Drama i liv og på lerret

1. april gjorde Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD rent bord i suppleringsvalget i Myanmar (Burma). Snart møter landets store heltinne til sin første arbeidsdag i parlamentet. Og førstkommende fredag har filmen om hennes liv norgespremiere. Timingen var selvfølgelig nøye planlagt, forsikrer kvinnen som spiller Suu Kyi, hollywoodstjernen Michelle Yeoh, overfor Dagsavisen.

- Ja, ha ha, vi hadde selvsagt planlagt dette nøye på forhånd, sier Yeoh og ler. Før hun innrømmer at dette nok heller er snakk om en av tilfeldighetene der fiksjon tangerer virkelighet - denne gang på en positiv måte.

- Det er ganske utrolig det hele. Samme dag som vi hadde første pressekonferanse for filmen i fjor høst, slapp de ut en rekke politiske fanger. Og mens vi har promotert filmen verden rundt, har hun reist landet rundt og drevet valgkamp. Det ser virkelig ut som de er på rett spor. Jeg håper de kan få et godt demokrati, som de har jobbet for et halvt århundre.

Yeohs forvandling

«The lady», regissert av franske Luc Besson, hadde verdenspremiere rett før jul i fjor. Den forteller historien om Aung San Suu Kyis liv fra hun satt på sin fars fang som toåring om morgenen dagen da frigjøringshelten Aung San reiste til kontoret og ble drept av en rival. Til hun kom tilbake til Burma som 42-åring for å pleie sin døende mor og fikk rollen som opposisjonsleder i 1988. Og gjennom lange år i husarrest og korte perioder med frihet, fram til munkeopprøret i 2007. Der slutter filmen. Men historien fortsetter i det virkelige liv, på en måte som har forbløffet en hel verden.

- Det er veldig spennende å ha denne filmen ute nå. Den gir folk en to timers innføring i hvem denne kvinnen er, og hvorfor alle elsker henne slik, sier Yeoh.

49 år gamle Michelle Yeoh ble født inn i en kinesisk familie Malaysia og utdannet som ballettdanser i Storbritannia. Nå bor hun i Hongkong, og er mest kjent for rollene i James Bond-filmen «Tomorrow Never Dies» og kampfilmen «Snikende tiger, skjult drage» fra 2000. I «The lady» fikk hun sin største skuespillerutfordring noensinne - selv om hun slapp å sveve gjennom luften for å bedrive kampsport. Yeoh lærte seg burmesisk, gikk ned i vekt og tok til seg Suu Kyis språk, fakter og mimikk til minste detalj.

- Det var ingen snarveier. Hvert steg, hvert hår, hver flue i håret måtte bli slik det skulle være. Samtidig kunne jeg ikke bare etterape henne, det går ikke med en kvinne som har slik aura. Den eneste måten jeg kunne fylle det rommet, var ved virkelig å skjønne henne, å fylle min sjel med hennes sjel. Det tok tid, men jeg var fullstendig oppslukt, forteller Yeoh.

Møtte heltinnen

Da filmen ble påbegynt, var det ikke mulig å reise inn i Myanmar for å filme. Luc Besson dro likevel inn som turist og filmet i skjul. Etterpå ble Suu Kyis hus og flere andre historiske steder rekonstruert i Thailand. Men da Suu Kyi slapp ut av husarrest mot slutten av innspillingen, dro Michelle Yeoh til Yangon (Rangoon) på turistvisum og fikk møte henne.

- Det var et minneverdig øyeblikk. Hun har denne utrolige latteren og snillheten, hun får deg til å slappe av med en gang. Du glemmer at du sitter sammen med berømte personen.

- Har hun sett filmen selv?

- Nei, nei. Hun har sagt at hun ikke føler seg sterk nok til å se den. Personlig har jeg ikke så lyst til at hun skal se den i det hele tatt. Hun er den eneste som kjenner historien, og det er vanskelig emner der, så jeg er ikke sikker på om jeg vil minne henne på dette. Jeg lagde filmen for folk i Burma og resten av verden, slik at de skal kunne ta del i denne utrolige historien, sier Yeoh.

Suu Kyis personlige prøvelser og tap spiller en sentral rolle i filmen. Hun måtte sende fra seg ektemannen Michael Aris og de to unge sønnene Alexander og Kim da hun ble satt i husarrest. Da mannen fikk dødelig kreft noen år senere, fikk hun tilbud om å reise til Storbritannia for å pleie ham. Suu takket nei. Hun visste at hun ikke ville få vende tilbake til sitt folk om hun forlot dem.

- Suu har aldri aldri snakket om sine egne offer. Også i dag sier hun at det var et valg, at det er mange andre som har mistet mye mer. Men jeg tror at for henne er båndet til sønnene og ektemannen noe som aldri har forsvunnet og aldri vil gjøre det. Det er familiebåndene som har gitt henne styrke til å være der hun er i dag.

Oppfølger som president?

- Hvilket forhold har du selv til Aung San Suu Kyi?

- Jeg husker godt da hun fikk fredsprisen i 1991. Jeg var veldig stolt over at en asiatisk kvinne fikk prisen. Men jeg må innrømme at jeg i årene som gikk glemte henne. Hun var i husarrest, og det kom lite nyheter fra Burma. Så fikk jeg høre om dette manuskriptet for fire år siden, og heldigvis ville de ha meg til rollen!

- I Norge kjenner vi jo henne godt på grunn av fredsprisen. Men hva er ditt inntrykk, hvor berømt er hun rundt om i verden?

- I Asia er hun veldig kjent, for vi er naboer og kjenner hverandre godt. Men jeg har inntrykk av at mange glemte henne de siste årene. Så dette er et perfekt tidspunkt for å minne folk om at denne levende legenden ikke bare er et politisk ikon. Hun har slåss for demokrati, men uten å bruke vold. Hvis hennes eksempel kan få flere til å oppdage kraften i ikke-voldens vei, så er det flott for hele menneskeheten.

- Hvis du skulle spille i en oppfølger om noen år, tror du den vil handle om president Aung San Suu Kyi?

- Ha ha, det er håpet. Men det kan også bli virkelighet. Hun sier jo hun vil bli president hvis folket hennes vil. Og det ser ut som ting går i riktig retning både for henne og landet hennes nå. Jeg har et stort håp.

ivar.iversen@dagsavisen.no