Verden

Dyp lederstrid kan splitte ANC

ANCs framtid står på spill foran ledervalget på partikonferansen som starter i dag: Det kriserammede partiet risikerer splittelse.

Racet er åpent når over 5.000 delegater i dag er samlet til ANCs fem dager lange konferanse der den neste partilederen etter omstridte Jacob Zuma skal velges.

Striden er så dyp at hele partiet kan bli splittet, og valget av leder kan få store konsekvenser for veien videre for det gigantiske regjeringspartiet i Sør-Afrika.

Ulike fløyer

Det er sju kandidater, men i praksis står det mellom de to framtredende ANC-veteranene Cyril Ramaphosa og Nkosazana Dlamini-Zuma:

Cyril Ramaphosa er visepresident i Sør-Afrika, tidligere aktiv i fagbevegelsen og en av landets rikeste forretningsmenn.

Nkosazana Dlamini-Zuma er ekskona til president Jacob Zuma, har hatt ulike ministerposter under alle ANC-presidenter og har vært leder av Den afrikanske union.

De to representerer ulike fløyer i partiet: Ramaphosa har lovet å ta et oppgjør med korrupsjonen og maktmisbruket Zuma er anklaget for. Dlamini-Zuma er president Zumas kandidat, og blir ansett som en del av Zuma-kretsen.

Kamp om partiets sjel

Zuma går av som partileder nå, men skal i utgangspunktet sitte som president fram til valget i 2019. Lederen som blir valgt blir ANCs neste presidentkandidat.

– ANC er i en dramatisk situasjon, det er en kamp om partiets sjel, sier Sør-Afrika-kjenner Elling Tjønneland, som er seniorforsker ved Christian Michelsens institutt.

Oppslutningen rundt ANC har sunket, og gjentatte skandaler rundt president Zuma har svekket partiet.

Ramaphosa er blitt nominert fra flest lokallag, men løpet er så jevnt at ingen tør spå utfallet av lederkampen.

– Det kan bli ganske åpent under konferansen. Ser man på nominasjonene kan alt tyde på Ramaphosa, som er den som har kjørt en kampanje mot en klar ny kurs. Men nominasjonene er ikke bindende, og mye kan skje fortsatt, sier Tjønneland.'

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Splittelse?

For president Zuma er det trolig viktig å sikre en etterfølger som i størst grad kan beskytte ham mot etterspill etter gjentatte skandaler og korrupsjonssaker.

– Dlamini-Zuma er ikke helt i lomma på Zuma, men lite tyder på at hun vil ha det samme fokus på maktmisbruk og korrupsjon som Ramaphosa. Zuma begynner å bli bekymret for sin situasjon etter presidentjobben, og det kan være en fordel å ha en person på topp som man har barn med. Men i Sør-Afrika er det ikke slik at politisk ledelse kan trekke tilbake tiltaler, så Zuma kan uansett få et problem når han går av, sier Tjønneland.

Nå er det fare for at partiet kan bli splittet, mener analytikere.

Dette gjelder særlig dersom det er Dlamini-Zuma som stikker av med seieren. Dette vil oppleves som uholdbart for den delen av partiet som ønsker et brudd med det Zuma står for og forbindes med.

– Om det blir en splittelse, vil det ledes av folk som støtter Ramaphosa dersom han taper kampen, fordi deres leir vil ha større sjanse til å vinne velgere, sier Mpumelelo Mkhabela ved Universitetet i Pretoria til Bloomberg.

ANC gjorde det rekorddårlig ved de forrige lokalvalgene i fjor, men har fortsatt rent flertall i parlamentet. Dette frykter partiet at det vil miste etter neste valg.

Både Kommunistpartiet og fagbevegelsen Cosatu, tradisjonelle støttespillere for ANC, har støttet Ramaphosa. Dlamini-Zuma får blant annet støtte fra ungdomspartiet og kvinnegruppen i partiet.

Men ANC vil trolig miste flertallet ved neste valg dersom Dlamini-Zuma blir leder, ifølge en måling fra Ratepop, skriver den sørafrikanske avisen Sunday Times.

Bestikkelser

Det snakkes om et forsøk på å finne en kompromissløsning for blant annet å hindre splittelse.

Det er særlig kretsen rundt Dlamini-Zuma som har interesse av å hindre splittelse.

– Dlamini-Zuma må prøve å unngå splittelse dersom hun ligger an til å tape. For hvis partiet splittes, kan ANC miste flertallet i parlamentet, og da risikerer president Jacob Zuma å bli avsatt i parlamentet når det åpner over nyttår. Det kan derfor være at Dlamini-Zuma, dersom sjansen er størst for Ramaphosa, trekker seg og gjør en avtale om at hun og kretsen rundt henne får andre sentrale posisjoner i partiledelsen for øvrig, som også skal velges, sier Tjønneland.

Blant annet kan det være aktuelt for denne siden å få posisjoner i arbeidsutvalget i ANC.

– På den måten kan Dlamini-Zuma få en liten hånd på rattet, sier Tjønneland, men understreker at det ikke er sikkert en slik løsning lar seg gjennomføre.

Ramaphosa har hevdet at bestikkelser kan bli brukt for å sikre at Dlamini-Zuma blir valgt.

– Folk blir kontaktet med masse penger, det er snakk om mellom 50.000 og 100.000 rand per delegat, har Ramaphosa sagt, ifølge The Financial Times.

Elling Tjønneland sier juksing kan skje, men at det er vanskelig.

– Partiet har lagt ned et godt stykke arbeid for hindre at det skjer. Avstemningene er hemmelige, så ingen kan sjekke hva man har stemt. Men det er klart at hvis ligger an til å bli jevnt, kan det oppstå fristelser til å presse sitronen maksimalt og betale noen, sier Tjønneland.

Tidspunktet for selve avstemningen er foreløpig ikke klart. Det kan tidligst skje i kveld, men kan også ta lengre tid før man kommer i gang.

Skandaler

Skandalene rundt Jacob Zuma har bare eskalert den siste tiden. I fjor slo forfatningsdomstolen fast at Zumas finansiering av oppussingen rundt boligen hans på hjemstedet Nkandla var lovstridig, og sa at Zuma må betale tilbake penger brukt fra skattebetalerne for oppussingen. Det var en skandale som hadde rullet og gått i lang tid.

Zuma beskyldes også for å ha latt seg påvirke politisk av den mektige og styrtrike Gupta-familien. I år ble det avslørt lekkasjer fra e-poster som styrket anklagene knyttet til samrøret mellom Zuma og Gupta-familien. Det har dessuten kommet flere bøker som ytterligere har avslørt omfattende korrupsjon og maktmisbruk rundt Zuma.

– Det som trolig gjør Zuma mest redd nå er at når det rakner, rømmer folk som har vært rundt en – det så vi blant annet nettopp i Zimbabwe med Robert Mugabe. Derfor er det viktig for ham hvem som kommer etter, sier Tjønneland.

– Det beste man kan håpe på nå er at det som har skjedd, har ført til motreaksjon som gjør at det skal bli vanskeligere å fortsette som før, og at man får en ny ledelse tar oppgjør med det, sier Tjønneland.

Mer fra Dagsavisen