Dro en lang vei til Tipperary

Se flere bilder, kart og grafer i bildeserien over!

TIPPERARY/DUBLIN (Dagsavisen): – Alt handler om timing, sier Richard Donovan.

Han er tilbake i småbyen han vokste opp i, Tipperary midt i det sørlige Irland. Det er bare noen få uker siden han og kona Patricia flyttet til hjemlandet igjen, etter mange år i Australia.

– Vi hadde alltid snakket om å dra tilbake. Men årene gikk, og vi hadde et fantastisk liv i Australia. Så fikk vi Michael, og nå vil vi bo i nærheten av familien. Og for første gang siden vi dro, er det faktisk begynt å bli aktuelle jobber å søke på i Irland. Vi ville ikke dratt tilbake nå hvis det ikke hadde vært muligheter her igjen, sier Donovan.

Dagsavisen møter paret og deres seks måneder gamle sønn Michael på en lokal pub. Det er fridag og stille i hovedgaten i lille Tipperary by. Skydekket ligger tungt over hele Tipperary county, og det er regn i lufta – en klassisk irsk høstdag.

I solfylte Brisbane langs Queenslands kyst solgte de nettopp et flott nyoppusset hus. De hadde en bra bil, og begge sa opp godt betalte jobber – han som ingeniør og prosjektleder, hun innen finans.

De dro også fra gode venner, mange av dem irske. Men de angrer ikke.

– Vi hadde ikke engang fått jobber da vi bestemte oss for å flytte hit. Men vi hadde svært stor tro på at vi ville få jobb, og bestemte oss veldig raskt. Jeg fikk jobb på et par dager etter et Skype-intervju, sier Richard.

LES OGSÅ: Galway – essensen av Irland

Tapt generasjon?

I mange år er det blitt snakket om Irlands tapte generasjon – emigrantene. Det var allerede begynt å gå nedover i irsk økonomi da Richard Donovan i 2008 dro down under.

I dag, 28. november, er det nøyaktig fem år siden Irland gjorde avtale med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om et kriselån på 85 milliarder euro. Irland ble land nummer to etter Hellas til å motta en slik «redningspakke».

Situasjonen i dag er en annen. Det er forsiktig optimisme på øya.

Landet venter en vekst i bruttonasjonalprodukt på seks prosent i år. I oktober la den irske regjeringen fram et budsjett med skattelettelser og økt offentlig forbruk, for første gang siden krisen begynte.

Nå har regjeringen nok et mål: Å få emigrerte irer tilbake igjen. Den la tidligere i år fram en egen politikk for den irske diasporaen. Regjeringen håper flere skal gjøre som Patricia og Richard Donovan.

Ekteparet Donovan tror trenden er i ferd med å snu.

– Da vi bestilte flyttecontaineren i Australia, sa flyttebyrået at det bare er irer de pakker for nå, forteller Patricia.

I Australia er det et stort irsk samfunn for utflyttere, og i byen Brisbane ble det bare større og større. Richard og Patricia møttes i Australia – på en irsk pub.

Richard dro til Australia i 2008 da han mistet jobben i Irland. Det var vanskelig å få en ny, og Australia fristet. Innen tre-fire uker i Sydney hadde han fått jobb. Patricia dro til Australia for å oppleve noe nytt. Da krisen kom for fullt i hjemlandet var det uaktuelt å vende hjem – helt til nå.

Patricia er snart ferdig med fødselspermisjon. Hun regner også med å få jobb snart i Irland.

– Vi kommer tilbake med langt bedre erfaring enn vi ville hatt om vi hadde blitt her. Det gjelder for mange av irene som har reist ut, sier hun.

Strømmet ut

Irland var suksesshistorien på 1990-tallet. Landet opplevde en sterk økonomisk vekst, den såkalte «keltiske tigeren», med voldsom byggevirksomhet og stigende boligpriser. Men på slutten av 2000-tallet sprakk boblen; boligprisene sank og mange satt igjen med lån de ikke kunne betale. Bankene måtte til slutt ha store overføringer fra staten.

Høsten 2008 slo den internasjonale finanskrisen inn for fullt. Samme høst ble Irland den første økonomien i eurosonen som falt i resesjon.

I november 2010 kom altså beskjeden man hadde ventet på fra den irske regjeringen: daværende statsminister Brian Cowen bekreftet at Irland formelt hadde bedt om finansiell støtte fra EU, Den europeiske sentralbanken og IMF.

Irene hadde for lengst begynt å merke krisen på lommeboken da avtalen om kriselån ble inngått. Jobbene forsvant, og det ble klart at det ville bli store kutt i velferdstjenester for å redusere budsjettunderskuddet. Det var mørkt på den grønne øya.

Det tydeligste symptomet på pessimismen for framtida var enveisbillettene ut av landet.

