Derfor rakner Labour

I løpet av de siste dagene har 180.000 nye velgere registrert seg for å stemme i Labours opprivende ledervalg. Mens britenes nye konservative statsminister hevder at hun vil bekjempe Storbritannias økende sosiale forskjeller, rives det britiske arbeiderpartiet i filler av internstrid.

Én utfordrer

Owen Smith (46) er den eneste gjenværende utfordreren mot Labour-leder Jeremy Corbyn (67). Corbyn sees på som en «68-er» og en kandidat fra det ytre venstre, som norske Rødt. Journalist Michael Brøndbo, som skriver bok om Jeremy Corbyn, sier at det unike med Corbyn er at han har klart å få nesten alle fløyene i Labour mot seg. Brøndbo peker på at Owen selv har uttalt at han ønsker å framstå som like radikal, men yngre og flinkere til å gjennomføre politikk enn Corbyn.

Kampen om grasrota

Som andre sosialdemokratiske partier slites Labour mellom å skulle omfavne både arbeiderklasse og urban middelklasse, sier Brøndbo. Labour lekker til det ytterliggående høyrepartiet UKIP, men også venstresidevelgere til De grønne og skotske SNP. Med May i statsministerposisjon kan Labour tape velgere til de konservative. Dersom britisk økonomi overlever brexit og May holder løftene om bedre levekår, ligger det an til gode tider for de konservative og tøffe tider for Labour.

Storbritannia-forsker Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo mener det sosialdemokratiske prosjektet – å bygge bred koalisjon mellom klasser og utstøtte grupper, har vært særlig krevende i Storbritannia der en svekket fagbevegelse og høy politikerforakt er typiske samfunnstrekk.

– Det blir avgjørende hvem Labour skal representere. Partiet må snakke til arbeiderklassen for å vinne UKIP-velgere. Corbyn snakker som en mann av folket, men han har støttet fri bevegelse av arbeidskraft, som arbeiderklassen er imot, sier Bratberg.

Debatt om brexit-velgere

UKIP-velgerne er ofte godt voksne hvite briter med lav utdanning som før tilhørte den industrielle arbeiderklassen. Disse arbeider i servicenæringen og møter konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft. Mange av dem stemte for brexit. Labour gikk inn for å bli i EU. Labour har ikke funnet noen måte å snakke til brexit-velgerne på, mener Bratberg. Partiet må redusere avstanden mellom folk og elite som høyrepopulismen spiller på, sier han, og tror UKIP kan få grobunn framover.

Brøndbo peker på at opprøret mot Corbyn også skyldes uenighet om UKIP-velgerne. Corbyn får støtte fra UKIP-velgere på meningsmålinger for å love nasjonalt eierskap og økt offentlig investering for nye jobber, mens Corbyn-motstanderne mener han ikke kan lede partiet, er for kontroversiell og for tilknyttet London. Brøndbo mener Labour må lære seg å samarbeide internt for å unngå splittelse. Skulle én fløy bryte ut, vil det neppe gi suksess for noen av dem, tror han.