– Et slag for innvandringskritikken

Det er mulig å gjøre politisk suksess – uten å kopiere høyrepopulistenes innvandringskritiske linje, uttalte Cas Mudde, en anerkjent forsker på populisme ved University of Georgia, til den danske avisen Information nylig.

– Dikterer debatten

Suksessen til den franske presidenten Emmanuel Macron og lederen for britiske Labour, Jeremy Corbyn, samt nedgangen til det høyreekstreme partiet AfD i Tyskland, er «et slag for den innvandringskritiske linjen» som, ifølge Mudde, har diktert europeisk politikk «lang inn i pressede sosialdemokratier», mener forskeren. Både Macron, Corbyn og den tyske sosialdemokraten Martin Schulz har ført en innvandringsvennlig valgkamp, og Macron var tydelig for EU, i motsetning til den høyreekstreme presidentkandidaten Marine Le Pen.

– Krever selvtillit

Forfatter Øyvind Strømmen, som har fulgt høyrepopulistene i flere år, støtter Mudde.

Macron, samt østerrikske Alexander Van Der Bellens seier mot den høyreekstreme Nobert Hofer i Østerrike, er de beste eksemplene, mener han.

– Macron sto for en høylytt proeuropeisk politikk mot Le Pen, og lyktes med det. Det viser at det er potensial for partier som svarer med egen ideologi på de utfordringene som ytre høyre tar opp, sier Strømmen, som mener det gjelder uavhengig om partiene er sosialdemokrater eller liberale.

– Men det krever at de har selvtillit til egen ideologi om at den kan være på løsningen på problemene. Samtidig som de tar tak i det som folk flest opplever som et problem, sier Strømmen.

Det er ingen hemmelighet at gettoisering og kriminalitet er spørsmål høyreradikale partier tjener på, mener han.

– Andre partier må gi sine svar. Macrons svar er både en storsatsing på politiet og et fokus på å legge til rette for nye arbeidsplasser, også i forstedene. For sosialdemokrater er en tydelig kamp mot arbeidsledighet og utenforskap, noe som egentlig burde være en selvfølge, og ikke bare kamp mot diskriminering, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke dilte etter

Ifølge Harvard-professor Pippa Norris har høyrepopulister økt sine seter i nasjonalforsamlinger i Europa, fra 1960 til nå, fra 3.8 til 12.8 prosent. Mudde mener høyrepopulistene i Europa ikke lenger vil være i stand til å sette politisk dagsorden på samme måte som før, selv om de er tredje største parti i flere land. Populistene har hatt større innflytelse enn størrelsen tilsier, sier forskeren.

Andre partier må sette en annen agenda, uten å ty til høyrepopulismens ideer, mener Strømmen.

– Det fungerer ikke å dilte etter populistene. Da går velgerne heller til originalen.

– Ikke kopiere

John Erik Fossum, EU-kjenner ved ARENA senter for Europaforskning, mener venstresida bør bli mer tydelige på å forklare og begrunne innvandring.

– Venstresida må ikke kopiere høyrepopulistene, men komme opp med en sosial og økonomisk modell som virker.

Velferdsordninger må utformes på en slik måte at de harmonerer med kulturelt mangfold og innvandring, og skaper tillit, mener forskeren ved Universitetet i Oslo.

– Det er ingen nødvendig motsetning mellom velferd og omfattende innvandring.

– Må gå i klinsj

– Populister står for en hul retorikk, der dem som ikke er innvandringskritiske, i verste fall fremstilles som forrædere mot nasjonen. Venstresida må gå i klinsj med høyrepopulistenes måte å framstille og «ramme inn» samfunnsproblemer på, sier Fossum.

Han mener noe av grunnen til at høyrepopulistene lykkes, er at de knytter innvandringsmotstand opp mot en nasjonal fortelling om nasjonalstaten.

– Der blir «nasjonalistene» de lojale, mens «kosmopolittene» eller tilhengerne av bindende internasjonalt samarbeid blir stemplet som illojale.

– Trump er gavepakke

Kjetil Raknes er doktorgradsstipendiat ved Høyskolen i Kristiania og har skrevet bok om høyrepopulistenes hemmeligheter.

Trump er en av årsakene til at disse partiene gjør det dårligere enn forventet under årets valg i Europa, mener han.

– Trump er et utstillingsvindu for politisk inkompetanse. Le Pen og Wilders støttet ham, men fikk svi for det. Trump er en gavepakke til progressive partier i Europa. Han gir dem troen tilbake på Europa, liberale verdier og inkluderende samfunn, sier Raknes.

Forskeren mener Corbyn og Macron blir viktige å følge med på. Macrons sentrumsbevegelse «La République en Marche» ble stiftet for ett år siden.

– Macron står for politisk innovasjon og nytenkning. Jeg har aldri sett noen starte et helt nytt parti, så bli president og deretter sikre seg solid flertall i nasjonalforsamlingen. Corbyn står for den klassiske venstresida. Begge er to autentiske politikere med et tydelig prosjekt. Det har appell, sier Raknes.

