Verden

– Endelig begynner vi å få rettferdighet

DR Kongo står ved et veiskille i år, sier menneskerettsaktivist Anneke Van Woudenberg. Det krigsherjede landet kan bli rammet av politisk uro dersom presidenten tviholder på makten.

Bilde 1 av 4

Hvem: Anneke Van Woudenberg

Hva: Visedirektør for Afrika i Human Rights Watch. Har dokumentert forbrytelser i DR Kongo.

– Det føles som om ringen er sluttet, sier Anneke Van Woudenberg.

Siden 1999 har hun arbeidet kontinuerlig med å avdekke krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Den demokratiske republikken Kongo. I juni skal hun i vitneboksen i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. På tiltalebenken: Bosco Ntaganda, en av de mest beryktede krigsherrene i landets krigshistorie, tiltalt for en rekke av de mest grusomme overgrepene.

– Da vi snakket med folk for å dokumentere forbrytelsene, var det stadig ett navn som dukket opp. Bosco, Bosco, Bosco. Å se ham i retten nå føles helt surrealistisk. Nå begynner vi endelig å se rettferdighet. At en person som virket «urørbar» stilles til ansvar sender et sterkt signal i Kongo om at det er slutt på straffriheten, sier Van Woudenberg, som nå er visedirektør for Afrika i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

Overga seg

Bosco Ntaganda er den fjerde personen som stilles for retten i ICC fra DR Kongo-krigen, og den mest kjente. Han var opprørsleder under krigen, og ble siden general i den kongolesiske hæren.

– Gang på gang har vi sett at de som begår de verste forbrytelsene ikke blir straffeforfulgt, men derimot forfremmet. En av dem var Bosco Ntaganda, som ble ansvarlig i hæren for militære operasjoner i Øst-Kongo etter at krigen offisielt var slutt, sier Van Woudenberg.

Listen over forbrytelser han skal ha begått er så lang at Van Woudenberg ikke vet hvor hun skal begynne. En av dem dreier seg om angrepet mot sivile i en gruveby. Bosco Ntaganda gikk i bresjen for en gruppe væpnende menn. En gruppe kvinner, barn og gamle hadde gjemt seg i en kirke. Totalt forsvarsløse ble de drept én etter én. Det finnes utallige vitneforklaringer om drap og voldtekter Ntaganda skal ha stått bak under krigen, både personlig og gjennom å beordre dem.

I 2013 skjedde det utrolige: Bosco Ntaganda overga seg. Han dro over grensen til Rwanda, meldte seg til den amerikanske ambassaden og ble etter hvert utlevert til Haag.

– Han hadde begynt å miste støtte hos sine egne menn, som begynte å forlate ham. Jeg tror han etter hvert visste han var en «dead man walking». Det var enten å bli drept eller stilt for retten. Og han valgte det siste, sier Van Woudenberg.

Forvandlet livet

Anneke Van Woudenberg kom rett fra banksektoren i London da hun landet i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo i 1999. Hun visste ingenting om krigen der som da var i gang, og som skulle komme til å bli Afrikas storkrig.

Fem millioner mennesker døde under krigen – flere enn i krigene i Irak, Afghanistan og i Syria så langt. Krigen tok offisielt slutt i 2003, mens urolighetene i deler av Øst-Kongo har vedvart.

Det var et veddemål med en venninne som fikk henne til å søke på en jobb i Kongo for hjelpeorganisasjonen Oxfam. Hun fikk jobben helt uventet, og dro brått til et land hun ikke visste noe om.

– Å dra til Kongo var den beste beslutningen jeg noen gang har tatt. Det forvandlet livet mitt totalt. Jeg skammet meg med en gang over hvor lite jeg visste om hva som faktisk foregikk der. Jeg følte et behov for å dokumentere det, sier Van Woudenberg.

Ved et veiskille

De rettslige oppgjørene etter krigen i Kongo foregår både internasjonalt og i hjemlige domstoler. I dag er landet relativt fredelig og demokratisk. Men Kongo er fortsatt sårbart, og i år kan demokratiet bli satt på prøve. I desember går president Joseph Kabilas andre og siste periode ut.

Men så langt har ikke Kabila annonsert valg, og mye kan tyde på at han ønsker å utsette valget og dermed forlenge sin tid. Kabila kom til makten i 2001 etter at faren døde, og ble deretter valgt gjennom demokratiske valg i 2006 og 2011.

– Kongo står ved et veiskille. De neste månedene vil være avgjørende for om landet befester demokratiet eller om det vil henfalle til vold og uro, mener Anneke Van Woudenberg.

– Kabila har ikke ennå erklært at han vil gå for en tredje periode. Strategien hans nå ser ut til å være å gjøre det umulig å holde valg, slik at han må fortsette inntil videre. Kabila ønsker en folketelling før landet kan holde valg, og det kan ta flere år. Men vi vet ikke ennå hvilken vei han vil ta, sier Van Woudenberg.

Trend i Afrika

Kabila vil i så fall føye seg inn i rekken av afrikanske ledere som har forsøkt å tøye maktperioden.

– Statsledere som forsøker å klamre seg til makten er en bekymringsfull trend vi ser flere steder i Afrika. Før tok mange ledere urettmessig makten gjennom statskupp. Nå ser vi i stedet flere såkalte «konstitusjonelle kupp» der regjeringssjefer endrer lovene og blir sittende. Det foregår ofte gjennom å slå ned på pressen, sivilsamfunnet og politiske motstandere, sier Van Woudenberg.

Både nabolandene Uganda, Rwanda, Burundi, Kongo-Brazzaville har ledere som nylig har fortsatt eller forsøker å forlenge maktperioden. Fra før av har man sett lignende i Angola, Zimbabwe, Kamerun, Ekvatorial-Guinea.

I Burundi er situasjonen svært alvorlig etter at presidenten har blitt sittende og har slått voldelig ned på protester.

– Burundi gir oss et tegn på hva som kan skje i DR Kongo dersom myndighetene reagerer like hardt – bare at det vil bli ti eller hundre ganger verre der. Burundi bør bekymre ledere i alle land i verden, og øyeblikket for å hindre noe lignende i Kongo er nå. Det er svært viktig at verden signaliserer at man ikke vil godta noe lignende i DR Kongo, sier Van Woudenberg, som mener de mange ungdomsbevegelsene som kjemper for demokrati er et positivt tegn i store deler av Afrika.

Aktivister drept

Etter å ha bodd fem år i Kongo har Van Woudenberg de siste ti årene reist fram og tilbake. Mange av hennes lokale samarbeidspartnere er blitt drept i årenes løp. Selv har hun fått drapstrusler og stått i livsfarlige situasjoner.

– Men det er ikke på langt nær så farlig for meg som for de lokale aktivistene. Jeg kan sette meg på et fly. De lever med frykten og konsekvensene på en helt annen måte. De ofrer så ekstremt mye. I Kongo har vi mistet altfor mange. Hver eneste vi har mistet er som et sår i hjertet, sier Anneke Van Woudenberg.

Men å se krigsherrer bli stilt for retten viser at det nytter.

– Det er utrolig hvor mange kongolesere som har stått opp for å få rettferdighet. Jeg har aldri noe sted sett en slik styrke hos et folk som har opplevd så mye, sier Anneke Van Woudenberg.

Mer fra Dagsavisen