BERLIN (Dagsavisen): Aldi er Tysklands suverent største dagligvarekjede og har også spredt seg over store deler av Europa, i tillegg til Australia og USA.
Kjedens «Alt billig alltid»-filosofi er blitt hyppig kopiert av konkurrentene, og Aldi-grunnleggerne har fått æren for å ha etablert dagens rådende billigkjedemodell.
I Norge har både Rimi-grunnlegger Stein Erik Hagen og Rema 1000-sjef Odd Reitan sett og lært av tyske Aldi. I Tyskland har billigkjeden vært populær og velansett, kjent for å selge matvarer til høy kvalitet, til tross for de lave prisene, og for å betale de ansatte bra. Nå får en ny bok, skrevet av en tidligere regionsjef i konsernet, glansbildet til å falme.
Overvåker alt
Som 22 år gammel og nyutdannet bedriftsøkonom ble Andreas Straub mellomleder hos Tysklands mektigste dagligvarekjede. Fire år senere kom boka «Aldi - simpelthen billig, en tidligere sjef avslører». Boka som ble utgitt tidligere i år, har skapt stor debatt i Tyskland fordi den gir et sjeldent avslørende innblikk i det som foregår på innsiden hos billigkjempen. Aldi-ledelsen skyr vanligvis offentligheten.
I boka forteller Straub om et konsern med et enormt kontrollbehov, utbredt overvåking, strengt hierarki og utfrysing av medarbeidere som ikke tilpasser seg systemet.
- Ansatte, produsenter og kunder betaler prisen for den billige maten, sier Straub til Dagsavisen.
Siden boka kom, har Aldis skyggeside vært på forsiden av det ledende tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel, det populære talkshowet «Günther Jauch» viet et helt program til temaet og satte seerrekord, og spørsmålet «Handler du hos Aldi?» dukket opp i politikerintervjuer i avisene.
Straub tror all oppmerksomheten skyldes Aldis popularitet. Undersøkelser viser at tre av fire tyskere jevnlig handler hos Aldi, kjedens egne merkevarer har en slags kultstatus, og de relativt høye lønningene har bidratt til god anseelse.
Allerede det første året hos Aldi tjente Straub 60.000 euro (450.000 kroner), langt over snittet blant sine jevnaldrende i bransjen. De høye lønningene brukes for å få ansatte til å jobbe utallige timer gratis overtid, mener Straub.
- Aldi betaler mer, men krever også betydelig mer. De ansatte overvåkes konstant, og systemet er basert på frykt og mistillit. Hensikten er å maksimere innsatsen, sier han.
Presset ut
Som mellomleder var Straub selv en del av den påståtte undertrykkingen.
- Jeg hadde tidlig mine tvil om dette var stedet for meg. Til slutt ble jeg selv sjikanert og presset ut, sier han til Dagsavisen.
Nyhetsmagasinet Der Spiegel har selv drevet undersøkende journalistikk rundt Aldi-konsernet og bekrefter Straubs historie.
Aldi-ledelsen vil ikke kommentere den konkrete saken overfor Der Spiegel, men innrømmer at det kan finnes «enkelttilfeller der det dessverre har skjedd avvik fra den ønskede ledelsesstilen.»
De understreker samtidig at det ikke er en del av bedriftskulturen å sette ansatte under press.
Kolonialkonger
Historien om Aldi handler om hvordan de tyske brødrene Albrecht bygde seg opp fra ingenting til et gigantisk, verdensomspennende firma.
Karl og Theo Albrechts kjøpmannskarriere startet med overtakelsen av foreldrenes lille kolonialbutikk rett etter andre verdenskrig. De utvidet raskt driften og drev allerede i 1950 13 butikker. Brødrenes forretningsidé var å selge varene til lavest mulig pris, alltid. De fjernet varer som ikke solgte fra hyllene, de prioriterte varer med lang holdbarhet framfor ferske produkter, og de kuttet kraftig ned på vareutvalget. Forretningsmodellen var helt ny den gangen.
Karl Albrecht er nå pensjonist og Tysklands rikeste mann, broren Theo var nest rikest fram til sin død sommeren 2010.
I mai skrev Dagsavisen om hvordan dagligvarekjedene i Norge kan vise til milliardoverskudd mens prisene faller for bøndene. Kolonialsjefene troner også her på toppen av listen over landets rikeste.
Andreas Straub mener de tyske dagligvarekjedene har flyttet makten fra bøndene og matvareprodusentene til seg selv ved å satse hardt på egne merker. Etter flere runder med priskutt i 2008 og 2009 svarte bøndene med å boikottene Aldi-butikkene. De nektet å levere til meieriene og helte ut litervis med melk.
I begynnelsen av mai i år varslet billigkjeden igjen nye, lavere priser på melk, smør og fløte.
Straub tror det er mulig å endre billigst mulig-kulturen.
- Det er mange som betaler en høy pris for priskrigen på matvarer. Nå er det opp til forbrukerne, sier han.
iselin.moller@dagsavisen.no
Dette er Aldi
Navnet er en forkortelse av Albrecht-Discount.
Brødrene Karl og Theo Albrecht overtok morens matbutikk i 1946, de utvidet raskt driften, og i 1961 åpnet den første Albrecht-Discount. En billigkjede var født.
Aldi har 4.500 filialer i Tyskland og 60.000 ansatte. I tillegg kommer alle filialene i andre europeiske land, Australia og USA. Bare i Storbritannia åpner en ny Aldi-butikk hver uke. Verden over er det mer enn 100.000 ansatte.
I Tyskland er konsernet delt i to, Aldi nord og Aldi sør. Delingen skjedde angivelig etter en uenighet mellom brødrene.
Bransjeeksperter anslår at Aldi sør omsatte for om lag 28 milliarder euro i 2009, mens Aldi nord omsatte for 25 milliarder euro. Aldi-ledelsen uttaler seg sjelden offentlig.
Kilde: Der Spiegel