Les også: Domstol opprettholder opphevelsen av Trumps innreiseforbud

– Se til Ap

Strømmen er usikker på konflikten mellom nasjonalt orienterte og europeiske orienterte velgere slår inn i den norske valgkampen. Norge har ikke et tilsvarende høyreradikalt parti som andre europeiske land. Velgerne som kunne stemt på slike partier går i stor grad til Frp, mener han. I tillegg står Norge utenfor EU.

– Men det blir interessant å se hvordan striden mellom en slags nyoppusset nasjonalisme og en mer utadvendt politikk slår inn i den norske valgkampen, sier Strømmen.

Raknes mener innvandringspolitikk er en særlig utfordring for sosialdemokrater.

– De appeller til både høyt utdannede folk, som ofte er tolerante mot innvandring, og folk med lavere utdanning i industrien og arbeiderklassen, som er mer innvandringskritiske. Få sosialdemokratiske partier har lykkes i å appellere til begge grupper når det gjelder spørsmål som innvandring og EU, sier den tidligere SV-rådgiveren, og viser til partisplittelse og dårligere valgresultater enn i storhetstiden for sosialdemokratene i Norden.

Venstresida i Europa kommer ikke unna innvandringspolitikken ved å bare snakke om sosiale og økonomiske forhold, mener Raknes.

– Folk blir ikke nødvendigvis mer tolerante mot innvandrere fordi de begynner å tjene mer penger. Eller for å si det på en annen måte: En konservativ imam begynner ikke å støtte homofiles rettigheter hvis han begynner å tjene over 500.000.

– Hvem er det som har lykkes med å insistere på egen agenda mot populister?

– Arbeiderpartiet i Norge er et godt eksempel på sosialdemokrater som har beveget seg i innvandringsspørsmålet og unngått stort velgertap og intern splittelse, sier Raknes.

EU-forsker Fossum sier derimot at han hadde ønsket at Ap-leder Støre ville være mer tydelig i asylpolitikken. Det er viktig at norske politikere viser at Norge fortsatt har respekt for internasjonale konvensjoner, mener han.

– Det er en god del som går under radaren av innstramminger i asylpolitikken. Få politikere tar nok tak i denne negative utviklingen. Statsminister Erna Solbergs regjering synes å ta Norge i retning av en mindre inkluderende form for nasjonalisme, sier Fossum.

Her har de lyktes mot populister

Storbritannia: Jeremy Corbyn fra Labour sikret mot all forventning 40 prosent av stemmene, 30 flere seter og "hung parliament" for motstander Theresa May i juni.

Frankrike: Emmanuel Macron ble president, og slo Le Pen med klar seier i mai. Han fikk også et klart flertall i nasjonalforsamlingen. Den innvandringsvennlige ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon fikk et historisk godt valgresultat, med 16 seter og egen gruppe i parlamentet.

Østerrike: Alexander Van der Bellen, en tidligere grønn politiker, ble president mot den høyreekstreme Norbert Hofer i desember 2016.

Unntakene: 

Frankrike: Marine Le Pen og Nasjonal Front tapte mot Emmanuel Macron i presidentvalget i mai, med 33.9 prosent i andre valgrunde. Hun slo faren og partigrunnlegger JeanMarie Le Pens valgresultat på 17.8 prosent i 2002. Nasjonal Front fikk åtte seter, en økning på seks. De mislyktes med målet om å få en egen gruppe i parlamentet. Unntak:

Østerrike: Høyreekstreme Norbert Hofer tapte mot den uavhengige Van der Bellen, som vant med 54 prosent i desember 2016. Hofers parti FPÖ fordoblet sin stemmeandel, og var ca. 350.000 stemmer fra valgseier. Hofers avstand opp til Van der Bellen økte fra valget i mai, som ble annullert. Forskjellen mellom de to var da kun på 30.000 stemmer.

Her har populistene mislyktes

Tyskland: Alternative für Deutschland (AfD) synker på målingene, med 12–13 prosent ned til 8 prosent før valget i september i år.

Finland: Sannfinländarna trakk seg ut av regjeringen i juni etter valget av den omstridte Jussi Halla-aho som leder.

Storbritannia: Innvandringskritiske og pro-brexit partiet UKIP mistet sitt ene sete i nasjonalforsamlingen under valget i juni. I 2015 fikk de 15 prosent.

Nederland: Gert Wilders' Frihetsparti (PVV) ble andre største parti med 13.1 prosent under valget i mars, men skuffet mot målinger som anslo 20 prosent. Wilders gjorde det dårligere enn i europarlamentsvalget, men har hatt stor innflytelse på innvandringspolitikken til statsministerkandidat Rutte.

Kilde: Information, Europe Elects, Wikipedia, NTB