Europa må overbevise USA

– Sikkerhetskonferansen i München har utviklet seg til den største møteplassen for verdens ledere, sikkerhetspolitikere og utenrikseksperter. Det kan nesten bare sammenlignes med Davos og FNs generalforsamling, sier Robin Allers, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier til Dagsavisen.

München er et uformelt møte. Statslederne som samles her denne helgen skal bygge nettverk og prate sammen, ikke bli enige om noe. Det gjør at de møtes friere enn på andre toppmøter. Men det betyr ikke at det som kommer ut av møtene ikke er viktig. Talene og diskusjonene som foregår her blir lyttet til, og har flere ganger gått inn i historiebøkene.

Presidentskiftet i USA sørger for at det er ekstra store forventninger til årets treff. Dette blir det første møtet med den nye Trump-administrasjonen for mange av verdens ledere.

Signaler fra USA

Det blir også en milepæl for Trumps team. Sikkerhetskonferansen i München er visepresident Mike Pences debutopptreden på den internasjonale arenaen. Han får selskap av forsvarsminister James Mattis. Er det noen de andre deltakerne på konferansen kommer til å lytte ekstra nøye til i år, så er det dem.

– Alle kommer til å prøve å tolke signalene fra Washington og få svar på spørsmål som hva de egentlig vil, er de på linje med presidenten og kan vi stole på dem? sier Robin Allers.

Konferansen i München begynte som en transatlantisk konferanse, siden har den utviklet seg til å bli global. Hele verden deltar med sine øverste politiske ledere. Men akkurat i år vil transatlantiske forhold igjen være det dominerende temaet, i alle fall for europeiske ledere. Europa er havnet i en helt ny situasjon, for første gang i etterkrigstiden er det blitt sådd tvil om Europa fortsatt kan stole på USA.

– Europeisk sikkerhet vil dominere. Europeiske ledere vil diskutere hvordan de kan samarbeide bedre i møte med et USA som er vanskelig å forstå, sier Allers.

Må overbevise

Forsvarsminister James Mattis spredte uro i Europa tidligere i uka da han truet med at USA vil svekke sine forpliktelser til NATO hvis ikke Europa bruker mer penger på forsvar allerede i år. Mattis har ikke utdypet hva som ligger i trusselen, men han understreket samtidig at USA vil stå ved NATOs kjerneartikkel 5. President Donald Trump har derimot sådd tvil om dette. Artikkel 5 i NATO-pakten handler om at et angrep på én alliert skal anses som et angrep på alle.

Det er viktig for Europa at Mattis og visepresident Pence kan reise hjem til Trump og fortelle at Europa tar USA på alvor og faktisk øker pengebruken, mener forsker Robin Allers.

I 2014 forpliktet alle NATO-medlemmer seg til å bruke 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt på forsvar. En rapport fra International Institute for Strategic Studies (IISS) denne uka, viste at kun to europeiske NATO-land nådde målet (Hellas og Estland). USA bruker 3,6 prosent på forsvar.

– Jeg tror det er viktig at Mattis og Pence kan si til Trump at Europa hører etter. 2 prosent er ikke så viktig så lenge forsvarsbudsjettene øker, sier Allers.

– Men hvis trenden igjen skulle snu og budsjettene gå tilbake, så tror jeg det ville sende et signal som kan utløse en transatlantisk krise, sier han.

Vil nyansere

Både Tyskland og EU prøver å nyansere kritikken fra USA og mener det er viktig å se på hva Europa gjør for fred og sikkerhet utover rene forsvarsutgifter. Tyskland ligger langt unna 2-prosentmålet selv om regjeringen bestemte å øke forsvarsutgiftene i fjor. Men Tyskland er samtidig et av landene i Europa som bruker mest penger på forsvar fordi landets bruttonasjonalprodukt er så stort.

Leder for EU-kommisjonen Jean Claude-Juncker mener humanitære bidrag også må telle.

– Ser man på hva Europa gjør innen forsvar samt utviklingshjelp og humanitær bistand, så er sammenligningen med USA noe ulik. Men dagens politikk kan ikke kun dreie seg om å øke forsvarsutgiftene, sa han fra München-konferansens første dag i går.

Lederen for sikkerhetskonferansen Wolfgang Ischinger oppfordrer Europa til å ta styringen selv.

– I stedet for å vente i frykt på Trumps neste tweet, må vi europeere legge fundamentet for et sterkt Europa, i stand til å handle og forpliktet til demokratiske verdier, skriver han i en kommentar før konferansen.