Annonse
MOTSTAND i KONGRESSEN: Flere repuplikanske politikere i den amerikanske kongressen har allerede uttalt seg sterkt kritisk til statsbudsjettforslagene fra egen partisjef - USAs president Donald Trump. Budsjettforslaget kan få hard motstand. Her forlater Trump kongressen etter å ha talt der i februar. FOTO: JIM LO SCALZO/NTB SCANPIX

Duket for intern strid om USA-budsjettet

Donald Trumps forslag til kraftige budsjettkutt møter sterk motstand i eget parti. – Kan bli politisk problem for Trump, spår USA-kjenner.

Annonse
Verden

 

Det er langt fra bare politiske motstandere som gir strykkarakter til den ferske presidentens første statsbudsjett: Profilerte stemmer i det republikanske partiet retter allerede tungt skyts mot budsjettforslaget som USAs president Donald Trump la fram torsdag.

«Drastisk», «lite gjennomtenkt» og «fullstendig mot sin hensikt» er noen av reaksjonene fra partifellene.

– De reagerer spesielt på kuttene til utenriksdepartementet og bistand til andre land. Kuttforslagene er så store at de neppe vil gå gjennom i kongressen, forklarer seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.

Går ikke gjennom

Det er Trumps ønske om å styrke forsvarsbudsjettet med 54 milliarder som skaper behov for å kutte hardt andre steder. Men selv om det er en satsing mange i det republikanske partiet ønsker velkommen, vil de sannsynligvis ikke gå med på kuttene på disse områdene, sier Svein Melby.

– Jeg tror ikke han vil få det gjennom verken i Representantenes hus eller Senatet. Kutt blir det nok. Men langt fra så store som det Trump ønsker, sier Melby.

Imidlertid tror han ikke Trump selv bryr seg så mye om det. USA-kjenneren påpeker at Trump har kommet til makten uten å egentlig ha hele partiet i ryggen, og at presidenten selv nok vil «se stort på» motstanden i egne rekker. Han tipper også at USA-sjefen selv ser det første budsjettforslaget som et forhandlingskort, og at han helt strategisk velger å spille høyt i første runde.

– Det er heller ikke så uvanlig at det er mye bråk rundt budsjettet, og at det tar tid å få det gjennom. Men hvis det blir et stort frafall på republikansk side er det klart at det blir et politisk problem for Trump. En president som ikke får gjennom et statsbudsjett i kongressen blir veldig handikappet, sier Melby.

Kongressen har også stor innflytelse på hvor statens pengestrømmer skal gå:

– Det finnes noen små muligheter for presidenten til å omprioritere penger innenfor budsjetter som allerede eksisterer. Men når det gjelder bruk av nye penger, har kongressen all makt, sier forskeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Svinger kniven

Når statens faste utgifter og militære kostnader er regnet inn, er det bare 12–23 prosent av statsbudsjettet som i praksis kan flyttes på, ifølge Melby.

Trump har derfor svingt sparekniven over en rekke områder han selv anser mindre viktige:

* Diplomati og bistand

Utenriksdepartementet og den statlige bistandsetaten USAID (US Agency for International Development) mister 28 prosent – eller 10 milliarder – av sine samlede budsjetter.

Utviklingshjelp vil bli strammere prioritert inn mot land som er strategisk viktige for USA.

Blant annet vil USAs 60 år gamle Food for Peace-program, som sender mat til fattige land som er rammet av krig eller naturkatastrofer, rammes dramatisk.

* Hjelp til fattige

Mens middelklassens velferdsordninger i stor grad lever trygt gjennom faste budsjettposter, gyver Trump løs på statlige velferdsutgifter rettet mot de fattige.

Blant de mest sentrale kuttene er forslag om å ta 6 milliarder dollar – eller 13 prosent av budsjettet – fra USAs bolig- og byutviklingsdepartement. De jobber med lokalsamfunnsutvikling og tiltak for å skaffe til veie rimelige boliger, i tillegg til blant annet matutlevering til fattige pensjonister.

Kritikere av budsjettet advarer om at dette vil ramme fattige amerikanere hardt.

* Miljø og klima

Den statlige miljødebatten Environmental Protection Agency (EPA) er den store budsjettaperen. Trump foreslår å kutte budsjettene deres med 31 prosent. Etaten ble opprettet i 1970 og har vært banebrytende innen internasjonalt miljøarbeid – blant annet på arbeid mot sur nedbør og bekjempelse av plantevernmiddelet DDT. Nå kan 3.200 EPA-ansatte miste jobben, og tiltak for å sikre rent drikkevann og håndtere farlig avfall kan bli skrotet.

I tillegg foreslår Trump å kutte all støtte til FNs grønne klimafond – et av klimaforhandlingsregimets viktige bærebjelker som går til klimatiltak i utviklingsland.

* FN

Trump vil strupe USAs FN-støtte med 29 prosent. Som FNs desidert største støttespiller vil et slikt kutt skape kaos i FN-budsjettene.

USA bidrar i dag med hele 22 prosent av FNs totale budsjett på 47 milliarder. Ingen av de andre medlemslandene er i nærheten av å støtte FNs budsjetter like mye som USA – med Japan som den andre største giveren med 9 prosent av støtteandelen.

Det er fredsbevarende styrker og klimafinansiering som Trump vil øremerke til å bære størsteparten av FN-kuttene.

Annonse