Få svar etter terrorangrepet

Av Roger Hercz

JAFFA (Dagsavisen): Egyptiske myndigheter har stengt området rundt landsbyen Bir al-Abed i Sinai-ørkenen, og praktisk talt alt som finnes av informasjon om massakren kommer fra landets militære styrker. Likevel begynner et bilde å danne seg: Opptil 30 væpnede menn, ikledd egyptiske soldatuniformer, ankom moskeen fredag, stilte seg opp ved inngangene og skjøt vilt rundt seg med automatvåpen.

Hele 305 mennesker, inkludert 27 barn, ble drept. Folk som forsøkte å flykte, ble skutt. Ytterlige 128 mennesker ble skadet. Minst en av angriperne skal ha båret på det svarte flagget til IS, den islamske staten. Angriperne hadde på seg masker.

Sjokk

Egypt er i sjokk. Ikke siden Kairo-massakren i 2013, da regimet meiet ned pro-islamistiske demonstranter i gatene og minst 624 mennesker ble drept, har så mange blitt drept i ett angrep. Trolig sto gjerningsmennene fra angrepet fredag også bak plantingen av en bombe ombord i et russisk passasjerfly som tok av fra Sinaihalvøya i oktober 2015. 224 mennesker mistet livet da flyet eksploderte i lufta.

Lite er kjent om Wilayat Sinai, den lokale ekstremistgruppen som i 2014 sverget lojalitet til Den islamske staten som da sto sterkt i Syria.

– Dette dreier seg ikke om flere tusen menn. Mest sannsynlig består de kun av noen hundre medlemmer, forklarer Gamal Soltan, en politisk ekspert fra Det amerikanske universitetet i Kairo.

– Det er heller ikke slik at de bor i huler eller i store leirer i ørkenen eller noe slikt. De er en del av samfunnet i nordlige Sinai. De kan bo sammen med sine koner og familier i små samlinger av tre eller fire familier spredt over store arealer, sier han til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fjernt

Sinai-ørkenen, der en rekke beduinstammer holder til, er på mange måter et eksterritorialt område i Egypt. De fleste innbyggerne er lutfattige uten noen skikkelig utdannelse. Egyptisk lov hersker knapt, men samtidig får folk i ørkenen heller ikke noen særlige tjenester fra den egyptiske sentralregjeringen.

Siden lite er kjent, florerer det da også med teorier som kan forklare hvorfor det store angrepet ble gjennomført.

– De tror på en veldig begrenset tolkning av Islam, og alle som ikke tror som dem, kan drepes, forteller Mustapha al-Sayid, en ekspert på sosiale og kulturelle studier, i den Kairo-baserte organisasjonen Partners in Development.

Forskeren Amr Adly tror derimot at angrepet heller kan vitne om en splittelse innad i samfunnet i den nordlige Sinai-ørkenen, og at massakren ble gjennomført for å sende et signal til andre landsbyer om at det er dem som er de virkelige herrene.

– Min teori er at denne landsbyen ikke var villig til å underlegge seg IS. Det betyr da at ikke alle i området støtter terroristene, understreker Adly i en samtale med Dagsavisen.

Drastiske tiltak

I kampen mot de militante islamistene har regimet gjentatte ganger angrepet boområder med krigshelikopter, drept hele familier, og ikke skilt mellom islamister og sivile. Andre eksperter advarer om at en ikke må glemme de regionale utviklingene som kan ligge bak angrepet.

– På den ene siden mottok grupper i Sinai-ørkenen store mengder våpen da regimet til Moamar Gaddafi i Libya falt i 2011. Samtidig har IS i Sinai fått støtte fra palestinske ekstremister i Gaza, som ligger like ved, forteller professor Soltan.

Mustapha al-Sayid, derimot, tror angrepet kan være direkte knyttet til kampen mot IS i Irak og Syria.

– De ønsker å vise at de ikke er slått ennå. Og at de fremdeles kan påføre alle store tap når de skulle ønske det, sier han.

Det ser imidlertid ut til å herske enighet om at angrepet fredag skapte et «veiskille», og at regjeringen vil ta i bruk drastiske tiltak for å bekjempe den militante islamismen, noe som ytterligere kan innskrenke friheten og menneskerettighetene i Egypt.

– Ytringsfriheten er jo allerede sterkt begrenset, så det spørs jo nesten hva mer regjeringen egentlig kan gjøre. Et problem er at regjeringen selv ikke vet nok om disse gruppene. Det er ikke tilstrekkelig bare å løse dette militært, en må også se på de vanskelige samfunnsforholdene i det nordlige Sinai, sier professor Soltan.

Mens koptiske kirker er blitt angrepet i Egypt, har en tidligere ikke sett slike angrep mot moskeer, i motsetning til i Irak og Syria.

– Da må vi ikke glemme at Irak og Syria allerede var splittet langs religiøse og etniske linjer på en måte vi ikke ser i Egypt. Siden vi ikke er splittet på samme måte, er heller ikke sentralregjeringens overlevelse truet av angrepet, sier Amr Adly.

Adly vil heller ikke si at mangelen på demokrati har forårsaket framveksten av denne formen for ekstrem islamisme.

– Jeg tror vi heller må fokusere på de sosiale forholdene, som fattigdommen, selv om dette ofte går hånd i hånd med manglende demokrati. Men det er de sosiale forholdene som må adresseres. Islamistene hadde ikke forsvunnet hadde vi bare fått mer demokrati. Se på Tunisia – der fortsetter de ekstreme islamistene sine angrep selv om landet vedtok en demokratisk grunnlov. Disse folkene er rett og slett ikke opptatt av demokrati.