo i regionen Sikasso i Mali, der kjønnslemlestelse er utbredt. Traoré forteller om øyeblikket da han bestemte seg for at den yngste datteren ikke skulle kjønnslemlestes.

Han tok datteren med til helsekontroll. Der oppdaget de at datteren led av alvorlig underernæring, og hun fikk medisinsk oppfølging.

– Jeg tenkte: aldri mer skal døtrene mine kjønnslemlestes, sier han.

Landsbyer sier nei

1.000 landsbyer i Mali sa i fjor nei til kjønnslemlestelse, ifølge Bistandsaktuelt. I Siratogo har flere gjort som Traoré og latt seg overbevise om at de bør slutte med praksisen som ødelegger kvinners underliv.

– I år har det kun vært ett tilfelle i Siratogo. Det skjedde i en familie som var innvandret til Mali. De utførte inngrepet i nabolandsbyen, forteller Traoré.

Mali er en del av Norges satsing på sårbare stater. Landet ligger på verdenstoppen i kjønnslemlestelse. 91,3 prosent av kvinnene er omskåret, men tallet synker noe. Men bare 14 prosent av Malis kvinner mener det bør settes en stopper for den skadelige praksisen, ifølge tall fra 2015.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rammer færre

Globalt viser tallene at færre jenter kjønnslemlestes enn før: Mens vel halvparten, 51 prosent, av verdens jenter mellom 15 og 19 år ble utsatt for det i 1984, er tallet i 2016 37 prosent, ifølge Unicef.

Men FN-organisasjonen advarer om at framskrittene ikke skjer raskt nok for å holde tritt med den økende befolkningsveksten. Fortsetter befolkningsveksten, vil antallet som utsettes for kjønnslemlestelse stige betydelig i løpet av de neste 15 årene.

For Bakari Traoré ble det en tankevekker at snakket på landsbygda ikke hadde noe medisinsk fundament. Han forteller at jentene vanligvis blir kjønnslemlestet før ekteskapet.

– Etterpå får de trøbbel med sexlivet med ektemannen på grunn av arrene, sier han.

Traoré kjenner til tilfeller i egen familie der kvinner har blitt omskåret, og fått sår i vaginaen i etterkant. Et familiemedlem fikk fistula, som ofte rammer kvinner etter mange fødsler, som gjør at de mister kontroll på avføring og urin.

– En tante av meg tisset i senga hver natt. Det fantes ingen behandling mot det. Hun måtte leve med det helt til hun døde.

Reportasje: Hva kan egentlig Norge gjøre i et gjennomkorrupt og ustabilt land?

Innså hva det innebar

Traoré har seks barn, fire av dem jenter. De to eldste døtrene er kjønnslemlestet.

– Det skjedde før jeg innså hva som var realitetene i kjønnslemlestelse, sier han.

– Hvem bestemmer om døtrene skal kjønnslemlestes?

– Det er det far som gjør. Det er viktig å vise folk konkrete eksempler på hvilke skader det gjør i kvinners underliv. Folk trenger informasjon og holdningskampanjer, sier han.

– Ledere må med

Kjønnslemlestelse er en kulturell praksis i Mali, men rettferdiggjøres ofte som en religiøs tradisjon, sier Eliane Luthi, kommunikasjonssjef for Unicef Mali.

Organisasjonen driver programmer som skal bevisstgjøre og mobilisere landsbyer for å endre holdninger. En nasjonal lov mot kjønnslemlestelse møter motvilje, blant annet hos islamistiske krefter som påvirker Mali politiske og administrative ledere. Luthi sier kjønnslemlestelse er forbundet med giftemål for unge jenter, som rammer halvparten av Malis jenter under 18 år. Skikken sees på som en måte å forberede jentene på ekteskapet.

– En av metodene vi bruker for å bekjempe kjønnslemlestelse, er å få religiøse ledere til å forstå de negative helsemessige konsekvenser av kjønnslemlestelse, sier Luthi.

Den lokale legen i Siratogo, Ibrahim Bamba, sier det er vanskelig å få bukt med praksisen, selv om han ser framskritt. Legen snakker med folk om hvilke problemer kvinner får under fødsler når de er kjønnslemlestet.

– Snakker dere med menn om dette?

– Ja, men som leger befinner vi oss mellom tradisjonen og det moderne. Kjønnslemlestelse er en skikk som besteforeldrene deres har holdt på med. Å fjerne den ser de på som en måte å av-kulturalisere samfunnet på, forteller Bamba, som mener eldre kvinner er forkjempere for den skadelige tradisjonen.

– Det er dem som utfører omskjæring, og som har en liten interesse i å opprettholde det, sier han.

Turen til Mali var arrangert av Norwegian og Unicef Norge.

Mer fra Dagsavisen