Bakgrunnen for frykten er den store oppslutningen til de greske partiene som avviser krisepakken. Nyvalget i Hellas 17. juni kan bli avgjørende for landets eurofremtid og for hele eurosonen.
Enkelte i EU mener derfor man må signalisere at man er villig til å gi noe etter på kravene til Hellas, for å hjelpe partiene som støtter krisepakken, skriver Financial Times.
– Gjøre mer
– Vi må jobbe hardt for å endre hvordan vi håndtere den greske krisen. Vi kan ikke begå selvmord fordi 3 prosent av eurosonens økonomi ikke presterer. Vi må gjøre mer for å støtte dem, sier en italiensk kilde til avisa.
Og på vei inn til det uformelle EU-toppmøtet onsdag tok Storbritannias statsminister David Cameron til orde for mer hjelp til Hellas. Cameron argumenterte overfor EU-kollegene for at Hellas trenger mer tid til å oppfylle kravene om reformer og budsjettmål.
Også franske tjenestemenn har antydet at det kan bli aktuelt å gi Hellas mer tid.
Undergrave
Men andre insistere på at man ikke må lempe på kravene til Hellas. I sin siste månedsrapport skriver Tysklands Bundesbank at ettergivenhet vil undergrave arbeidet de siste årene med å tvinge gjennom bedre budsjettdisiplin, skriver FT.
Bundesbank mener utfordringene ved en såkalt grexit av euroen vil være betydelige, men håndterbare. Også EU-kommisjonen er tilhenger av å opprettholde den tøffe linjen overfor Hellas. Etter det uformelle møtet onsdag var budskapet fra Herman Van Rompuy at alle ønsker at Hellas forblir i eurosonen. Men EU-presidenten understreker at Hellas må «oppfylle sine forpliktelser».
150 milliarder euro
Van Rompuy peker på at eurosonen allerede har vist «omfattende solidaritet», og at den sammen med Det internasjonale pengefondet (IMF) har bidratt med nesten 150 milliarder euro til Hellas siden 2010, melder BBC. Leder av den greske overgangsregjeringen, Panagiotis Pikrammenos, sa etter EU-toppmøtet at «nesten alle» medlemslandene hadde uttrykt støtte til Hellas.
I forkant av toppmøtet lakk det ut rapporter om at eurolandene er blitt bedt om å lage beredskapsplaner for en eventuell situasjon der Hellas må tre ut av fellesvalutaen.
Frykten er at en kollaps i Hellas vil spre seg til de andre kriserammede eurolandene og føre til en oppløsning av eurosonen.
– Blir i euroen
Meningsmålinger viser at venstreradikale Syriza, som kom på andre plass i valget 6. mai, kan komme til å vinne det greske nyvalget i juni. Valget blir av mange sett på som en folkeavstemning over fortsatt gresk medlemskap i eurosonen.
Syriza avviser vilkårene i krisepakken til Hellas, men partileder Alexis Tsipras sier landet vil forbli i euroen.
– En stemme til venstre betyr ikke at vi må ut av euroen. Tvert imot, vi vil beholde euroen, sa Tsipras under et besøk i Berlin denne uka.
– Jeg tror ikke et nei til spareprogrammet betyr at Hellas vil måtte tre ut av eurosonen, la han til. (NTB)
