Verden

Fant hverandre til slutt

For 37 år siden ble Ignacio Montoya Carlotto født i fangenskap. Nå har han endelig møtt bestemor Estela.

Bilde 1 av 2

– Jeg håpet så inderlig jeg ikke skulle dø før jeg fant ham.

84 år gamle Estela de Carlotto smiler og ser på barnebarnet Ignacio Montoya Carlotto. Hele Argentina gråt av glede da de to møttes for første gang for litt over ett år siden, 36 år etter at Ignacio ble født.

Moren ble drept

Det var i 1977 at Estela de Carlottos behagelige middelklasseliv ble snudd opp ned. Datteren Laura ble kidnappet og senere drept av dødsskvadronene til Argentinas militærdiktatur. Fra overlevende i fengselet fikk hun høre at datteren var tre måneder på vei da hun bel bortført, og at hun hadde født et barn i fangenskap. Kort tid etter fødselen ble hun drept.

Dette var ikke uvanlig i de sju årene Argentinas siste militærdiktatur regjerte. Med en forvridd logikk drepte den katolske, men brutale militærjuntaen 30.000 opposisjonelle, men ville beskytte deres ufødte barn, og ventet dermed med å drepe dem til de hadde født.

Over 500 barn ble født i fangenskap og adoptert bort under diktaturets såkalte «skitne krig» fra 1976 til 1983. Ifølge vitner fra fengselet fikk Laura bare noen timer sammen med sin nyfødte sønn, før han ble gitt bort. Også barnefaren ble bortført og drept.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Nominert til Nobelprisen

Det er over tre tiår siden Estela de Carlotto startet kampen, først for å finne sin savnede datter.

– Vi trodde jo hun var i live. Jeg kunne aldri ha forestilt meg det som virkelig skjedde, sier Carlotto til Dagsavisen.

I dag er hun blant Argentinas mest respekterte menneskerettighetsaktivister. Hun og organisasjonen Bestemødrene på maiplassen har flere ganger blitt nominert til Nobels fredspris for sin fredelige, insisterende kamp. Det er først de siste årene de har fått full støtte fra myndighetene, sier Carlotto, og skryter varmt av Argentinas president Christina Kirchner.

Sjokket

Helt uvitende om sine drepte biologiske foreldre og bestemorens kamp, vokste Ignacio Montoya Carlotto opp på en liten gård i provinsbyen Olavarría. Han hadde aldri fått vite at han var adoptert. Det er bare et drøyt år siden en venn av familien fortalte Ignacios kjæreste at han var adoptert.

– Jeg ble sjokkert. Men plutselig falt alt på plass. Jeg har aldri lignet foreldrene mine. Jeg er musiker og kunstner, de har aldri likt musikk, sier Montoya i dag.

Livet har blitt snudd opp ned etter at han fant sin biologiske familie. Plutselig har han to nye bestemødre og en skokk nye kusiner og fettere. I Argentina har han blitt landskjent.

Øyeblikket nyheten om at den respekterte Estela de Carlotto hadde funnet sitt barnebarn, ble som da Oddvar Brå brakk staven i Norge, bare langt mer følelsesladd.

– Alle vil fortelle hvor de var da de hørte nyheten. Om hva de gjorde og følte akkurat da, sier 37-åringen.

Estela de Carlotto smiler til barnebarnet. De har ikke rukket å bli så godt kjent ennå. Hun sier hun ikke er bitter, men setter sin lit til Argentinas rettssystem.

– Det er et demokrati, og de skyldige må få sin straff. Men jeg personlig går ikke rundt og bærer nag. Jeg bare fortsetter kampen for de andre barnebarna.

Hennes eget barnebarn nikker.

– Hva godt gjør det oss å gråte? Vi forsøker å se det positive i det. Vi har funnet hverandre, sier han.

To verdener

Det er tydelig at barnebarn og bestemor har vokst opp i ulike verdener. Hun har dyre smykker rundt halsen og velfrisert hår. Barnebarnet kommer 40 minutter for sent, med viltre grånende krøller, et stort smil og en lilla T-skjorte med påskriften «Alegre» (glede). Under armen har han en termos med Argentins tradisjonelle mate-te, som han deler med ambassadøren og bestemoren.

De to er på Norgesbesøk, blant annet for å lansere boka om Ignacios historie og delta på ulike menneskerettighetsarrengementer.

– Vi er her også for å si takk, sier Estela de Carlotto, som er i Norge for åttende gang.

Første gang hun var på besøk, i 1981, regjerte fortsatt diktaturet. Den gang var internasjonal støtte helt avgjørende for mødrene og bestemødrenes arbeid og sikkerhet.

Etter over tre tiår har 116 barnebarn møtt sine biologiske familier. Men fortsatt regner organisasjonen med at mer enn 400 barnebarn ikke er funnet.

Mange aner ikke, som Ignacio, at de er adoptert. I likhet med Estela, visste mange ikke at deres forsvunne døtre ventet barn. Estela de Carlotto har fortsatt arbeidet for å finne de bortførte barna.

– Hva har du lært gjennom så lang tids kamp?

– At det nytter å engasjere seg. Hvis du vil endre ting, er du nødt til å forsøke. Du kommer ingen vei med å være passiv tilskuer, som jeg selv var lenge.

Mer fra Dagsavisen