Verden

Dette står på spill i det britiske valget

Hva ligger det egentlig an til i valget i Storbritannia, og hva står på spill? Dagsavisen gir deg en guide til det britiske valget og hva vi kan vente oss.

LONDON (Dagsavisen): Britene har bare kort tid igjen til å gi sin stemme i parlamentsvalget i dag. Her er noen av de sentrale spørsmålene i valget.

Når vet vi hvem som vinner?

Det er usikkert. Valglokalene stenger kl. 22 britisk tid (kl. 23 norsk tid), og da kommer en valgdagsmåling. Deretter kommer resultatene fra ulike kretser gjennom hele natten og morgenen. En klar tendens vil trolig være synlig tidlig fredag morgen, men det endelige resultatet kommer først utpå dagen fredag.

Blir valget spennende?

Det er mer spennende enn det kunne se ut til da valget ble utlyst i april – men målinger, bookmakere og eksperter peker på at regjeringspartiet De konservative ligger an til å bli størst.

I april viste målingene at Labour kunne styre mot sitt verste valgresultat siden 1983. Toryene lå rundt 20 prosentpoeng foran Labour. Siden har avstanden mellom de to minsket, og noen målinger har til og med vist dødt løp. De aller fleste målinger viser likevel at De konservative ligger klart best an. Ifølge en av de siste målingene, en ICM-måling presentert i The Guardian, leder De konservative med 12 prosentpoeng foran Labour.

Hva står på valg?

650 plasser i Underhuset, det ene kammeret i parlamentet. Overhuset består av ikke-valgte representanter, og er derfor ikke på valg.

Hvorfor holdes valget nå?

Egentlig skulle ikke neste parlamentsvalg holdes før i 2020, men statsminister Theresa May ba om og fikk parlamentets støtte til å holde nyvalg allerede nå. De konservatives solide posisjon på målingene i vinter og vår gjorde at May så en god anledning til å sikre et større flertall i parlamentet. Får hun det, vil hun stå sterkere når forhandlingene med EU om Storbritannias utmelding begynner senere denne måneden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Labour har tatt innpå – men hvor mye kan man lese ut av målingene?

Målinger har vist seg svært feilaktige tidligere, senest i valget i 2015 og ved EU-avstemningen i fjor. Målinger som viser nasjonal prosentvis oppslutning gir en indikasjon på tendensen i velgermassen, og den viser at avstanden mellom de to største partiene har minsket de siste seks ukene.

I det britiske valgsystemet skal man imidlertid være forsiktig med å lese for mye ut av slike målinger. Årsaken er at Storbritannia ikke har et proporsjonalt valgsystem som i Norge. Landet består av 650 valgkretser som alle er representert med kun én representant i Underhuset. Det betyr at kun ett parti i hver krets vinner representanten, uansett om dette partiet får 51 prosent eller 99 prosent av stemmene – «vinneren tar alt». Det som teller er altså hvor mange valgkretser, eller seter, et parti tar. Om man har jevnt god oppslutning store deler av landet, men ikke vinner mange kretser, får man få plasser i parlamentet. Spørsmålet er altså hvordan oppslutningen fordeler seg.

Hvordan slår dette systemet ut?

Det er stort sett to partier, De konservative og Labour, som kniver om makten. Mindre partier, som Liberaldemokratene og UK Independence Party, lider under at de vinner få kretser, og får relativt færre plasser i parlamentet enn oppslutningen nasjonalt skulle tilsi, fordi velgerne spres over mange kretser. Det slår derimot godt ut dersom et parti er svært konsentrert i en region. Et eksempel er Det skotske nasjonalistpartiet (SNP), som ved forrige valg fikk 56 av 59 av de skotske setene. Partiet er kun i Skottland. Selv om oppslutningen til SNP i hele Storbritannia kun var på 4.7 prosent, fikk partiet altså 56 plasser i Underhuset, mens UKIP, som fikk en nasjonal oppslutning på 12.7 prosent, fikk kun én plass i Underhuset.

Hvor står partiene nå?

For å få rent flertall i parlamentet, må man ha minst 326 plasser, altså over halvpartene av de 650 plassene i Underhuset. I dag har De konservative rent flertall med 330 plasser, mens Labour har 229. I tillegg kommer plasser til Liberaldemokratene, SNP og flere mindre partier, blant annet partier fra Wales og Nord-Irland.

Les også: Toryene sikter mot Labour-land

Hva håper partiene på, og hva er realistisk?

