JAFFA (Dagsavisen): I dag er Libya som fjernet fra verdens dagsorden. Få har fulgt utviklingen siden NATO avsluttet sine bombetokt. Men forholdene i Tripoli er mer relevante enn på lenge, spesielt siden flere stater vurderer et militærangrep også mot Syria.
Kanskje det mest framtredende trekket i Libya i dag er at sentralregjeringen ikke styrer store deler av landet. Selv Statsministerens kontor er blitt angrepet av militser som krever større innflytelse eller mer penger.
Senest i forrige måned stormet geriljasoldater kontoret til statsminister Abdurrahim El-Keib. Biler med maskingevær på taket omringet kontoret mens væpnede menn stormet inn. Vel inne på kontoret innledet geriljasoldatene forhandlinger om pengeutbetalinger, mens en mann ble skutt og drept utenfor.
Gissel
Et annet eksempel er tilfellet Saif al-Islam, sønnen til Muammar Gaddafi. 39-år gamle Saif al-Islam holdes fanget av opprørere i byen Zintan, 180 kilometer sørvest for Tripoli. Opprørerne nekter å overføre ham til hovedstaden eller til Den internasjonale domstolen i Haag før de får en sum på åtte millioner kroner, som de mener sentralregjeringen skylder dem.
- Dette er et normal krav. Det dreier seg bare om de revolusjonæres lønn for arbeid utført i de siste månedene, sier Mustafa Abdul-Jalil fra overgangsregjeringen. Videre ga Libya nylig garantier til Tunisia om at Gadaffis tidligere statsminister Baghdadi al-Mahmoudi, som søker tilflukt i nabolandet, vil få en rettferdig behandling i landets rettsvesen.
Men ikke hvis en skal tro vitnesbyrdene fra landets fengsler. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter torturen og mishandlingen i Libyas fengsler, nå under de nye herrene. Flere av fengslene er kontrollert av militser. Den tidligere statsministerens advokater har for øvrig advart at al-Mahmoudi vil bli henrettet hvis han sendes tilbake til hjemlandet.
Nesten alt som før
Lite er blitt bedre, selv om lederen som undertrykket libyerne i 42 år nå er borte. Arbeidsløsheten er skyhøy, og sentralregjeringen - på grunn av sin manglende kontroll - har vanskelig for å iverksette sine planer. Men noe er blitt bedre: I et tegn på økt stabilitet, har British Airways gjenopptatt flygingene til Tripoli etter at geriljaen som kontrollerte flyplassen trakk seg ut. Oljeproduksjonen er også på vei oppover.
Gaddafi etterlot seg et statsapparat som ikke ville fungere uten ham, og et stort maktvakuum oppsto da regimet falt. I motsetning til i Syria var Libyas hær også langt dårligere utrustet, og hadde heller ikke kjemiske masseødeleggelsesvåpen, slik Damaskus er antatt å besitte.
Nå prøver den svekkede sentralregjeringen i Tripoli likevel å ta skritt henimot en ny epoke, der folkevalgte politikere skal styre. Opprinnelig skulle landet holdt et parlamentsvalg 18. juni, men i siste liten kommer plutselig tegn på at valget vil bli utsatt. Mustafa Abdel Jalil fra Det nasjonale overgangsrådet, har gått så langt som å si at «det kan hende» at valget må utsettes.
Ifølge Libyas nye valglov vil partier med et religiøst partiprogram eller partier som fremmer stammelojaliteter bli forhindret i å stille. Valgloven skal styrke staten som institusjon på bekostning av tradisjonelle religiøse eller etniske lojaliteter. Over 4000 kandidater har allerede registrert seg til valget som nå kan bli utsatt.
Ledende islamist
For Abdel Hakim Belhadj, en av landets mektigste militsledere, er den nye valgloven av liten bekymring. Han erklærte nylig at han «avslutter» sin karriere som militsleder for å kunne vie sin tid til sitt nye mål - å bli en fulltidspolitiker.
Han ledet inntil nylig sin milits fra et par rom i Radisson hotellet nær Tripolis havn. Belhadj er en islamist som på nittitallet kjempet i Afghanistan før han ble fanget av britiske og amerikanske styrker, som så overleverte ham til Gaddafi i 2004. I dag saksøker han Storbritannias daværende utenriksminister for utleveringen.
Syria vanskeligere
Med det bekymringsfulle kaoset som hersker i Libya, står verdenssamfunnet overfor et vanskelig valg rundt Syria der president Bashar Assad ikke akter å stanse angrepene mot egen sivilbefolkning. Senest i går under en tale i parlamentet (se sidesak) sa Assad at Syria er et offer for en utenlandsk konspirasjon. Han beskrev massakren i byen Houla, der 108 mennesker ble henrettet, for en forbrytelse som «ikke engang monstre kunne utføre». FN sier at militser med regjeringstilknytning sto bak massakren.
Den britiske utenriksministeren William Hague sier at et angrep mot Syria vil bli langt mer omfattende enn det verden så i Libya.
- Vi utelukker ikke noe, men en militærintervensjon i Syria vil bli på en langt større skala enn i Libya, sa Hague i går til BBC.
roger.hercz@dagsavisen.no
