BADRASHIN (Dagsavisen): Men det er ikke alle som tenker som ham. Da revolusjonen nådde de støvete landsbygatene i Badrashin i fjor, kunne 38 år gamle Said Al-Showra puste lettet ut. Og i dag våger han omsider å la skjegget gro.

- Det forrige regimet undertrykte oss, sier Al-Showra i hovedgaten i landsbyen, noen mil sør for Egypts verdenskjente pyramider. Men fjernt fra turistenes ruter, er det fattigdommen som hersker i Badrashin. Drikkevannet er kronisk helsefarlig og foreldre har knapt råd til å kjøpe sko til sine barn.

- Vi drømmer om at rikdommen her blir fordelt på en rettferdig måte, det er det viktigste, sier han.

I morgen skal egypterne gå til urnene i det som vil bli et historisk valg: For første gang skal folket få velge sin egen president. Valgplakater av Mohammad Morsi, kandidaten til Det muslimske brorskapet, pryder veggene rundt omkring i Badrashin.

- Før var vi redde for å gå i moskeen, sier Al Showra, og forteller at regimet overvåket og undertrykket folk som framstod som for religiøse. Men nå er mye av frykten borte, og for 38-åringens del betyr det at han for første gang i sitt liv har våget å gro skjegg, i tradisjonens tro.

Salafisten

- Nå må vi se til at islam reiser seg i Egypt. Vi ønsker at vårt land skal styres i henhold til islams lover, sharia, forteller han utenfor sin lille salgsbod.

- Det vil bety at tjuver skal få sine hender kappet av. Men vi vil ikke ta i bruk slike straffer før fattigdommen er fjernet og folk kan spise brød og leve godt, sier Al Showra, som snakker som om han er i kontroll.

Han støtter salafistene, en ultrakonservativ retning innen sunniislam.

I parlamentsvalget tidligere i år vant salafistene 25 prosent av setene, mens islamistene i brorskapet fikk 44 prosent. Mange av dem som stemte på det mer moderate brorskapet, gjorde dette ikke av religiøse årsaker, men fordi brorskapets ledere framstod som ærlige og ukorrupte - Guds menn - og lovte rettferdighet, samt kamp mot fattigdommen.

Brorskapets riper

Nå, imidlertid, har brorskapets omdømme fått seg noen riper. I over 80 år kjempet brorskapet i opposisjon, ofte undertrykket, og framstod som det mest ettertraktede alternativet til et korrupt regime. Men i dag, bare litt over et år etter revolusjonen, har mange mistet tilliten. Hovedårsaken er brorskapets kyniske samarbeid med regimets generaler i de første månedene etter revolusjonen.

- De er akkurat som alle de andre, sier Rabbiyah Abdel Halim, en 56-år gammel bonde, som sitter i skyggen under et stort tre.

Vi møter ham ved hans åker i landsbyen Sakkara.

- Brorskapet er kun opptatt av makt, de også, sier bonden ikledd en gråblå galabiyeh, et løsthengende plagg som kjøler litt i varmen.

To kuer står ved inngangen til en leirhytte like ved. Og kvinnene i huset holdet liv i et bål, der de koker te til sine menn. En forsøplet elv renner forbi oss, med vann så skittent at kun dyrene tar seg en dukkert på stedet. Bak oss er et esel bundet til et tre.

- Jeg skal stemme på Amr Moussa, sier familiefaren, og sikter til den tidligere lederen i Den arabiske ligaen, og mannen som var president Hosni Mubaraks utenriksminister i ti år.

Avstanden mellom bonden og presidentkandidaten kunne knapt vært større. Mens Moussa tilhører eliten, tjener bonden, som har en familie å brødfø, mindre enn 500 kroner i måneden.

Vinneren ukjent

- Moussa har erfaringen og skjønner seg på verdenspolitikken. Og han vil ikke våge å gjøre noe galt, for hvis han ikke lytter til folket, vil det bare komme en ny revolusjon, sier bonden, og drikker litt te av den varme metallkoppen han fikk av sin kone.

Det nye med presidentvalget i Egypt er at vinnerens navn ikke er kjent på forhånd. Ifølge opinionsundersøkelsene, leder Moussa til tross for at han under revolusjonens første dager talte mot folkeopprøret.

Han etterfølges så av den sekulære kandidaten Ahmed Shafiq, som tidligere ledet Egypts luftvåpen.

De to viktigste islamistiske kandidatene, den uavhengige Abdel-Moneim Abolfotoh og brorskapets Mohammad Morsi, følger, ifølge meningsmålingene, etter de to sekulære kandidatene. Men opinionsundersøkelser er et nytt og upålitelig verktøy i et land som lenge også har vært preget av frykt, der mange ennå ikke våger å si hvem de virkelig skal stemme på.

Mange frykter også at armeen, som i dag kontrollerer Egypt, kan forsøke å manipulere valgresultatet eller søke å begrense makten den neste president vil få. Men ifølge salafist-sympatisøren Said Al-Showra fra landsbyen Badrashin, vil Egypt likevel uansett forandre seg.

- Nå er vi ikke lenger redde, og ingen skal igjen greie å tvinge oss under jorden, sier han, og smiler med en klar overbevisning om at hans tid på bunnen av samfunnets rangorden snart vil være over.

roger.hercz@dagsavisen.no