For at valget skal kalles en suksess for Theresa May og Det konservative partiet, bør partiet styrke sitt flertall betydelig – det var tross alt målet for May ved å be om nytt valg. Et drømmeresultat for toryene ville være å få et flertall på over 80-100 plasser. Det så en stund ut til å kunne skje, men virker mindre sannsynlig nå. Det er derimot ikke usannsynlig at De konservative øker flertallet med 50. I begge partier anses det at et flertall på mer enn 50 representanter er innenfor rekkevidde for De konservative, skriver The Guardian. En økning med mindre enn det, vil anses som et skuffende valg for May. Skulle De konservative miste flertallet, eller lande på rundt der de er i dag eller litt mer, er det en regelrett fiasko for May, som kan få store konsekvenser.

For Labour er bildet motsatt. Partiet lå katastrofalt dårlig an for få uker siden. Antallet representanter på 229 er svært dårlig til å være Labour, etter et dårlig valg i 2015. I verste fall mister Labour så mange plasser at det synker under 200. Skulle Labour klare å øke antall plasser vil det sees på som en svært god prestasjon av leder Jeremy Corbyn, siden forventningene var så lave.

Mye er åpent. Kan man likevel se en trend foran dette valget?

Det er verdt å se på ikke bare målinger, men resultatene i lokalvalgene flere steder i landet i mai. De viste en klar framgang for De konservative. En viktig tendens ser ut til å være at De konservative i stor grad ser ut til å ha bredest støtte blant arbeiderklassen – det som tradisjonelt har vært Labours solide velgerbase. Det betyr at resultatene i områder i Midt- og Nord-England kan ha stor betydning. Om toryene tar mange Labour-seter her, er det en stor seier for May. En endret tendens her så man allerede i folkeavstemningen om EU for et år siden. Svært mange Labour-seter i arbeiderklassestrøk fikk flertall for å gå ut av EU, selv om Labour-ledelsen rådet til det motsatte. Spørsmålet er om disse velgerne nå faktisk gjør hoppet til De konservative.

En ting er klasse – en annen ting er alder. For Labour vil det være viktig å få ut så mange unge velgere som mulig, siden Labour og Corbyn fenger yngre velgere langt mer enn eldre. Samtidig er eldre velgere stort sett flinkere til å stemme.

Mye tyder på at både Liberaldemokratene og UK Independence party kan ligge an til å miste velgere til De konservative.

I Skottland ser man et eget mønster. SNP, som er totalt dominerende nå, ser ut til å svekkes til fordel for De konservative. SNP kan miste mellom åtte og 15 seter til toryene, om målingene stemmer. Labour ligger derimot dårlig an i det som tidligere har vært en sikker base for partiet.

Men hva med Labour-oppsvinget – hva sier det egentlig?

Det er det store spørsmålet: vil det minkende gapet vises i resultatene? Det kommer an på hvor velgerne som nå sier at de skal stemme Labour, befinner seg. Enkelte analyser peker på at Labour og Jeremy Corbyn har styrket seg i områder og blant velgergrupper der de allerede står sterkt, som for eksempel blant en del yngre, urbane og godt utdannede velgere. Klarer ikke Labour å holde på arbeiderklassestrøkene eller vinne nye seter, ser det verre ut for Labour.

Hva hvis ingen partier får rent flertall?

Det er dette som kalles et «hung parliament». Det skjer svært sjelden i britisk politikk, men det skjedde i 2010, da De konservative og Liberaldemokratene dannet en koalisjon, som er svært uvanlig. I 2015 trodde «alle» det kom til å skje igjen, men målingene tok fullstendig feil, og De konservative fikk et rent flertall.

Om det blir et «hung parliament» er det enten en mindretallsregjering eller en koalisjonsregjering som er mulig. Det er mulig De konservative vil prøve seg på en mindretallsregjering dersom partiet blir størst, men ikke får rent flertall.

Hva betyr valget for brexit?

Planene er uansett at Storbritannia skal ut av EU, men valget kan ha en viss innvirkning på hvordan det skjer. Både toryene og Labour har sagt at folkets vilje skal adlydes, og forplikter seg til brexit. Liberaldemokratene har derimot presset på for en ny folkeavstemning basert på avtalen som framforhandles med EU.

Theresa May har sagt at hun ønsker en hard brexit, det vil si at landet også går ut av det indre markedet. Om hun mister eller svekker flertallet sitt, vil den britiske regjeringen kunne stå svakere i forhandlingene med EU.

Hvilke følger vil valget få for partiene?

Det avhenger selvsagt av resultatene, men både Theresa May og Jeremy Corbyn vil være utsatt dersom deres parti gjør det svært dårlig. Corbyn er upopulær i sin egen parlamentsgruppe, og det spekuleres i hva som vil skje dersom Labour gjør et dårlig valg. Det skal trolig mye til for at han trekker seg frivillig, men det vil øke presset og misnøyen hos de moderate sentrumsrettede innen Labour. Da kan partilederkampen dukke opp igjen.

Les også: Derfor digger hun Corbyn

Mer fra Dagsavisen