Verden

Etnisk spenning truer framgang

Tusener har flyktet og landsbyer er brent. Nå fryktes det at 120 flyktninger har druknet. Den etniske volden vest i Myanmar kan sette reformprosessen i landet i fare.

Demokratiprosessen i Myanmar (Burma) har skutt fart det siste året, og endringene har forbløffet en hel verden. I morgen kommer statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide til landet for å følge opp utviklingen.

Men vest i landet, i Rakhine-regionen, er spenningene så store at de er en trussel for stabiliteten for hele landet.

- Hvis man ikke får stabilitet i den regionen, vil det sette hele reformprosessen i fare. Blant annet er det fare for at volden skal spre seg, sier leder Inger Lise Husøy i Burma-komiteen til Dagsavisen.

Druknet

Mer enn 28.000 mennesker er blitt fordrevet i løpet av de siste to ukene etter at en ny voldsbølge rammet regionen som ligger helt på grensen til Bangladesh i vest. Disse kommer i tillegg til de 75.000 som tidligere i år ble revet opp fra hjemmene på grunn av vold i samme område. Et siste tragisk utfall av konflikten er at 120 mennesker nå fryktes omkommet etter at båten deres kantret i Bengalbukta på vei til Malaysia. Flyktningene er muslimer fra det såkalte Rohingya-folket, som forsøkte å flykte fra angrep i Rakhine-regionen.

Bak ligger langvarig etnisk uro mellom rohingyaene, som utgjør en minoritet i området, og flertallet av innbyggere i Rakhine som er buddhister. Det er først og fremst rohingyaene som er blitt angrepet i det siste: Minst 80 er døde, landsbyer er brent ned til grunnen. Ifølge FN utgjør rohingyaene 97 prosent av de 28.000 som har flyktet fra hjemmene sine de siste to ukene.

Rohingyaene kommer opprinnelig fra området som i dag er Bangladesh. Ifølge FN er de 800.000 rohingyaene i Myanmar en av de mest forfulgte minoritetene i verden. Myndighetene i Myanmar vil ikke akseptere dem som statsborgere i Myanmar fordi de anser dem som ulovlige innvandrere, og Bangladesh sier de ikke kan ta imot flere ved grensen. Spenningene har vært der i årevis, men den siste opptrappingen som begynte i juni i år var foranlediget av at en ung buddhistisk kvinne ble voldtatt og drept. Det utløste kraftige angrep mot rohingyaene, og det hele blusset opp igjen denne måneden.

- Plutselig ble vi angrepet. Hvorfor? Jeg ble født her, min far ble født her. Dette er hjemmet vårt, sier Badu, en 50 år gammel mann fra rohingya-folket til nyhetsbyrået Reuters. Han og familien måtte flykte til Sittwe, den største byen i regionen.

Ber om observatører

- Det tragiske er at dette har vedvart over så mange år, sier Inger-Lise Husøy. - Disse menneskene er statsløse, verken Burma eller Bangladesh ønsker dem i sine land. Situasjonen er latent, det skal så lite til for at det blusser opp, sier hun.

Beredskapsarbeider Vidar Strøm arbeider for øyeblikket for Redd Barna i Myanmar.

- Problemene i Rakhine bunner i forhold som går langt tilbake, og skal man sikre stabilitet i landet er man nødt til å finne en langsiktig løsning der, sier Strøm, som sier han har inntrykk av at det er større åpenhet om konfliktområdet enn før, da det i større grad ble lagt lokk på.

Myndighetene har erklært unntakstilstand og sendt sikkerhetsstyrker til området. Men tiltakene fra myndighetene er ikke nok til å roe situasjonen, frykter mange.

- Vi bønnfaller om at det blir sendt internasjonale observatører som kan være vitne til hva som faktisk skjer, for å stanse volden og angrepene på uskyldige sivile, sier Mohammad Nawsim fra Rohingya Human Rights Association i Bangkok til FNs nyhetstjeneste IRIN.

Dypt hat

Det er også elementer i regjeringsstyrkene som anklages for å ha vært med på angrep mot rohingyaene. Inger Lise Husøy påpeker at det er et dyptgående etnisk hat mot rohingyaene internt i regionen.

- Det er ikke rettet mot muslimer generelt, men spesielt mot rohingyaene. Og skepsisen i Myanmar går langt inn i demokratibevegelsen, heller ikke de aksepterer dem som et etnisk gruppe som har tilhørighet i Burma, sier Husøy.

Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) har sagt at gruppen må respekteres, at volden må opphøre og at regjeringen må ta ansvar for sikkerheten i regionen, men Suu Kyi har fått kritikk for å være for vag i denne saken.

Myanmar har hatt væpnede konflikter i en rekke ulike områder, som alle må løses for at landet skal få stabilitet. Men faren er potensielt større i Rakhine enn i andre områder, mener Husøy.

- Situasjonen som rohingyaene blir tvunget inn i kan gi grobunn til rekruttering til militante islamistiske grupper. Det er viktig å stoppe dette, både ut fra folkets lidelse og med tanke på rekruttering til militante grupper, sier Husøy.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Barnesoldater skal reddes

Myanmar har lovet å stanse bruken av barnesoldater.

Åsne Gullikstad

Myanmar sto på «skammens liste» i FNs oversikt over landene i verden som begår de groveste bruddene på barns rettigheter i krig og konflikt. En av grunnene er landets utbredte bruk av barnesoldater. Men i juni i år skrev Myanmar under på en avtale der myndighetene lover ubetinget løslatelse, beskyttelse og reintegrering av barnesoldater. I avtalen står det at rekruttering og bruk av barnesoldater er en kriminell lovovertredelse.

– Dette er et stort steg framover og viser at myndighetene vil ta internasjonale lover på alvor. Men det er en stor jobb som gjenstår med å se at barnesoldatene faktisk kommer seg ut og ikke kommer tilbake igjen, sier beredskapsarbeider Vidar Strøm i Redd Barna på telefon fra Yangoon.

Opplæring

Han arbeider i Myanmar for å bistå i prosessen med å sikre at barnesoldatene blir reintegrert i samfunnet. Det innebærer blant annet opplæring av folk i militæret og av sosialarbeidere som skal sikre en god overgang til det vanlige samfunnet igjen for de tidligere barnesoldatene.

– Av og til finner vi ikke foreldrene igjen, og da må vi finne andre omsorgspersoner til dem, sier Vidar Strøm.

Det er ikke tall på hvor mange barnesoldater som opererer i Myanmar. Det er også bare barnesoldatene i regjeringshæren som nå går inn under avtalen. Det er en rekke væpnede militsgrupper i flere deler av landet som også har brukt barnesoldater i mange år.

Må følges opp

Soldatene er gutter fra 14 til 18 år, og er blitt barnesoldater på en rekke måter.

– Noen blir tvangsrekruttert med vold, noen blir kidnappet, andre blir lokket med å få store muligheter om de trer inn i de militæres rekker. Det er et veldig fattig land, så det er viktig at de ikke kommer tilbake av de samme grunnene, sier Strøm.

Norge er involvert i reformprosessen i Myanmar, og i forbindelse med Jens Stoltenbergs reise til Myanmar, har Redd Barna bedt om at norske myndigheter ber om større åpenhet i forhold til demobilisering og reintegrering av barnesoldater, i tråd med de vedlagte anbefalingene fra FNs barnekomité og FNs spesialrepresentant for barn i væpnet konflikt.

– Det er viktig at Norge og andre bidragsytere nå følger opp at Myanmar oppfyller forpliktelsene i denne prosessen, sier Strøm.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen