Verden

En seier for Erdogan

Den plutselige konflikten med Nederland er bare begynnelsen. Men det er Europa som vil tape på striden, mener tyrkisk aktivist.

JAFFA (Dagsavisen): Emre Akkas er advokat og aktiv i AK-partiet til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Han er forskrekket over striden med Nederland, der tyrkiske politikere i helgen ble nektet innreisetillatelse for å delta i et møte med velgere bosatt der.

– Jeg tror islamofobien og tyrkiafobien vokser dramatisk i Europa. Tyrkia er i ferd med å bli et hovedmål for rasistene og nasjonalistene i Europa, sier han til Dagsavisen.

Det gjør ham bekymret, men mest på Europas vegne.

– Europa var lenge en modell for oss alle. Men med rasismen og islamofobien fjerner europeerne seg fra sine egne idealer. De vil ikke lenger være eksempel for resten av verden. Demokratiene vil bli svekket, sier Akkas.

President Erdogan har anklaget både Nederland og Tyskland for å ivareta en nazistisk arv.

Les også: Tyrkia utviser Nederlands ambassadør og stanser politisk kontakt med landet

Valgkamp

Bakgrunnen for striden var at nederlandske myndigheter tidligere i forrige uke nektet tyrkiske statsråder muligheten til å drive valgkamp blant eksiltyrkere. Erdogan svarte med å beordre beleiringen av det nederlandske konsulatet i Istanbul. Ukjente gjerningsmenn byttet ut det nederlandske flagget med det tyrkiske, og støttespillerne utenfor ropte «Allahu Akbar», Gud er stor.

16. april skal tyrkere stemme over en grunnlovsendring som er ventet å gi Erdogan langt større makt. Hvis ja-siden vinner i folkeavstemningen, vil landet gå over i et presidentstyre, men uten de balanserende begrensningene som ligger i lignende styresett i for eksempel Frankrike og USA.

Presse- og ytringsfriheten er ikke sikret og det gjør det vanskelig for opposisjonen å drive valgkamp.

I fjor sommer forsøkte kuppmakere å styrte president Erdogan. Partiaktivisten Emre Akkas var lettet da kuppmakerne ble drevet tilbake. Han avviser anklagene om at Erdogan har brukt kuppforsøket til å renske ut all opposisjon. Titusener er blitt sparket fra embetsverket og universitetene.

– Det er mye feilinformasjon i europeiske medier, og Erdogan vil verken bli sultan eller diktator etter folkeavstemningen. Med det nye systemet der parlamentet og presidenten skal velges i separate valg, er det ikke engang sikkert at Erdogan vil få parlamentet bak seg. Og uansett vil han ikke sitte i evig tid, sier Akkas.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frykt

En professor som ønsker å være anonym, beskriver en annen virkelighet. Han kaller folkeavstemningen «siste stoppested før diktaturet» og frykter for sin egen sikkerhet.

– Det er for farlig i Tyrkia nå. Folk blir kastet i fengsel for ingenting, sier han.

– Jeg regnet faktisk med at en slik krise ville komme før folkeavstemningen, slik at Erdogan kunne piske opp den nasjonalistiske stemningen. Krisen i Nederland har ingenting med utenrikspolitikk å gjøre. Det handler om å vinne folkeavstemningen, sier professoren til Dagsavisen.

I ettertid ser det også ut til at det faktisk kan ha vært ulovlig, ifølge tyrkisk lov, for politikerne å drive valgkamp i utlandet.

– Ja, det er ulovlig. Men dette var ikke et valgkampmøte, det var kun et treff med støttespillere, sier Akkas fra AK-partiet.

Utenriksminister Mevlüt Çavusoglu ville først fly inn, men ble nektet landingstillatelse. Deretter kjørte statsråd Fatma Betul Savan Kaya med bil til Rotterdam, men ble avvist. Den tyrkiske journalisten Cengiz Candar, som skriver i al Monitor, avviser likevel at det var noe anti-islamsk over beslutningen å stanse valgkampmøtet i Rotterdam. Han la til at byens ordfører, Ahmed Aboutaleb, som sto for beslutningen, selv er av muslimsk bakgrunn.

I går fortsatte Erdogan sine verbale angrep:

– Vi kjenner nederlenderne fra Srebrenica-massakren, sa han, og siktet til massakren under Bosnia-krigen i 1995, der 8.000 muslimske bosniere ble drept uten at en FN-styrke fra Nederland grep inn.

– Ingen skal gi oss en forelesning i modernitet, sa Erdogan.

Les også: Erdogan vil klage Nederland inn for menneskerettighetsdomstolen

Seier for Erdogan

Men forelesningene får han fra sine egne. Nettstedet Turkey Untold, som overvåker menneskerettighetsbrudd i landet minner om at «153 journalister, 13 valgte parlamentsmedlemmer, 80 ordførere, og utallige aktivister er arrestert i Tyrkia».

Meningsmålinger i dagens Tyrkia er upålitelige, men flere opinionsundersøkelser indikerer at tyrkerne kan være splittet, med 40 prosent for og 40 prosent imot mer makt til Erdogan, mens 20 prosent ennå ikke har bestemt seg. Nå tror professoren i statsvitenskap at folkeavstemningen er avgjort.

– Før krisen med Nederland hadde vi ennå noen håp om å vinne i folkeavstemningen, men ikke etter dette. Nå vil det bli vanskelig å stanse Tyrkias glidning mot et totalitært styre, sier han.

– Helt siden kuppforsøket har vi levd i unntakstilstand. Det er derfor det er så vanskelig å bekjempe ja-siden. Men nå vil undertrykkingen bli permanent. Jeg er redd for mitt land, jeg er redd for vår framtid, sier han.

Striden mellom Tyrkia og EU-land

1. mars: Myndighetene i Gaggenau avlyser et folkemøte for tyrkere i Tyskland som er tilhengere av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Grunnen oppgis å være sikkerhetshensyn.

2. mars: Tyrkisk UD kaller Tysklands ambassadør inn på teppet og krever en forklaring. Myndighetene i Köln trekker en tillatelse til et planlagt folkemøte med en tyrkisk minister.

5. mars: Østerrikes statsminister Christian Kern sier tyrkiske politikere bør forbys å drive valgkamp i EU-land.

7. mars: Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu taler i Hamburg til om lag 300 tyrkiske velgere. Møtet skjer i den tyrkiske generalkonsulens bolig fordi politiet stengte bygningen der møtet opprinnelig skulle vært holdt.

9. mars: Tysklands statsminister Angela Merkel tar avstand fra president Erdogans uttalelser om at tyskere er "nazister og fascister".

10. mars: Europarådet kritiserer den kommende folkeavstemningen om utvidet makt til president Erdogan og sier Tyrkia beveger seg i retning av et diktatorisk styre.

11. mars: Utenriksminister Çavusoglu nektes å lande i Nederland. Samme dag blir Tyrkias familieminister Fatma Kaya stanset av nederlandsk politi i Rotterdam og eskortert ut av landet. Erdogan truer med sanksjoner mot Nederland.

12. mars: Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen ber Tyrkias statsminister Binali Yildirim utsette et planlagt besøk i Danmark. Çavusoglu deltar på et folkemøte for tyrkere i Metz i Frankrike.

13. mars: EU ber Tyrkia avstå fra overdrevne uttalelser og handlinger som kan forverre situasjonen. NATO maner til ro og oppfordrer de allierte til å vise respekt. Tyrkia bryter all kontakt med Nederland og gir ambassadøren beskjed om at han er uønsket.

Kilde: DPA, AFP

Mer fra Dagsavisen