– EUs kriseløsning har vært helt feil

– Hvordan havnet egentlig Hellas i denne dype krisen, Asimina Michailidou?

– Hovedproblemet har vært at tiltakene EU og IMF (Det internasjonale pengefondet, red.anm.) har krevd for å løse problemene, har vært for harde. Ingen regjering ville greid å levere på dette. Forskjellen på den nåværende regjeringen og de forrige har vært at denne har turt å si offentlig at det ikke går. Jeg tror denne regjeringen virkelig trodde at det var mulig å overbevise EU og IMF om at det kunne gå å omstrukturere økonomien uten at de mest sårbare måtte lide for det. De trodde EU-partnerne ville se lyset.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Krisen har vart i fem år, hvorfor har ikke Europa greid å løse dette før?

– Løsningen har helt enkelt vært helt feil. Den tidligere IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn innrømmet i helgen at de tok feil. Selv de forslagene som kunne vært riktige, som å bekjempe korrupsjon og gjøre offentlig sektor mer effektiv, kunne ikke lykkes fordi alt skulle gå så fort. Det er for eksempel ikke mulig å reformere skattesystemet hvis de som jobber i skatteetaten mister jobben fordi offentlig sektor må spare.

– Kan Hellas løse krisen uten gjeldsslette?

– Nei. Absolutt ikke. Selv om all skatt på mirakuløst vis plutselig skulle bli samlet inn, så hadde ikke dette vært nok til å betale tilbake gjelda.

LES OGSÅ: Isfront bak stive smil i Brussel

– Hva handler det om for Europa – er det risikoen for å tape pengene som er lånt ut, eller er det politikk?

– Det handler ikke om pengene, men prinsippet. Europa er redd for følgeeffektene i de andre landene som har mottatt krisehjelp. Frykten er at de vil spørre hvorfor Hellas har fått en bedre avtale enn dem. Det er et betimelig spørsmål, men man kan også se på Hellas-krisen som en anledning til å vurdere kriseprogrammene i alle landene som har fått hjelp på nytt. Fungerer dette egentlig hos de andre, eller fører sparekravene også der til at man bare forlenger nedgangstidene? Krisen i Hellas omtales nærmest som en naturkatastrofe og at vi ikke har noe valg, men dette er et menneskeskapt problem og må løses som det.

– Hvilke konsekvenser kan den planlagte folkeavstemningen få?

– Det er det vanskelig å si fordi det er så mye som er uklart nå. Mitt inntrykk er at det foregår mye på bakrommet for å unngå at grekerne sier nei til en avtale. Jeg tror ingen vil at vi kommer dit. Om de sier ja, blir det vanskelig for Tsipras å fortsette, da går det trolig mot nyvalg.

– Hvor stor sannsynlighet er det for en grexit?

– Jeg synes det er skuffende at svaret i denne folkeavstemningen i det hele tatt kobles til en mulig grexit. Du kan ikke be folket om deres mening og true med straff om du får feil svar. Det har vært folkeavstemninger før i Europa, det er en del av demokratiet, og resultatet må respekteres.

– Hva skjer de neste dagene?

– Det er det umulig å si. Det snakkes om et mulig nytt EU-toppmøte onsdag, men så lenge den uforsonlige tonen fortsetter fra begge sider, vil det bli vanskeligere å møtes ved forhandlingsbordet.