Eksilcubanere splittet om ny USA-kurs

USAs 1,5 millioner store cubanske eksilbefolkning er splittet i mottakelsen av onsdagens nyhet om at Cuba og USA normaliserer diplomatiske forbindelser.

Rundt 80 prosent av de amerikanske cubanerne bor i Florida, der reaksjonene reflekterer et generasjonsskifte blant befolkningen. Eksilcubanernes lojale støtte til Republikanerne og deres relativt store politisk innflytelse på USAs Cuba-politikk har bidratt til å opprettholde sanksjonene gjennom flere tiår.

– Det er et svik. Samtalene kommer bare til å gagne Cuba, sier Carlos Munoz Fontanil i Calle Ocho, i Miamis Little Havana.

Han snakket mens titalls mennesker samlet seg utenfor legendariske Cafe Versailles i protest mot oppmykningen som ble kunngjort nesten samtidig fra Havana og Washington onsdag.

– Dette er ingenting å glede seg over. Jeg tror ikke det går an å snakke om noe med Castroene. Det er enten frihet eller ingenting, sier Maria-Angeles Martinez (50).

– En ny start

Tidligere Florida-guvernør og mulig presidentkandidat for republikanerne i 2016 Jeb Bush var også raskt ute med å kritisere Obamas nye linje overfor Cuba. Men den hardbarkede anti-Castro-generasjonen er aldrende, og mange har ingen direkte minner om livet i kommunistregimet.

I den yngre generasjonen gleder derfor flere seg over Obamas kursendring, som de håper kan gi dem sjansen til å bli bedre kjent med hjemlandet de eller foreldrene forlot.

– Det er fantastisk. Det er en ny start – en drøm som er gått i oppfyllelse for 11,2 millioner cubanere på Cuba – og jeg tror det kan føre til endring i mentaliteten her også, sier Hugo Cancio, som kom til Miami i 1980.

– Vi er alle amerikanere

– Todos somos americanos – vi er alle amerikanere, sa Obama i en historisk TV-tale onsdag kveld norsk tid.

Samtidig talte Raul Castro til det cubanske folk, og budskapet fra de to presidentene var at forholdet landene imellom skal normaliseres etter 53 år uten diplomatiske forbindelser. Ambassader skal opprettes og det skal bli lettere å handle, reise og overføre penger.

Den dramatiske vendingen ble muliggjort av en fangeutveksling der Havana løslot amerikaneren Alan Gross, som har vært fengslet på Cuba siden 2009, dømt for å ha importert forbudt teknologi.

Også en cubansk statsborger som spionerte for Washington, er blitt løslatt etter 20 år bak murene. I tillegg skal titalls politiske fanger slippes ut fra cubanske fengsler, mens USA har løslatt tre cubanske spioner.

Obama kan handle uten Kongressen

Det største hinderet for normalisering av forholdet er imidlertid USAs handelsembargo, som fortsatt står ved lag. Fra januar av har Republikanerne kontrollen i begge Kongressens kamre, og muligheten for at de folkevalgte skroter alle sanksjonene mot Cuba, er tilnærmet lik null.

Obama har imidlertid makt til å lempe ytterligere på USAs sanksjoner mot Cuba på egen hånd, ifølge sanksjonseksperter. Presidenten kan for eksempel lempe på forbud på å handle med Cuba så lenge minst én begrensning blir stående for å rettferdiggjøre blokaden.

– Han kan gjøre alt annet enn å avslutte den økonomiske embargoen. For eksempel så kan man på papiret ha en embargo, mens det eneste som ikke kan sendes til Cuba er puslespill, sier sanksjonsadvokaten Clif Burns i Bryan Cave LLP i Washington. (NTB)