Eier sin egen arbeidsplass

NEW YORK (Dagsavisen): - Sju - seks - fem ... Tell sakte nedover mens du løsner båndet, sier helsearbeider Cynthia Mae med høy stemme.

Hun holder blikket mot en digital blodtrykksmåler, mens hun holder et oppfriskningskurs for sine yngre kolleger på det arbeiderstyrte helsekooperativet CHCA.

- Vi må friske opp litt nå og da, det er en del av jobben, sier Cynthia Mae.

Hun er en av rundt 1100 helsearbeidere som eier en del selskapet Cooperative Home Care Associates (CHCA), det største arbeidereide- og styrte kooperativet i USA.

- Løsningen

De siste årene har den økonomisk ulikheten økt raskt i USA, og over 40 millioner arbeidere lever i fattigdom, blant annet på grunn av lave lønner og dårlige arbeidsforhold. Arbeiderstyrte bedrifter kan være løsningen for mange, sier professor Carmen Huertas-Noble, ved City University New York (CUNY).

- Arbeidereide kooperativer kan skape jobber, men enda viktigere er at de kan rette opp noen av de urettferdige økonomiske forholdene særlig fattige amerikanere og innvandrere lider under, sier Huertas-Noble til Dagsavisen.

Huertas-Noble sier den økonomiske krisen har gitt økt interesse for alternative løsninger.

- Stadig flere innser at den amerikanske drømmen ikke finnes og at hardt arbeid ikke er noen garanti mot fattigdom. Vi trenger en mer inkluderende form for kapitalisme. Arbeidereide kooperativer er nettopp det, sier Huertas-Noble.

I dag finnes det rundt 30.000 arbeidereide bedrifter i USA.

- Mer selvtillit

Helseforetaket i the Bronx, et av New Yorks fattigere nabolag, ble opprettet i 1986, og er i dag et av de mest velfungerende kooperativene i landet.

De aller fleste arbeiderne ved helsebedriften er kvinner med lav utdanning og inntekt, og mange er minoriteter.

Det er også Rosa Acosta, som kom fra Den dominikanske republikk da hun var 13 år. Hun har farens navn - Jose - tatovert på venstre skulder.

Acosta sier livskvaliteten økte mange hakk etter at hun fikk et fire ukers gratis opplæringskurs og siden jobb i helsekooperativet.

Før jobbet hun deltid som kassadame i Brooklyn, med over en times reisevei fra hjemmet og de to barna i the Bronx. Fast heltidsjobb, medbestemmelse og trygghet har gjort livet bedre, sier hun.

- Jeg får tid til å se barna mine, og opplæringen har gitt meg mer selvtillit.

Lang tradisjon

Acosta kjøpte seg inn i bedriften etter kort tid. En arbeiderandel koster 1.000 dollar, rundt 6.000 norske kroner. Med en timelønn på ti dollar, er det mye penger. Men nedbetalingsplanen er raus og verdt det, sier Acosta. For henne handlet avgjørelsen om å delta i kooperativet mer om økonomi enn om ideologi.

- Det er den eneste måten jeg klarer å spare på. Og som arbeidere og eiere her får vi mye støtte. Alle hjelper hverandre, sier Acosta.

Tryggere jobb

Kooperativets pasienter er alle dekket av Medicaid, USAs helseforsikring for eldre. Dermed er det USAs myndigheter som betaler for helsetjenestene Acosta og hennes medeiere tilbyr.

I fjor var omsetningen på 58 millioner dollar, og medeierne fikk rundt 100 dollar hver i bonus ved slutten av året.

I år gir USAs nye helsereform dyrere forsikring for de ansatte, og spiser opp hele bonusen, sier Ricardo Lopez, som likevel mener kooperativet er et forbilde for andre arbeidere.

- Vi er mer motiverte og jobber sammen for å nå mål vi har satt oss sammen, sier Lopez.

Det er særlig blant lavlønnsyrker at interessen for kooperativer har økt, forteller Carmen Huertas-Noble, og trekker fram grupper av renholdsarbeidere og barnevakter som har startet kooperativer den siste tida.

Hun understreker at alle typer arbeidere kan følge eksempelet til helsearbeiderne i the Bronx.

- For mange handler det om å komme seg ut av fattigdom. Men alle type mennesker i alle former for bedrifter kan gjøre seg til arbeiderstyrte kooperativer, sier hun.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no