Annonse
VIKTIG: Kvinners rettigheter har fått en sentral plass i fredsavtalen i Colombia. Det er helt nødvendig, mener mange, blant annet July Fajardo. Her feirer colombianske kvinner i Bogota fredsavtalen som først ble signert i juni i år. FOTO: GUILLERMO LEGARIA/NTB SCANPIX

– Det blir ingen fred uten kvinnene

– Nobels fredspris kom nøyaktig da vi trengte den, sier kvinneaktivist July Fajardo. Hun har kjempet kvinnenes sak i fredsprosessen i Colombia.

Annonse
Verden

 

INTERVJUET

Hvem: July Samira Fajardo, sosiolog og aktivist.

Hva: Har arbeidet på grasrota for fred i Colombia i organisasjonen Corporación Humanas.

Hvorfor: I dag mottar Colombias president Juan Manuel Santos Nobels fredspris.

– Da vi vant prisen var det rett etter at et knapt flertall hadde sagt nei til fredsavtalen i folkeavstemningen. Det var et kritisk øyeblikk med mye tvil og bekymring. At vi vant prisen var både et uttrykk for internasjonal støtte og en oppmuntring til oss for å fortsette på tross av tilbakeslaget. Prisen kom nøyaktig da vi virkelig trengte den mest, sier July Samira Fajardo.

Hun er en av tusenvis av colombianere som i en årrekke har kjempet på grasrota i Colombia med mål om fred etter 50 års konflikt. I dag vil hun være på plass i Oslo rådhus for å se at president Juan Manuel Santos mottar Nobels fredspris.

– Bedre avtale

En revidert fredsavtale mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen ble ratifisert av nasjonalforsamlingen i forrige uke. Avtalen kom på plass etter intense nye forhandlingsrunder. Det måtte til etter sjokkresultatet i folkeavstemningen i oktober, der flertallet sa nei til den opprinnelige fredsavtalen.

Få dager etter folkeavstemningen kunngjorde Nobelkomiteen at president Juan Manuel Santos ville få årets pris. Santos sa han ikke ville gi opp freden, og nå er en ny avtale klar.

– Regjeringen så på alle forslagene fra fredsavtalens motstandere, lyttet til dem og dro tilbake til forhandlinger i Havanna. Resultatet ble en bedre avtale, fordi den tar hensyn til flere sider. Det gjør at denne avtalen har større legitimitet hos folket, mener July Fajardo, selv om hun mener den nye avtalen er svakere på noen punkter.

Fajardo arbeider med fred og sikkerhet for kvinner i organisasjonen Corporación Humanas, som er partner i Colombia for den norske organisasjonen FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De største ofrene

Kvinners rettigheter har fått et tydelig avtrykk i fredsavtalen i Colombia: Ingen annen fredsavtale i verden har hatt et så sterkt kvinneperspektiv. Det er også helt nødvendig for å lykkes med freden, mener July Fajardo.

– Det er ikke mulig å få fred uten kvinnene. Kvinnene er de største ofrene for konflikten i Colombia. Derfor må kvinnene også være en del av løsningen. Kvinner må anerkjennes som ofre, og våre rettigheter må bli tatt hensyn til, sier Fajardo.

– Kvinnene er overleverne, enkene, de som tapte sine kjære, sier hun.

Voldtekt og seksuelle overgrep er blitt systematisk brukt som våpen av alle parter i konflikten i flere tiår. Blant annet er voldtekt blitt brukt som et middel for å ramme motstanderen, ved å voldta konene eller døtrene til fiendene. Selv om alle krigende parter har vært involvert, har spesielt de paramilitære gruppene, som har støttet myndighetene, mange slike forbrytelser på samvittigheten, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.

Hvor mange kvinner det er snakk om, er det ingen som har tall på. Få har anmeldt overgrepene, både fordi det er skambelagt og ofrene er blitt anklaget for å være skyldige selv, og fordi det har vært livsfarlig på grunn av faren for hevn og straff.

– Hvor er kvinnene?

Lenge før fredsprosessen begynte jobbet organisasjoner på grasrota i Colombia med å snakke med kvinner som var ofre, og å ta opp dette problemet i offentligheten. Corporación Humanas er en av disse.

– Men da en fredsprosess begynte å ta form, var ikke kvinnene en del av den. Disse spørsmålene var ikke noe tema. Vi spurte: Hvor er kvinnene? Mange kvinner er ofre, men mange er også aktive menneskerettighetsforkjempere. Vi konkluderte med at etter å ha arbeidet i tre tiår på grasrota med konflikten, har vi altfor mye å bidra med til å bli utelatt fra prosessen. Vi ville at disse spørsmålene skulle være sentrale, sier Fajardo.

En rekke menneskerettighetsorganisasjoner i Colombia presset på for å få kvinneperspektivet med i fredsprosessen, med god internasjonal hjelp. Norge hadde en viktig rolle i dette, som tilrettelegger i fredsprosessen sammen med Cuba. Blant annet ble det opprettet en egen underkommisjon som kun har hatt kjønnsperspektivet på agendaen.

– Resultatet er at den ferdige fredsavtalen har kvinneperspektivet nevnt i hvert eneste punkt, sier Fajardo.

Ikke straffrihet

Et viktig tema har vært å sikre at det ikke skal gis amnesti for forbrytelser som voldtekt og seksuelle overgrep. Overgriperne skal kunne straffes. Det er blitt en del av fredsavtalen. Dette har i praksis ikke vært tilfelle så langt.

– Blant de få sakene som er blitt anmeldt, har mellom 92 og 95 prosent endt uten straff. Straffriheten er generelt høy i Colombia, men særlig i denne type saker. Mange av sakene er aldri blitt avsluttet, mange år etter anmeldelsene, sier Fajardo.

Hun håper flere vil snakke om overgrepene etter fredsavtalen.

– Vi forventer sikkerhetsgarantier for ofre som snakker om og anmelder overgrep. Men mange er ikke klare for å snakke om det, det er for mye skyldfølelse knyttet til dette, sier Fajardo, som nå er spent på om det som står på papiret faktisk blir implementert. Hun mener det første og andre året blir svært viktig.

Det vil ikke bli noen folkeavstemning om den nye avtalen, den gikk direkte til parlamentet. Fajardo synes dette lar seg forsvare.

– De folkevalgte skal representere våre interesser, vi jo har valgt dem. Så parlamentet har en juridisk rett til å godkjenne avtalen, sier hun.

Enkelte i Colombia mener president Santos ikke burde fått prisen alene, men delt den med motparten FARC.

– Men generelt tror jeg den colombianske befolkningen er positive til dette, og mener det er viktig for landet, sier July Fajardo.

– President Santos har vært klok i måten han har snakket om prisen på. Det er viktig. Han sier at det ikke er hans pris, men folkets pris, at han tar den imot på vegne av ofrene for konflikten. Dette er en pris til folket, for at vi etter så mange år med krig trodde fred var mulig.

Annonse