Derfor blusser volden opp på ny

Jerusalem (Dagsavisen):

Fra morgen til kveld står flere hundre muslimer ved inngangen til islams helligdom Haram al Sharif i Jerusalem, eller Tempelhøyden, slik den er kjent for jødene.

De nekter å gå inn i helligdommen – i protest mot Israel. Etter et blodig voldsepisode i forrige uke krever israelsk politi at alle muslimer som skal inn for å be må gjennom metalldetektorer og en sikkerhetsundersøkelse for å sjekke at de ikke har med seg våpen.

Flere drept

I forrige uke smuglet tre islamister halvautomatiske våpen inn, og åpnet ild mot politimennene på stedet. Angriperne, som alle var muslimske israelere, og to politimenn ble drept.

Deretter satte israelsk politi opp metalldetektorene. For muslimene er dette et forsøk på å undergrave deres kontroll over helligdommen.

Onsdag oppfordret palestinske ledere til demonstrasjoner mot Israels nye sikkerhetstiltak ved Haram al Sharif under «vredens dag». Tirsdag kveld ble 14 palestinere og to politifolk såret under sammenstøt. Natten før skal 50 palestinere ha blitt såret i sammenstøt.

– Gir ringvirkninger

Tempelhøyden er ikke større enn noen fotballbaner.

Men et dødelig angrep på et av verdens aller helligste steder kan få ringvirkninger langt utenfor Midtøsten, og skapte umiddelbart bekymring i mange hovedsteder da angrepet skjedde forrige uke.

Jordan, Saudi-Arabia, Egypt og USA er involvert i forsøkene på å roe gemyttene. Gamlebyen i Jerusalem er del av området Israel okkuperte i 1967-krigen, så palestinske ledere anerkjenner dermed ikke Israels rett til å styre over helligdommen.

– Vi fordømmer angrepet, sa Ayman Odeh, den palestinsk-israelske lederen for den såkalte Forente Listen, etter skyteangrepet.

– Men den største volden er okkupasjonen, understreket han, og siktet til Israels over 50 år lange militærkontroll over palestinske landområder.

Hellig for begge

Haram al Sharif er plassen som huser al Aqsa-moskeen, muslimenes tredje helligste sted etter Mekka og Medina. Tempelhøyden, som Haram al Sharif er kjent som i Vesten, er imidlertid også hellig for jøder. Ifølge jødisk tro, var det akkurat her bibelske Abraham og Isak ble testet av Gud. I dag styrer Israel kun den vestlige muren nedenfor Tempelhøyden, kjent som Klagemuren, og ved inngangen til den delen har metalldetektorer stått en årrekke.

Ifølge Islam, drømte profeten Mohammad at han steg opp i himmelen fra dette stedet.

Mer ekstrem språkbruk

De siste dagene har tonen forandret seg i store demonstrasjonene utenfor Haram al Sharif, der al Aqsa-moskeen og den gullfargede Klippemoskeen står. Under en protest i Jerusalems gamleby skrek demonstrantene «en million martyrer vil marsjere mot Al Aqsa». Et annet slagord var «Med blod og vår ånd skal vi redde Al Aqsa».

Guy Bechor, en israelsk ekspert på Midtøstens historie, fordømmer den ekstreme språkbruken.

– Se rundt deg i Midtøsten, så skjønner du hvorfor. En million martyrer er ikke her, det er det du har i de krigende arabiske landene, sier Bechor til Dagsavisen, og sikter til land som Syria, Irak, Jemen og Libya som ødelegges av krig.

Frykter jødisk fotfeste

Flere palestinere frykter at Israel nå vil forsøke å forandre et status quo som har eksistert siden 1967, da Øst Jerusalem ble okkupert. I et av sine første skritt etter krigen, forbød Israel jøder å be på Tempelhøyden – til tross for at dette er det helligste stedet i jødedommen – nettopp av frykt for uroligheter. Nå tror mange palestinere at statsminister Benjamin Netanyahu sakte, men sikkert, vil gi jøder et fotfeste på høyden og la dem be der.

– Al Aqsa er viktig for alle palestinere og muslimer. Vi kan ikke gå med på noe kompromiss der, for da vet du aldri hvor du ender. Et første kompromiss vil lede til nye kompromiss, sier Nabil Kukali, en forsker og ekspert på opinionsspørsmål i Palestina, til Dagsavisen.

Forskeren håper at demonstrasjonene ikke leder til mer vold.

Netanyahu under press

Statsminister Netanyahu vurderer nå å fjerne metalldetektorene etter anbefalinger fra hæren og etterretningen, som sier at en ny voldsbølge kan bryte ut. Men han er presset av Israels religiøse nasjonalister som sier at det å «gi etter for trusler om vold» kun vil invitere flere trusler i framtida.

– Israelere vil bli drept hvis vi gir etter, sier Naftali Bennett, en statsråd fra bosetterpartiet Et jødisk hjem.

Også i nyere historie har vold brutt ut ved helligdommene. I 1996, da Israel ville åpne en turisttunnel under deler av Gamlebyen, eksploderte det hele i tre dager med sammenstøt. 70 palestinere og 17 israelere mistet sine liv. I de samme dagene gravde da den muslimske Wakf-autoriteten, som styrer helligdommen, ut en underjordisk moske på Haram al-Sharif. Utgravingen førte til at arkeologisk historie fra et av verdens viktigste helligdommer endte på en søppeldynge. Deretter, i år 2000, startet den andre intifadaen, det andre palestinske opprøret, etter at daværende opposisjonsleder Ariel Sharon gikk opp på Tempelhøyden for å understreke at stedet var «hellig også for jøder». Opprøret varte i fire år, og over 3300 palestinere og over 1000 israelere ble drept.