Hele 263.000 irske statsborgere har emigrert fra Irland mellom 2009 og 2015. Bare 120.000 irer har flyttet til landet i samme periode. Dermed har Irland «mistet» hele 143.000 irske statsborgere i denne perioden. Tar man med dem som ikke er irske, blir tallet enda større.

Irland har hatt flere bølger av emigrasjon etter den langvarige bølgen av utvandring til Amerika som begynte midt på 1800-tallet.

Nå ville de ut igjen – særlig unge irer med utdanning.

Panikk

Det ble en egen business av det. Dagsavisen var i byen Limerick i en mørk januarkveld i 2011, og deltok på et informasjonsmøte fylt til randen av irer som ville vite hvordan de best kunne komme seg vekk. Hvor var mulighetene? Hvordan søke visum? Hvordan forberede seg? Det internasjonale selskapet VisaFirst hadde spesialisert seg på gi råd til folk som ville flytte utenlands. Selskapet fikk det spesielt travelt i Irland, og reiste rundt fra by til by for å holde møter.

– Folk begynner å få panikk, sa en av tilhørerne til Dagsavisen etter møtet. Den kvelden i Limerick var hun og ektemannen to av mange som bestemte seg for å dra.

Toppen ble nådd i 2013: i perioden fra april året før til april det året dro over 50.000 irske statsborgere ut av landet. De fleste har reist til Storbritannia, men også der inntraff krisen. Mange irer rettet derfor blikket mot Australia, New Zealand, USA og Canada.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Snur i 2016?

Nå, for første gang, er tallet på folk på vei inn og ut i ferd med å utjevnes. Regjeringen tror 2016 vil bli det første året siden bølgen begynte da det ikke er flere som reiser enn som kommer.

Foreløpig ser vi bare så vidt tendensen, påpeker Seamus Coffey, som er universitetslærer i økonomi ved University College Cork.

– At det er flere jobber her er den beste indikatoren på at det går bedre. Folk kommer ikke tilbake hvis ikke arbeidsplassene er her – det er den store gulroten, sier Coffey i et intervju med Dagsavisen.

Sysselsettingen økte med tre prosent fra juni i fjor til juni i år – den høyeste økningen i EU.

– Om denne utviklingen fortsetter, vil vi uten tvil se at folk kommer tilbake, sier Coffey.

Han påpeker at forbruket øker i Irland.

– Det er definitivt mer optimisme her. Folk bruker mer penger. Salget av nye biler har økt med 30 prosent i løpet av det siste året, sier Coffey.

Generation Emigration

Den store irske avisen The Irish Times så tidlig hvilket stort behov det var for informasjon og stoff om irske emigranter. Avisen har nå en egen seksjon på nettet med artikler, råd og innlegg fra emigranter, som kalles Generation Emigration. Denne har også en egen Facebook- og Twitter-side.

Ciara Kenny er journalist og moderator for Generation Emigration-sidene i The Irish Times.

– Vi fikk en utfordring: hvordan kunne vi dekke denne utvandringen på en ny måte? Vi spurte oss om det var en måte vi kunne ta i bruk ny teknologi for å la irske emigranter dele sine egne historier om å skape seg et nytt liv i utlandet. Ikke bare med lesere i Irland, men med hverandre i alle deler av verden, forteller Ciara Kenny til Dagsavisen.

Responsen ble langt større enn avisen så for seg. Det som egentlig var et kortvarig pilotprosjekt fortsatte og ble utvidet.

Nå har nettsiden en egen seksjon for dem som vil returnere.

– Jeg får stadig flere e-poster fra folk som planlegger å vende hjem eller vurderer mulighetene. Irer i utlandet leser om en bedret økonomi og flere jobbmuligheter, sier Kenny.

Hun påpeker at man ennå ikke ser de helt store returtallene.

– Det tok minst et år før fra resesjonen inntraff til emigrasjonstallene steg kraftig. Vi vil trolig se en tilsvarende forsinkelse nå når økonomien bedrer seg, sier Kenny.

Veien ut

Så hva har skjedd? Det er ikke først og fremst myndighetenes innskjæringer de siste årene som er årsaken, selv om kuttene var absolutt nødvendige for å redusere budsjettunderskuddet, mener økonom Seamus Coffey.

Irland har først og fremst fått drahjelp av eksterne faktorer.

– Lavere oljepris har vært bra for oss som er en oljeimporterende økonomi. En lav eurokurs har dessuten vært veldig bra for eksporten vår. Og den lave renten har hjulpet, sier Coffey.

Ifølge beregninger denne måneden tror EU-kommisjonen brutto nasjonalprodukt i Irland vil vokse med 4,5 prosent neste år.

Hellas derimot, som fikk sitt første kriselån bare noen måneder før Irland i 2010, ventes å falle i resesjon igjen neste år.

Seamus Coffey mener det er vanskelig å sammenligne situasjonen i Irland med den i andre hardt kriserammede land som Hellas.

– Omstendighetene i enkelte andre land var annerledes. Irland har en svært sterk multinasjonal sektor som andre land ikke har. Denne sektoren veide til en viss grad opp for kollapsen i byggebransjen. Vi har også nytt godt av en sterk turistindustri, sier Coffey.

Han peker også på at Irlands problemer hadde bygget seg opp over relativt kort tid.

– I Irland fikk vi en massiv oppsamling av gjeld over noen få år, mens i andre land hadde problemene bygd seg opp over tiår. I andre land har troikaen bedt myndighetene gjennomføre store strukturelle reformer, noe det ikke var behov for i samme grad i Irland, sier Coffey.

Julehandel tar seg opp

I Dublins handlegater er det yrende liv om dagen. Den irske handelsstanden forventer den beste julehandelen på sju år, meldte Retail Ireland nettopp.

Familien Levins bor en time utenfor hovedstaden, men er på dagsbesøk i Dublin. Småbarnsfamilien merker bedringen selv.

– Vi føler oss lykkeligere og tryggere nå. Det går absolutt riktig vei, forteller Gerry Levins.

Han mistet selv jobben under krisen, men fant en ny ganske raskt. Ikke alle de kjenner var like heldige; mange av vennene til Gerry og kona Emma ble arbeidsledige, særlig de som jobbet i byggebransjen.

Selv om ekteparet har to inntekter, går veldig mange penger til barnehage og SFO. Med det nye statsbudsjettet regjeringen nettopp la fram håper paret å få noen euro mer å rutte med gjennom skattelettelser og påplussinger i enkelte velferdsgoder.

– Det er på tide at folk får noe igjen i lommebøkene, mener Gerry.

Boligkrise

Men langt fra alle merker bedringene på lommebøkene ennå. Mange fnyser når det snakkes om «the Irish recovery». Det er først og fremst i storbyene, særlig i Dublin, den positive utviklingen med flere jobber merkes.

Over hele landet er det dessuten en boligkrise. Folk har ikke råd til å kjøpe, leieprisene er høye, og det bygges lite.

– Situasjonen er todelt, sier Ciara Kelly.

– Arbeidsledigheten er fortsatt ekstremt høy, særlig utenfor Dublin. Ungdomsledigheten er fortsatt over 20 prosent. Men noe av det viktigste som hindrer folk i å komme tilbake er boligkrisen – leieprisene i Dublin er 36 prosent høyere enn i 2011, sier Kelly.

For et tiår siden, etter byggeboomen i Irland, hadde landet altfor mange boliger, men mange av dem lå steder der ikke folk ville bo. Nå når økonomien bedres ønsker flere å kjøpe bolig, men siden det er mangel på boliger i de store byene der flest vil bo, presses boligprisene opp. Dermed må flere på leiemarkedet, som da også får høye priser.

Den katolske veldedige organisasjonen Crosscare har et eget migrantprosjekt som blant annet hjelper utvandrede irer som vender hjem igjen. De ser nå flere som kommer tilbake. Men mange møter en vanskelig virkelighet.

– Bolig, utdanning og arbeid – det er standardutfordringen for alle her for øyeblikket, sier Richard King, prosjektleder for migrantprosjektet.

– Men vi møter mange sosialt vanskeligstilte og hjemløse, så vårt perspektiv er ikke nødvendigvis representativt, sier King til Dagsavisen.

Økonom Seamus Coffey peker også på at arbeidsledigheten fortsatt er høy, og at Irlands gjeldsbyrde fortsatt er stor.

– Vi er ikke ute av krisen ennå. Men mens det for fire-fem år siden var snakk om å overleve, er det nå et spørsmål om hvordan vi best kan gjøre nytte av forbedringen, sier Coffey.

Fikk et nytt liv

Ekteparet Donovan i Tipperary har ikke kjøpt hus ennå. De venter til de ser hvor Patricia får jobb. De mener boligsituasjonen i Irland fortsatt gjør det vanskelig for mange å komme hjem, i alle fall dersom man ikke har skaffet jobb på forhånd. Selv kjøpte de enebolig på et godt tidspunkt i Brisbane, og solgte med god fortjeneste.

Årene i Australia ga dem god jobberfaring og muligheten til et nytt liv. Først der nede, nå i Irland igjen.

– Jeg kan ikke se hva jeg skulle gjort hvis jeg hadde blitt her. Jeg ville ikke ha fått noe i nærheten av den erfaringen jeg fikk i Australia, sier Richard.

– Jeg måtte ha satt meg på skolebenken igjen. Jeg ville blitt satt mange år tilbake om jeg hadde vært her under krisen i Irland.